Bråket i breddeklubben

LEDER: På Nord-Jæren har sosiale medier, avisenes dekning og sterke personligheter økt statusen til lokalfotballen. Baksiden er at noen av de sterke personlighetene kan glemme at bredde- og lokalfotballen ikke skal ha et eliteformål, skriver redaktør Bjørn G. Sæbø.

Øverst i det nasjonale fotballhierarkiet troner klubber som Viking, Brann og Rosenborg.

Hakket under fotballmessig og økonomisk ligger Sandnes Ulf, under der igjen et finmasket regionalt nett av klubber med A-lag i tredje- og fjerdedivisjon. Noen av tredjedivisjonsklubbene kan på en god dag slå landets beste i cupen, samtidig som de av og til har enkeltspillere som blir gode eliteseriespillere.

På Nord-Jæren har sosiale medier, avisenes dekning og sterke personligheter økt statusen til lokalfotballen. Baksiden er at noen av de sterke personlighetene kan glemme at bredde- og lokalfotballen ikke skal ha et eliteformål.

Bråket i breddeklubben Vaulen handler om oppfatningen av hva klubben skal være. Lokalfotballklubbene har et A-lag for herrer og stadig oftere for kvinner, og et mylder av aldersbestemte lag.

LES OGSÅ: Fullstendig kaos i Vaulen – klubbens A-lag kan legges ned

Arbeidet disse klubbene gjør for barn og unge er uvurderlig. Breddeklubbene er sosialt lim i bydelene sine, de har muligheter for å integrere unger med en annen bakgrunn og de kan gi et sportslig tilbud helt til slutten av tenårene. Innimellom dukker det også opp stortalenter som kan gå hele veien og bli elitespillere, som Yann-Erik de Lanlay som gikk fra Vaulen via Viking til Rosenborg.

Satsing på A-lag kontra barn og ungdom er en kime til konflikt i breddeklubbene. I Vaulen har en sportsplan om å satse på et fotballakademi for klubbens yngre ført til opprør fra toppen – fra A-laget.

God satsing på yngre kan komme A-laget til gode om noen år, men i Vaulens tilfelle betyr dét at klubben skal gå fra null til tre stillinger og kvitte seg med to populære A-lagstrenere.

Amatørmessig styring i amatørklubben har også økt temperaturen på Vaulen, og spørsmålet er om modellen er til for jentene og guttene i oransje trøyer.

Bråket følges med argusøyne av andre breddeklubber, derfor må det understrekes hva breddeklubber skal være: Et fritidstilbud til gutter og jenter i nærområdet som skal spille fotball lengst mulig. Dét er viktigere enn å få fram en ny de Lanlay.