Blir det han som leder Sverige?

Lederen for det største partiet i den borgerlige høyresiden, Moderaterna, står klar til å ta over makta også om de borgerlige skulle bli mindre enn de rødgrønne etter valget 9. september.

– Vi skal sørge for at Stefan Löfven og denne regjeringen tvinges til å gå av etter neste valg. Det er et veldig bra startpunkt, sa Kristersson til Expressen da han nettopp hadde tatt over lederjobben i partiet i fjor høst.

Moderaterna er det største partiet i den blå, borgerlige blokken som kalles Alliansen. Alliansen hadde makten fra 2006 til 2014 under Fredrik Reinfeldts ledelse, men tapte for Löfvens rødgrønne regjering for fire år siden.

Det er fullstendig usikkert om Stefan Löfven fortsetter som statsminister i Sverige.FOTO: NTB SCANPIX

Endret syn på samarbeid

Drøye to uker før valget er situasjonen svært uoversiktlig i det svenske partilandskapet. Meningsmålingene viser i øyeblikket et knapt overtak til den rødgrønne blokken.

Men begge de to tradisjonelle blokkene krymper kraftig fra sist valg. Forklaringen ligger i det ruvende Sverigedemokraterna som kniver med Moderaterna om å bli Sveriges nest største parti, med en oppslutning rundt 20 prosent.

Fram til nå har de andre partiene vært enige om å stenge Sverigedemokraterna ute fra politikken. Kristersson har understreket at han ikke vil samarbeide med partiet etter dette valget heller, men partiet er splittet i spørsmålet. Ute i Sveriges kommuner er det skjedd et skifte i synet på høyrepopulistene og hvorvidt det går an å styre med dem for å få makt.

Sverigedemokraterna ligger særlig godt an i Skåne, og lokale Moderat-ledere bekreftet overfor Aftonbladet tidligere i sommer at deres dør står åpen for å prate med alle partier om det er det som skal til for å vinne makta fra de rødgrønne.

Les også: Brexit-trøbbel kan koste dyrt (DA+)

Plutselig leder

– Jeg synes ikke vi skal bygge makten på Sverigedemokraternas nykker og oppfatninger, sier Kristersson til Aftonbladet.

Men dersom ambisjonene om å fjerne Löfven skal bli virkelighet, er Kristersson helt avhengig av å få Sverigedemokraternas støtte.

Det var dette spørsmålet som brakte Kristersson til toppen i partiet. Han ble plutselig partileder i oktober i fjor da Anna Kinberg Batra trakk seg etter en storm av kritikk for å ha åpnet for samtaler med nettopp Sverigedemokraterna på nasjonalt nivå i Riksdagen.

Under Batra stupte Moderaternas oppslutning, men etter at Kristersson overtok har den igjen klatret.

Les også: Löfvens dype fall (DA+)

Innvandring viktigst

Moderaterna går til valg på å danne regjering med Alliansen, som består av de fire borgerlige partiene Moderaterna, Centern, Liberalerna og Kristdemokraterna. Ulf Kristersson er blokkens statsministerkandidat.

Han har utpekt innvandring og integrering som hovedsak i valgkampen. I et intervju med den britiske avisen Financial Times nylig slo Kristersson fast at bilbranner, mordbranner og flere skyte-oppgjør i Sverige de siste årene, er en like stor krise som finanskrisen i Sverige på 1990-tallet. Krisen førte til at flere banker gikk konkurs, det ble massearbeidsledighet og boligprisene stupte.

Nå har svenskene mistet tilliten til staten på grunn av 20 år med mislykket integrasjonspolitikk, ifølge Kristersson.

– Det er vanskelig fordi det ikke handler om økonomi eller penger denne gangen. Tilliten til de politiske partiene og at politikken kan håndtere det er mindre nå enn den var under krisen på 90-tallet, sier Kristersson til Financial Times.

Les også: Donald Trump: – Det burde være forbudt å tyste

Moderaternas valgprogram lover 10.000 flere politibetjenter og å avskaffe strafferabatten for unge forbrytere mellom 18 og 21 år.

Alliansens svar på å bedre integreringen er å tilby startjobber til innvandrere med lavere lønn. Alliansen går også inn for å kutte i arbeidsledighetstrygden, de vil legge ned arbeidsformidlingen og de vil kutte i inntektsskatten.

Kristersson er utdannet siviløkonom fra Uppsala universitet. Han møtte kona si, Birgitta Ed, som 20-åring i Moderaternas ungdomsparti på midten av 1980-tallet. De har tre døtre som er adoptert fra Kina.

Les også: Kommentar: «Amerika slår tilbake»