Bøndene er ikke fornøyd med tilbud på 1 milliard kroner

Regjeringen la fram sitt tilbud til bøndene en drøy uke etter at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag presenterte sitt krav. Tilbudet har en ramme på 1 milliard kroner, hvorav 670 millioner kroner går over statsbudsjettet.

– Du må tilbake til historiebøkene for å finne maken, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell.

– Tilbudet legger etter mitt syn et veldig godt grunnlag for videre jordbruksforhandlinger, sier han videre.

Men bondeorganisasjonene lot seg ikke imponere.

– Det er et svakt tilbud, konstaterer bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

– 1 milliard virker mye, men det er ikke mye når kostnadsveksten er som den er, sier småbrukarlagets leder Merete Furuberg.

LES OGSÅ: Ingen sau uten subsidier

Vil ha dobbelt så mye

Bøndene krever totalt 1,83 milliarder kroner, hvorav dobbelt så mye fra statsbudsjettet enn staten tilbyr.

Nå skal både Bartnes og Furuberg bruke helga til å bestemme seg for om de mener tilbudet er godt nok til at det er verdt å forhandle på.

– Jeg vil bli overrasket om de ikke vil forhandle, siden tilbudet er så godt og særlig på budsjett, sier Forsell til NTB. Han mener staten har strukket seg langt.

Både han og bondelederne er enige om at landbruket strever. Bøndenes utgifter til blant annet drivstoff og kraftfor øker kraftig, samtidig som prisene på kjøtt fra sau, lam og svin har falt og det er vanskelig å hente inntekter fra markedet.

Prioriterer forskjellig

Men på deres felles pressekonferanse fredag ble det nok en gang tydelig at bøndene og det Frp-styrte landbruksdepartementet har vidt forskjellig syn på både mål og virkemidler for å sikre Norge et levedyktig jordbruk.

Bøndene vil prioritere de små og mellomstore gårdene, som har de laveste inntektene. Staten vil gi mest til større bruk der det er gjort investeringer, og som har tapt mest på kostnadsøkningen og fallende priser. Det vil også være en prioritering av de yngre på bekostning av de eldre generasjonene, ifølge Forsell.

Stortinget har bestemt at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper skal minskes. Regjeringens tilbud innebærer en gjennomsnittlig inntektsøkning på 3,5 prosent. Det tilsvarer 12.600 kroner i snitt. Men innbakt i tallet ligger også at bøndene skal klare å hente økte inntekter fra markedet på 350 millioner kroner, noe Forsell mener vil være krevende å få til.

LES OGSÅ: – I snitt gikk bøndene ned 14.000 kroner i lønn etter forrige oppgjør. Hvem liker det?

– Rammestørrelsen er for liten. Det er knyttet stor usikkerhet til om det er mulig å nå 3,5 prosent i inntektsvekst, og det er spørsmål om innretning. Vi ser at staten ikke er villig til å prioritere de mindre brukene, oppsummerer Bartnes. Han konstaterer at tilbudet legges fram av en mindretallsregjering.

Dermed er muligheten åpen for bøndene kan be stortingsflertallet om hjelp.

For raust?

På Stortinget er synspunktene på tilbudet delte:

– Statens tilbud vil svekke norsk matproduksjon og ytterligere øke inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper i samfunnet, sier Geir Pollestad (Sp).

Han mener landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) fører en politikk for å sentralisere og liberalisere matproduksjonen.

– Selv om beløpene kan fremstå som høye så er det verdt å merke seg at bare kostnadsveksten i jordbruket er beregnet til 1,4 milliarder kroner, påpeker han.

Men Dales egen partifelle Morten Ørsal Johansen mener på sin side at tilbudet er for raust.

– Jeg vil vel si at statsråden har lagt seg i overkant, sier han.

– Statsråden overbyr bøndene i prioriteringen på korn, frukt, grønt og økologisk. Når han til og med overbyr bøndene, da er det raust.