Av Anders Fjelland Bentsen, Nestleder Utvalg for by- og samfunnsutvikling, Ap
I 900 år ble Stavanger bygget innenfra og ut. De siste femti har vi kastet boliger, arbeidsplasser og handel rundt om på hele Nord-Jæren. Tilfeldig og spredt, hver for seg, der det var enklest. Bilen var limet, men løsningen ikke holdbar og problemene åpenbare. Trafikkinfarkt, bompenger, klimagass og svevestøv. Det finnes ikke en eneste by i verden som har greid å komme seg ut av trafikalt kaos bare ved å bygge mer vei.
Erkjennelsen om at pendelen måtte snu, kom for mange år siden. Tross ymse tilbakeslag, har styrking av sentrum og fortetting langs kollektivaksene blitt etablert som viktige prinsipper for videre planlegging av vår by. En tettere og grønnere by for å møte klimakrisens utfordringer, og simpelthen skape mer attraktivitet. Nå skal planer bli til bygg. Det vil både overraske og provosere mange. Å bygge inne i den etablerte by vil være langt mer krevende for både utbyggere og naboer enn i den mer glisne periferien.
Å skape en bedre by er ingen enkel funksjon av utnyttelsesgrad. Men ønsker vi gateliv, puls og et mylder av tjenestetilbud innen kort avstand trenger vi å oppnå en kritisk masse mennesker, både gjennom nye arbeidsplasser og nye boliger. Skal vi gi rom for vekst, samtidig som vi tar vare på vår unike, men lite arealeffektive, trehusbebyggelse, må vi tåle å gå opp i både volum og høyde på enkelte steder i byen. Det er et perspektiv vi må ha med i diskusjonen.
Samtidig må vi høyne kravene til estetikk i det som bygges. Forventningene til arkitekturen er størst der mange ferdes og oppholder seg. Byfortettingen må derfor følges med høye standarder for både bygg og uterom. Tilpasning til omkringliggende skala og typologi blir stadig viktigere, og inne i småhusområdene skal vi trø varsomt. Smak og behag kan diskuteres, men det er unektelig slik at noen bygg framstår mer vellykkede og varige enn andre.
Arbeidet med arealdelen av kommuneplanen for Nye Stavanger er nå i gang. Som del av dette skal det også formuleres en egen arkitekturpolitikk. Målet er å få en mer helhetlig plan for hvordan arkitekturen skal bidra til å oppfylle kommunens overordnede samfunnsmål og de utfordringene som byen møter. En godt definert arkitekturpolitikk kan gjøre det enklere å sette krav, men også å gi bedre veiledning til den som skal bygge.
God arkitektur skal uttrykke felles kultur og identitet. Medvirkning fra både innbyggere og utbyggere vil være viktig når vi framover skal diskutere hvordan vi best bygger byen på stavangersk.'
LES OGSÅ: Ja til søndagen som annerledesdagen