Berta Cáceres ble drept. Datteren tar kampen videre

– Samtidig som vi er redde, er vi også veldig sinte. Vi har et veldig behov for å få verdigheten tilbake til vårt folk, forteller Bertha Isabel Zuniga Cáceres (28).

For tre år siden ble Berta Cáceres drept fordi hun forsøkte å stanse et damprosjekt. Nå kjemper datteren den samme kampen som kostet moren hennes livet.

Bertha Isabel Zuniga Cáceres fortsetter der moren slapp i kampen for miljøet og menneskerettighetene. Foto: Åsne Gullikstad

– Det er livet mitt

De hadde fryktet det kunne skje. Berta Cáceres hadde anmeldt 33 trusler om drap, forfølgelser og angrep. En gang hadde hun blitt skutt på da hun var på vei inn i et område som sto i en hard kamp, forteller datteren. Cáceres ledet en organisasjon for lenka-urfolket i Honduras, COPINH.

I mars 2016 ble hun skutt og drept i sitt eget hjem. Tilbake satt mann og fire barn.

– Rett etter drapet var det et forferdelig klima. Vi følte på frykten, og det var en vanskelig tid, forteller Bertha Isabel Zuniga Cáceres, som nylig var i Oslo på besøk hos Norsk Folkehjelp.

Det var likevel til slutt ingen tvil om at hun måtte fortsette der moren slapp.

– Jeg har vokst opp med dette. Det er en del av meg, det er livet mitt. Det ville vært veldig unaturlig ikke å fortsette kampen, sier hun.

Også andre i COPINH har mistet sine kjære.

– Vi jobber sammen for de sakene vi står for, og det gjør oss sterkere. Det handler om retten til jord og å stå imot storselskapers ran av naturressursene der vi bor.

Les også: Broren og svigerinnen ble drept - hun fortsetter kampen

Farlig

Hver eneste uke i fjor ble det drept fire miljøaktivister globalt, ifølge FNs generalsekretær António Guterres. De fleste av dem var urfolk.

Honduras er et av verdens farligste land å drive miljø- og menneskerettighetsaktivisme i. Senest nå i mars ble to medlemmer av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon MADJ skutt og drept. De tilhørte et lokalsamfunn som i lang tid har kjempet for å beskytte skogen.

Generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp er bekymret.

– Nesten all form for politisk motstand blir møtt med trusler, trakassering, straffeforfølgning eller vold, sa generalsekretær Henriette Killi Westhrin i en uttalelse tidligere i mars.

Truer

Også Bertha Isabel Zuniga Cáceres forteller om trusler og hindre.

– Det er svært vanskelig. Når selskapene opplever motstand blir de redde for å tape penger. De prøver å kjøpe opp lokale krefter, for eksempel lokalpolitikere. Det er også en tett allianse mellom eliten i landet og disse selskapene, hevder Cáceres.

Aktivistene opplever også en hatkampanje der de blir framstilt som kriminelle.

– Vi blir beskyldt for å drive med narkotikatrafikk og for å være «imot utvikling». I tillegg truer selskapene lokale ledere som står imot. De sender sikkerhetsstyrker etter lokalbefolkningen, det kan være både politi og militæret, men også private sikkerhetsstyrker. Av og til ender det med drap, sier hun.

Organisasjonen COPINH driver en rekke servicetjenester for folk, og jobber direkte med lokalsamfunn som er rammet av prosjekter som utnytter naturressursene. De gir juridisk hjelp til lokalbefolkningen, blant annet ved å sende inn klager for lokalsamfunn som ikke er blitt hørt. De kurser også lokalbefolkningen i hva slags konsekvenser ulike utvinningsprosjekt vil ha lokalt.

Les også: Miljøkamp på liv og død

Dømt

På grunn av de mange truslene moren hadde mottatt, hadde den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen gjort et vedtak om at hun skulle få beskyttelsestiltak, og at staten var nødt til å følge opp dette.

– Men sikkerhetsdepartementet sa hun overdrev, og ga henne bare en minstestandard av sikkerhetstiltak. En av de mange rettsprosessene vi har vært i er mot sikkerhetsdepartementet, fordi de ikke fulgte opp sikkerhetsvedtaket. Men anmeldelsen mot departementet er bare blitt lagt i en skuff, forteller Cáceres.

Sju menn er dømt for drapet på moren. Retten slo fast at drapet ble beordret av damselskapet Desa, ifølge The Guardian.

Familien mener imidlertid de virkelige bakmennene ikke er tatt.

– De øverste i kommandolinjen er ikke blitt tatt, mener Cáceres, og nevner en mektig familie som er aksjeeiere i selskapet.

Sterkt press

Til tross for at aktivismen fortsatt er livsfarlig mener Cáceres at drapet mot moren har fått konsekvenser.

– All solidariteten folk har vist etter at moren min ble drept har presset myndighetene i Honduras veldig sterkt, så vi ser at det virker. De vet at man ikke bare kan drepe oss fritt. Det er vanskeligere for dem å utsette oss for vold, fordi de vet at det kommer internasjonale reaksjoner, og at det setter dem i et veldig negativt lys når de bryter menneskerettigheter og utøver vold mot egen befolkning.

Les også: Aktivister frykter for livet