Nyheter

Bokhandlerpris helt uten nynorsk

Forfattere som skriver nynorsk, kan se langt etter Bokhandlerprisen. Den har aldri gått til en nynorsk bok. I år er alle de ti nominerte bokmålsforfattere.

Denne uka deles bokhandlerprisen ut for 37. gang. Det er en av Bok-Norges store litterære priser, og deles ut av Bokhandlerforeningen på bakgrunn av innsendte stemmer fra landets bokhandlere. 558 bokhandlere er medlemmer av Bokhandlerforeningen.

Prisen har vært delt ut hvert år siden 1981, og gis til en av årets skjønnlitterære bøker inkludert barne- og ungdomslitteratur. Samtlige vinnere er bokmålsforfattere (se liste ved siden av).

Det siste tiåret har prisen blitt overrakt av sittende kulturminister. Årets pris deles ut kl. 14.00 tirsdag på Litteraturhuset i Oslo. Blant de nominerte er Jon Michelet, Lars Saabye Christensen, Per Petterson og ytterligere sju bokmålsforfattere.

Da prisen fra norske bokhandlere ble opprettet i 1948, het den «Takk for boken»-prisen. Den ble deretter delt ut i årene 1961-1969, og Tarjei Vesaas fikk prisen i 1967, som eneste nynorskforfatter, da sammen med Kristian Kristiansen. Bokhandlerprisen fant sin form og sitt navn i 1981. Etter det er vinnerlista helt uten nynorsk.

Les også: «Presens Maskin»: Språk og scifi

Åtte av 115 nominerte

I 2008 begynte Bokhandlerprisen med nominasjoner. Det første året 15 nominerte, så 10 hvert år. Blant de 115 nominerte bøkene siden 2008 er det åtte nynorsktitler av fem forfattere:

Gunnhild Øyehaug: «Vente blinke» (2008)

Maria Parr: «Tonje Glimmerdal» (2009), «Keeperen og havet» (2017)

Carl Frode Tiller: «Innsirklinger 2» (2010), «Innsirklinger 3» (2014), «Begynnelser» (2018)

Frode Grytten: «Menn som ingen treng» (2016)

Tore Renberg: «Du er så lys» (2016).

Tore Renberg vant bokhandlerprisen i 2008 med «Charlotte Isabel Hansen». I 2016 ble han igjen nominert med «Du er så lys», hvor han hadde gått over til å skrive på nynorsk. Siden har han engasjert seg i debatten om nynorskens status. Han reagerer på den manglende nynorskinnslaget blant Bokhandlerprisen

– Disse tallene speiler forestillingene bokbransjen har hatt om nynorsklitteraturen som marginal og kommersielt vanskelig. Det er beklagelig, og uriktig, sier Renberg.

– Nynorskens status i bokmarkedet har endret seg de siste årene, for eksempel med romanseriene fra Elena Ferrante og Edvard Hoem. Fordommer står for fall. Det burde få sitt avtrykk også i Bokhandlerprisen, mener Renberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Vanskelig å tro

Maria Parr fikk Brageprisen i klassen barne- og ungdomslitteratur i fjor for «Keeperen og havet», som var nominert også til Bokhandlerprisen.

– Det er vanskelig å tro at ikke flere bøker på nynorsk har vært bra nok for Bokhandlerprisen disse siste ti årene. Det tror jeg de fleste vil være enige i. Også bokhandlerne, sier Maria Parr.

– Å bli nominert til bokhandlerprisen er en synliggjøring. Jeg ble utrolig glad de to gangene bøkene mine ble nominert. Det betyr mye at de som jobber daglig med bøkene våre setter pris på dem. Og jeg synes det er vanskelig å forstå hva som er grunnen til at så mange av de dyktige nynorskskrivende kollegene mine ikke har fått oppleve det, sier Maria Parr.

– Dette vitner om ignoranse, sier Frode Grytten, som var nominert til Bokhandlerprisen i 2016.

– Diskrimineringen og marginaliseringen av nynorsk finnes ennå, og gir seg utslag som dette. Dette sier mer om Bokhandlerprisen enn om vinnerne: Det er en kommersiell pris drevet av ønsket om å selge en viss type bøker: Romaner på bokmål, mener Grytten.

– En fallitt

Forlagsdirektør Edmund Austigard i nynorskforlaget Samlaget kommer med hard kritikk av Bokhandlerprisen.

– Det er en fallitterklæring fra bokhandlerhold når en tilsynelatende systematisk styrer unna store nynorskforfattere og viktige bøker i nominasjonene og kåringene av en vinner, sier Austigard.

– Jeg ser ingen slik tendens i noen andre norske litterære priser. En kan være i tvil om bokhandelen oppfatter seg selv som formidler av hele den norske litteraturen. Vi vet nok om salgstallene på nynorsk og bokmål til å vite at det kommersielle potensialet neppe kan være et argument mot å nominere nynorsktitler, mener forlagssjefen.

– Bokhandlerprisen er et fantastisk formidlingsverktøy, og den er viktig for å stimulere til lesing. Men jeg tror ikke leserne er tjent med en praksis som ser ut til å diskvalifisere noen av de største forfatternavnene vi har. Det tjener ikke verken bokhandlerne eller prisen i lengden, sier Austigard.

– Bokhandlerprisen har ingen stolt historie når det gjelder nynorske bøker, dessverre, kommenterer Trine Stensen, direktør for Bokhandlerforeningen.

– Bokhandelen har et ansvar for å fremme all litteratur, og vi skal peke på dette ansvaret for nynorsklitteraturen overfor våre medlemmer, understreker hun.

Les også: Heidi Furre: Ei mor er fødd

Disse har vunnet Bokhandlerprisen

1981: Leif B. Lillegaard
1982: Anne Karin Elstad
1983: Herbjørg Wassmo
1984: Torill Thorstad Hauger
1985: Jo Benkow
1986: Anne-Cath. Vestly
1987: Fredrik Skagen
1988: Bjørg Vik
1989: Gunnar Staalesen
1990: Lars Saabye Christensen
1991: Roy Jacobsen
1992: Karsten Alnæs
1993: Jostein Gaarder
1994: Klaus Hagerup
1995: Anne Holt
1996: Ingvar Ambjørnsen
1997: Karin Fossum
1998: Erik Fosnes Hansen
1999: Erlend Loe
2000: Jo Nesbø
2001: Lars Saabye Christensen
2002: Åsne Seierstad
2003: Per Petterson
2004: Levi Henriksen
2005: Anne B. Ragde
2006: Erik Fosnes Hansen
2007: Jo Nesbø
2008: Tore Renberg
2009: Roy Jacobsen
2010: Jan-Erik Fjell
2011: Jørn Lier Horst
2012: Per Petterson
2013: Cecilie Enger
2014: Lars Mytting
2015: Maja Lunde
2016: Vigdis Hjorth
2017: Helga Flatland

Mer fra Dagsavisen