Bystyrevedtak ble liggende, oppvekststyret ga ny ordre

Nestleder Rune Askeland (MDG) tok saken opp i forrige møte, og fikk et samlet styre (H, Ap, Frp, MDG, Sp og Rødt) med seg på å kreve en konkret plan.

Han viser til folkemeldingen fra kommunens sist presenterte levekårsundersøkelse, der tittelen er «De fleste unge har det bra i Stavanger».

– Overskriften sier lite. En må alltid ta utgangspunkt i de svakeste når ny politikk skal utformes, og vi må se hvilke konsekvenser politikken får for dem, sier Askeland.

Rammer nær én av fem

«Det anslås at mellom 15 og 20 prosent av barn i alderen 3 til 18 år i Norge har symptomer på en psykisk lidelse som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser», ifølge undersøkelsen.

– Vi må tørre å være radikale. Stavanger blir ikke en bedre by for de svakeste ved å lene seg tilbake og skryte av det som fungerer godt, sier Askeland.

Ulikt i ulike bydeler

Levekårsundersøkelsen viser også stor ulikhet i trivsel mellom bydelene.

– Det er flott at 90 prosent av elevene i Hinna bydel trives på skolen, men jeg er mer interessert i hvorfor 30 prosent av elevene på Storhaug ikke gjør det, sier Askeland.

LES OGSÅ:Store ulikheter i trivselen blant 10.-klassinger

Skal sjekkes årlig

Skolepolitikernes nye bestilling er svært konkret: 
Planen skal ha status og tiltak rettet mot barns psykiske helse.

Den må forankres i relevante fagmiljø og gjerne i samarbeid med Universitetet og Ungdoms-undersøkelsen. Planen skal rulleres årlig på bordet i kommunalstyrene for oppvekst og levekår, og skal innarbeides 
i planstrategien for nye Stavanger kommune.

– Vi må styrke innsatsen for barn og unges oppvekstvilkår. Barnehagene og skoleøkonomien må styrkes. Vi må vri pengestrømmen fra reparering, mot forebygging, sier Askeland, som også er bekymret fordi antallet barn som vokser opp i fattige familier i Stavanger stiger.

LES OGSÅ:Stavanger-skolene: Én av fem jenter har skadet seg selv

– Klar i 2020

Psykisk helseplan er – etter planen – klar i 2020.

– Det er riktig at vi ikke har utarbeidet en egen plan om psykisk helse for barn og unge i Stavanger, sier direktør Helene M. Ohm i Stavanger kommune.

Hun mener uansett arbeid med å bedre barns psykiske helse ikke er nedprioritert.

– Dette gjelder altså selve planarbeidet. Det betyr ikke at det å bedre barns psykiske helse er et nedprioritert område for Stavanger kommune, sier Ohm, som legger vekt på at både målene og tiltak er inkludert i andre planverk.

– Det gis en rekke gode tilbud, for eksempel i skolehelsetjenesten, og vi har en egen helsestasjon for ungdom fra 16 til 19 år, og fritidstilbud i bydelene og i sentrum.

– Når kan en egen plan ligge på bordet?

– I 2020. Det vil altså bli en plan for nye Stavanger kommune, sier Ohm.

Fakta:

I ungdomsundersøkelsen «Hør på meg 2016» ble over 5000 ungdommer i Stavanger spurt om blant annet helse, vennskap, skole og helse. 21 prosent av jentene – over én av fem – og 8 prosent av guttene – nær én av ti – oppgir at de har forsøkt å skade seg selv.

Da RA omtalte de høye tallene, pekte førsteamanuensis Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger på at selvskading ofte er et symptom på andre problemer, som mobbing, traumer i barndommen, aggresjon, sosial angst eller depresjoner.

«Det anslås at mellom 15 og 20 prosent av barn i alderen 3 til 18 år i Norge har symptomer på en psykisk lidelse som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Omtrent 25 prosent av disse barna vil ha vedvarende plager, med nedsatt funksjonsevne som resultat. Forebygging av psykiske lidelser blant barn og unge bør derfor være et prioriteringsområde for kommunen», heter det i kommunens åttende levekårsundersøkelse, som utføres hvert andre år, og som ble lagt fram for politikerne i vår.