Bokbransjen på jakt etter tiltak for å vinne tilbake unge voksne

Aldersgruppen 25–39 år leser like mye for barna som før, men kutter oftere ut lesingen selv. Nå vil bokbransjen finne tiltak for å vinne dem tilbake.

Rogalandsavis

Andelen av befolkningen som leser, har vært nærmest uendret de siste 15 årene.

– I Norge leser fortsatt omtrent en like stor andel av befolkningen bøker. Cirka 90 prosent oppgir at de leser minst én bok i året. Men det vi ser klart, er at det i aldersgruppen 25–39 år har vært en nedgang over flere år, sier Forleggerforeningens administrerende direktør Kristenn Einarsson.

De siste årene har det også vært en tendens til en nedgang i aldersgruppen 40–59 år.

Tallene går fram av Forleggerforeningens årlige leseundersøkelse, som ble offentliggjort tidligere i år.

Vil gjerne lese mer

Forleggerforeningen har gjort en tilleggsundersøkelse i aldersgruppen 25–39 år. Den viser at 41 prosent av de spurte oppgir at de leser færre bøker enn tidligere, mens 16 prosent oppgir at de leser mer enn tidligere.

– Det er ingen forskjell mellom kjønnene, men det er en overrepresentasjon av dem med høy utdanning, ledende stillinger og høy inntekt blant dem som oppgir at de leser færre bøker enn tidligere, sier Einarsson.

Mangel på tid er begrunnelsen som oftest blir oppgitt for å lese mindre. Bruker mer tid foran TV-skjerm og på sosiale medier kommer også høyt opp på listen.

Minner om 90-tallet

66 prosent av de spurte oppgir at de ønsker å lese flere bøker. Dette ønsker Forleggerforeningen nå å gripe fatt i, og vurderer å sette i gang med kvalitative undersøkelser, som gruppesamtaler.

– Men først må vi finne noen tiltak vi ønsker å teste ut overfor denne målgruppen, sier Kristenn Einarsson.

Også en fersk tysk undersøkelse gjort blant bokkjøpere viser noe av det samme som i Norge. I Tyskland har bokkjøpet i aldersgruppen 25–39 år falt med 30 prosent de siste årene. Tyskerne har gått dypere ned i tallene og funnet ut at bokkjøperne gjerne vil lese mer, men at sosiale medier og den økte tilgjengeligheten på TV og filmer tar mer og mer tid.

Einarsson sier dagens situasjon minner om sent 1990-tall, da det var flere år med nedgang i boksalget.

– Det skjedde etter at det ble frislipp av TV-kanaler, noe som tok tid fra boklesing. Utfordringene er større nå, men vi er nødt til å se hva vi kan gjøre for å hjelpe folk å finne tid til å koble av med en bok, og velge en ny bok når de har lest den forrige. Vi må gjøre boka mer synlig. Om da folk velger å lese på papir eller digital, er ikke så viktig, men at de leser, sier Einarsson.

Stabil omsetning

De siste ti årene har boksalget her i Norge vært stabilt, med en verdi på rundt 6 milliarder kroner i året.

– I samme periode er det sendt ut flere eksemplarer til leserne. Samtidig har kostnadene gått opp, og forlagene har måttet effektivisere. Ikke minst har digitalisering vært til god hjelp, sier Kristenn Einarsson.

Han vil ikke være med på at det er krise i bokbransjen.

– Forlagene har klart å beholde sin kjernekompetanse, nye stemmer debuterer og forfatterskap utvikles godt. Det er ingen krise, men en kraftig nedgang i omsetningen kan jo endre dette, sier Forleggerforeningens direktør.