Brukte 47,4 millioner mer til privat omsorg

Rådmannen har laget en oversikt over utgiftene til kommersielle aktører innen avlastning, heldøgnsomsorg i bolig, brukerstyrt personlig assistent, sykehjem, aldershjem, praktisk hjelp i hjemmet, omsorgsinstitusjon mot rus og private ideelle (ikke-kommersielle) sykehjem.

– Det er en kostnadsvekst innen private helse- og sosialtjenester. Den private sykehjemsdriften står for en god del av økningen, bekrefter Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, overfor RA.

Stor økning

I 2015 brukte Stavanger samlet 567,9 millioner kroner til private helse- og sosialtjenester. Dette tallet var i 2017 økt til 615,5 millioner kroner. Økningen er på 47,4 millioner kroner, eller 8,4 prosent over to år.

Fosse påpeker at endring i måten tjenestene drives og hvem som utfører dem, vil være en faktor.

– Det er for eksempel innført fritt brukervalg for personlig assistent i denne perioden, flere velger privat, personlig assistent, det slår ut på tallene.

– Er det ikke uansett en urovekkende økning i utgiftene i private tjenester? 8,4 prosent på to år er langt høyere enn den generelle lønns- og prisstigningen. Samtidig har eksempelvis kommunale sykehjem opplevd kutt?

– Det er en politisk avgjørelse at Stavanger kommune skal ha en blanding av kommunale, ideelle og kommersielle aktører innen helsesektoren. Det vil være en økning i driftsrammene som kompensasjon for pris- og lønnsveksten. Økning av utgifter til pris- og lønnsvekst vil også gjelde for kommunale sykehjem, sier Fosse.

Opp 4 prosent i sykehjem

I 2015 brukte kommunen 401 millioner kroner på private ideelle sykehjem (342,5) og kommersiell sykehjemsdrift (59,3 mill.). Tilsvarende tall i 2017-regnskapet: Totalt 417,7 mill. (357,4 mill. på ideelle og 60,3 mill. på kommersielle tjenester). Isolert for privat sykehjemsdrift er veksten 16 millioner kroner, rundt 4 prosent.

– Det er neppe en økning i utgiftene på 4 prosent for kommunale sykehjemsdrift i disse to årene?
– De tallene sitter jeg ikke på nå, og det tallet vil være avhengig av hvor mange sykehjemsplasser som drives de ulike årene, eller at det har vært andre endringer, sier Fosse.

Andre etaters hjelp

Fosse viser også til at private aktører må kalkulere inn ekstra kostnader som den kommunale helsetjenesten får fra andre etater i kommunen.

– Helsetjenesten i kommunen får for eksempel utgifter til lønnskjøring, regnskap og revisjon fra andre etater. Private aktører må kalkulere inn de overliggende kostnadene.

– Mener du som fagperson at det er en god løsning å bruke mye penger på private helsetjenester?

– Det vil jeg ikke ha noen mening om. Min jobb er å ivareta politiske vedtak og sørge for at helsetjenestene drives forsvarlig, sier kommunedirektøren. 
Utgiftene til avlasting har økt fra 17 mill. til 34,8 mill. fra 2015 til 2017, heldøgnsopphold i bolig fra 82,5 mill. til 87,4 mill. I 2015 brukte kommunen 23,3 mill. på privat, brukerstyrt assistent. I 2017 var tallet 32,5 mill.

Vil se bak tallene

Ap vil se nærmere på tallene. Høyre ser liten dramatikk i økningen i utgifter til private helse- og omsorgstjenester.

– Vi må se på alle økninger ut over regnskap, men hvis det er prekære behov som må dekkes, må vi selvsagt ha forståelse for det, sier Aps fraksjonsleder i kommunalstyret for levekår, Arnt Heikki Steinbakk.

Han vil vite mer.

– Vi vil be Rådmannen gå nærmere inn i tallene, og se hva som ligger bak økningen på for eksempel avlastning, sier Steinbakk.

Han ønsker at en større del av de private helsetjenestene utføres av ikke-kommersielle aktører, enten ideelle organisasjoner eller kommunen selv.

– Pengene bør gå til å bedre tilbudet for brukerne av tjenestene, ikke til økonomisk utbytte for private, kommersielle eiere, sier Steinbakk.

Frykter sosial dumping

Ap frykter sosial dumping og ulovlig drift, og har bedt Rådmannen se på omfanget av bruken av private omsorgsselskaper og hvor stort utbytte selskapene tok ut i 2017. Partiet spør også om de private selskapene benytter seg av konsulenter uten ordinære arbeidsforhold, og hvordan avtalene gjennomgås for å sikre at brukere får det tilbudet kommunen har betalt for.

– Kamp mot sosial dumping er viktig for Ap, og vi frykter at forholdene i bygg- og anleggsbransjen skal spre seg til helsesektoren, sier Steinbakk.

– Snur seg raskere rundt

Leder i kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten (H), registrerer økningen på 8,4 prosent, og at økningen innen det desiderte tyngste feltet, sykehjemsdrift, er på 4 prosent. Høyres fremste helsepolitiker ser ikke stor dramatikk i tallene.

– Når Stavanger kommune for eksempel bruker mer penger på private til avlastning, er grunnen at private nok er raskere til å snu seg rundt når behovene dukker opp. Kommunen med sitt byråkrati og sine regler vil bruke lengre tid, sier Reiten.

Ideologisk uenighet

Uenighet om kommersiell drift er et kjent stridsspørsmål.

– Uenigheten er til en viss grad ideologisk. Jeg har ingen tro på et kommunalt monopol.   Jeg er tilhenger av private tjenester i konkurranse med det offentlige tilbudet, ikke fordi de private tjenestene er bedre, men fordi et privat tilbud fører til at det offentlige tilbudet skjerpes, og ikke sovner hen, sier Reiten.