Nyheter

Berit Kjøll er blitt fremstilt som en vestkantjåle med seiling, jakt og sprangridnidning som hobby

Men understreker at hun er en enkel bondesjel.

Bilde 1 av 2

På et iskaldt, upersonlig møterom i Idrettens Hus på Ullevaal stadion satt Berit Kjøll. Klokka var 08.00 og fanden hadde knapt rukket få på seg skoene før hun stakk føttene i sine marineblå pumps denne morgenen. Iført ny lyseblå skjorte med OL-logo, hvit genser slengt over skuldrene og med fjellbrun hud satt hun og ventet. På Dagsavisen. Som nyvalgt idrettspresident har det kokt rundt henne de siste ukene. Men det merkes ikke, hun starter med å beklage:

– Jeg er fryktelig lei meg for at det ble litt rot med møteprotokollen, det var overhodet ikke meningen.

Men, la oss ta alt fra begynnelsen.

Berit og jeg går way back, som det heter. For 20 år siden hadde vi en portrettintervju-avtale på Gardermoen under åpningen av Flytoget. Da kokte det også. Kjøll kom tre timer for sent til intervjuet og kvitterte med å sende fotografen ut etter kaffe og baguett. Spol fram til tirsdag forrige uke. Da sto Dagsavisens team i en ubetjent resepsjon hos Huawei på Telenor, og fikk vite at avtalen vi hadde med Kjøll var blitt avlyst. Av noen. Ingen visste hvem. Et nytt møte ble tilbudt. Det er vanskelig å ikke ta det personlig. Men i sjenerøsitetens navn lot vi fortid være fortid og takket ja til det nye tilbudet. Og fikk til svar at hun ville ha spørsmålene på forhånd. Og presiseringer om hva hun ville snakke om. – Det går ikke, svarte vi. Og der sto saken foran vårt møte.

Les hele portrettet fra 1998: Berit Kjøll i 1998: – Jeg er ikke sånn som skal vinne alt, alltid

– Hva tenker du om å bli kalt «flink pike»?

– Jeg synes alle må få betegne meg slik de vil, jeg bryr meg svært lite om det. Jeg vet hva jeg står for, hva jeg har fått til og hva jeg driver med, sier Kjøll. Og smiler som om hun nettopp hadde spist en flink pike til frokost. Harvard-utdannede Kjøll har tross alt gått fra toppjobb til toppjobb i flere tiår. Tusenfryd, Flytoget og Turistforeningen. Ifølge seg selv har hun skapt vekst og vill begeistring gjennom flere tiår i nærlingslivet, og såkalte «flinke piker» brenner ut lenge før det.

– Men mange syns den seiersdansen din var too much, at det så mer ut som du hadde vunnet i lotto?

– Det var ektefølt glede. Jeg hadde jobbet hardt og systematisk for å nå fram i en veldig knapp periode på tre og en halv uke og fikk til noe mange i ettertid mente var umulig. Så det var min umiddelbare reaksjon, verken mer eller mindre. Og det var ekte idrettsglede, det tror jeg hele Norge forstår. Vi liker når folk vinner.

Les også: Stensbøl om valget av Kjøll: – Går seg vill i idrettens verdigrunnlag

Etter at nyheten sprakk om at Kjøll hadde brukt kommunikasjonsselskapet Zynk for å bli valgt som ny idrettspresident, og at Håndballforbundet hadde plukket opp regningen, har det kokt rundt dama. Ballet skal ha kostet 85.000 kroner – peanuts sier næringslivsfolk. Uansett, resultatet var at Kjøll snappet seieren foran nesa på Sven Mollekleiv. Nå er ikke bruk av PR-byråer oppsiktsvekkende, i næringslivet er det er vanlig. Det som fikk folk til å reagere var at Kjøll ikke opplyste om det underveis, i en organisasjon der manglende åpenhet har vært ett av de største problemene. I ettertid har hun måttet gjøre rede for seg, men nå syns hun at det er nok.

– Det er ikke et tema jeg vil kommentere, sier hun kjapt.

– Men er det kontroversielt å bruke PR-byråer?

– Du, jeg har mye mer lyst til å snakke om styrelederrollen i Turistforeningen og alt vi fikk til der, sier Kjøll. Brått skjønner jeg hvordan spinnakeren til den seileglade dama har det på åpent hav, dette store, trekantede seilet som kues og snus i medvind for å gi kapteinen større fart i den retningen hun vil.

– I Turistforeningen er det 57 selvstendige foreninger, og det å få alle til å sikte mot felles mål var veldig givende. Det resulterte i at friluftslivet og Den Norske Turistforening aldri har stått sterkere enn den gjør i dag.

Les også: Ikke min president

– Hvorfor var du så keen på jobben som idrettspresident?

– Jeg tror at jeg gjennom min mangeårige erfaring fra næringslivet og organisasjonslivet kan bruke mitt lederskap og min gjennomføringskraft til noe som gir mening og gjør en forskjell. Det var drivkraften til at jeg hadde lyst til å si ja til å bli nominert og utfordre. Jeg har et brennende engasjement for noe som betyr noe for samfunnet. Og idretten betyr noe for alle. Å få lov til å lede, sammen med et kompetent styre, alle de tusenvis av frivillige, og alle som jobber i organisasjonen, i særforbund, klubber, på grasrota, i lokallag, idrettsråd og idrettskretser, bredde og topp – er noe jeg gløder for. Og jeg tror jeg kan gjøre en forskjell.

Idrettsstyret er blitt kritisert for en sløsete og dekadent pengebruk. Og manglende åpenhet.

– Har du som endrings-leder tenkt å rydde opp i dette?

– Jeg opplever at det styret som gikk av nå nylig har ryddet godt opp i mye av det som har vært høyt på agendaen med negativt fortegn. Vi i det nye styret har kommet til dekket bord.

– Din forgjenger Tom Tvedt fikk mye kritikk?

– Ja. Og mye av kritikken oppleves som ubetrettiget. Men nå ser vi framover og det nye idrettstyret har mange nye ansikter. Vi skal ha vårt første styremøte i Stavanger i slutten av måneden. Da blir det viktig å gå gjennom alle de strategiske beslutningene og vedtakene som ble fattet på Idrettstinget. Der vedtok man langtidsplanen «Idretten vil», som definerer fire hovedområder: livslang idrett, aktivitet i idrettslag, anlegg og toppidretten. De 4 hovedpilarene, i tillegg til de nye verdiene; ambisiøs, ærlig, inkluderende og leken, er det vesentlig at alle i idrettsbevegelsen får et godt eierskap til, for de skal være styrende i årene framover.

Les også: – Skulle Berit Kjøll betalt dette selv?

– Konkret hvilke oppgaver kommer du til å ta fatt på først?

– Det er ikke én ting jeg kommer til å gripe fatt i, men helheten. Det som også er uttalt, både fra kulturministeren og i våre dokumenter og vårt samfunnsoppdrag, er at alle skal med. Det er viktig med tanke på økonomi og andre barrierer, inkludering og integrering. Det finnes ingen bedre arena enn idretten når det gjelder å føle at man hører til i dette flotte samfunnet vårt, sier hun, og fortsetter.

– Også i forhold til den internasjonale arena så kan vi gjennom våre mer enn 320 internasjonale representanter i styrer og utvalg være med å sette nye standarder. Dette blir også et viktig arbeid framover.

– Du sier du har gjennomføringskraft. Fortell meg hemmeligheten.

– Som leder er jeg tydelig, jeg skal tydeliggjøre mål og motivere, sørge for at alle forstår dels hvor vi er, og hvor vi skal. Jeg har sagt med snert og humor tidligere at vi kvinner er flinkere til å vite hvor vi er før vi definerer hvor vi skal, mens gutta ofte vet hvor de skal og da er det ikke så viktig å vite hvor man er. Jeg pleier sitere Andy Capp: «Alle med samma drakt skal spelle mot samma mål».

– Det er alltid noen som er uenige og ikke spiller på lag, hva gjør du med dem?

– Jeg har ofte sagt at det er frivillig å være med på laget.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Positivitet, energi og drivkraft er næringslivets fyndord. Den unge Berit Kjøll hadde ikke før satt foten i yrkeslivet før det tok fyr i ambisjonene.

– Tidlig i karrieren jobbet du i noe som het Club 33 ...

– Jeg var reiseleder. Så ble jeg plassjef etter en sesong, sier hun. Er helt tydelig ikke spesielt interessert i å snakke om såkalt gamle dager.

– Jeg fikk lederansvar i ung alder, sier hun. Ferdig med det, liksom. En ubeskjeden toppleder som har bestemt seg for å styre samtalen, og feier bort spørsmål hun ikke liker, synes er håpløse eller irrelevante er dårlig grunnlag for et portrettintervju. Vi aner at dette vil gå trått, men prøver oss likevel:

– Visste du tidlig i karrieren at du ville bli leder?

– Nei, det vet man aldri.

– Hva var det du hadde lyst til å bli, da?

– Jeg fikk ansvar. Og tok ansvar.

– Ja, og så ...?

– Og så har nye ting kommet min vei, uten at jeg har bedt om det. Og jeg har tatt utfordringene. Forresten, det er noe jeg sier til alle: sats på ungdommen. Gi ungdommen ansvar, gjerne et større ansvar enn du tror de greier. Det bringer meg over på noe vi vedtok på Idrettstinget nå i mai, at i alle styrer, særforbund og idrettskretser skal det sitte en ungdomsrepresentant. Jeg ser et stort potensial i at ungdomsrepresentantene kan være våre endringsagenter i forhold til både utvikling og modernisering, samt at vi får den dynamikken og alt det positive som ungdommen bringer til bords. Dette erfarte jeg også i Turistforeningen. Ungdommens glød og engasjement skal vi voksne la smitte over på oss. I tillegg er den yngre garde svært opptatte av klima, miljø og bærekraft og ikke minst digitalisering, og dette vil komme idrettsbevegelsen til gode.

– Apropos alder så er din alder ofte et tema som blir brakt på banen, er det en ulempe å være 60 pluss i lederbransjen?

– Nei. Alder har sjelden vært et tema for meg. Alder er et tall, det som teller er hvilket engasjement og energi du har, og hvor du er i forhold til sultenhet.

– Preller det folk sier lett av deg?

– Ja, heldigvis. Skulle man gått rundt og vært hårsår for alt så hadde det blitt håpløst. Vi er alle forskjellige, og av og til kan man virkelig undre på ting, men jeg er god på å legge det vekk.

– Du har fått mye støtte også, det har ikke bare vært negativ kritikk?

– Først må jeg si at jeg ikke kjenner meg igjen i deler av kritikken og kommentarene jeg er gjort kjent med. I all hovedsak har jeg opplevd overveldende mye støtte og positive tilbakemeldinger på at jeg ble valgt. Denne positiviteten har jeg møtt fra idretten, politikerne, ja fra hele Norges land, og det har vært utrolig inspirerende og overveldende. Og det har virkelig strømmet på i alle mulige sosiale medier, fra Facebook, Insta, WeChat, WhatsApp og Messenger. Jeg har ikke rukket å få takket alle som har sendt hyggelige hilsener, så dette beklager jeg.

Les også: – Når du hører musikk som får håra til å reise seg ... Da får du et minutt ekstra å leve

Berit Kjøll. Økonom og bedriftsleder. I 2019 ble hun valgt som president i Norges idrettsforbund. Idrettens Hus.

Foto: Mimsy Møller

Hvem har ikke skutt en fasan i ny og ne? Berit Kjøll smiler oppgitt. Insisterer på at medias ensidige karakteristikk av henne som en vestkantjåle med seiling, jakt og sprangridning som fritidsaktiviteter er sterkt overdrevet.

– Jeg vet hva jeg er opptatt av, jeg vet hva grasrota er opptatt av. Selv kommer jeg fra en gård i Borre i Vestfold, en tjukk bondeslekt med foreldre som begynte med ingenting og jobbet seg oppover. Jeg begynte jeg også, med to tomme hender og jobbet meg oppover. Hva er galt med det?

– Du lever et privilegert liv? Å bo på Nesøya er bedre enn mange andre steder jeg kan nevne ...

– Man må bo et sted. Nå bor jeg i Asker. Om jeg hadde bodd i Oslo, Nittedalen, Førde, Myken eller Østerdalen – man må jo komme fra et sted? Alt må være ålreit. Så jeg syns forhåndsdømmingen er underlig, sier hun og legger til:

– Ut fra mitt ståsted har jeg hatt en glede i å ta tak i lederutfordringer. Og det har ikke vært en bevisst søken etter penger og makt. Veien har blitt til mens jeg har gått. Det kjennes utrolig positivt.

– Tenker du på deg selv som folkelig?

– Ja, jeg gjør det. Men hva er folkelig? Ta Turistforeningen, der er det folk med ett felles mål, nemlig friluftsliv. Det blir det samme med idretten. Der handler det ikke om hvor du kommer fra, eller hvilken inntekt du har, eller hvem du er. Alle har bare genuint lyst til å bidra frivillig, jobbe med noe som er større enn seg selv. Og det er dette jeg har drevet med. Er det folkelig, eller ikke? Så kan du selvsagt spørre: hvor bor du, hva tjener du, alle disse tingene.

– Men du har posisjon, privilegier og makt, alt det som kjennetegner eliten?

– Jeg kan godt ha litt snobbete vaner. Men det går ikke utover noen andre enn meg selv. Skjønner? Jeg har også mange interesser som jeg tror de fleste opplever som høyst jordnære. Og jeg trives kjempegodt i alle lag. Nå gleder jeg meg til søndag, for da skal jeg ut på et stort arrangement hos Sagene Idrettsforening. Å være ute, treffe folk der hvor aktiviteten skjer, det gjør meg glad.

– Så du skal ikke på fasanjakt, da?

– Du, det der er så tullete. Jeg har gjort det noen ganger, men det er da ikke det jeg driver med! Jeg er glad i å gå i fjellet, elsker å gå fra hytte til hytte i gamle klær, slite, svette. Men helst slippe å bo i dobbeltseng med en fremmed ...

– Nu vel ...

– Ha ha ha, ja, der er du, det kunne kanskje du tenke deg? ler hun rått. – Men, skjønner du? Jeg er nedpå så det holder.

– Men er det moralsk mer høyverdig å være så folkelig? Er det en skam å ha råd til strandlinje og fasan?

– Hadde du sjekket ut meg i flere miljøer så hadde du fått vite at «hun er en jordnær, likandes, enkel person». Jeg er en bondesjel.

– Hvorfor er vi så opptatte av å være folkelige at selv Kongen må være folkelig?

– Det er en del av vårt verdigrunnlag. Og det er dette som er noe av det fineste med å være idrettspresident. Å være med på å sikre at vårt verdigrunnlag, formidlet gjennom idretten, står enda sterkere i samfunnet. Å få alle med.

– Idrett er også konkurranse, hvordan står det til med konkurranseinstinktet ditt?

– Det så du vel her forleden på Idrettstinget, ler hun og sikter til den tidligere nevnte lottomillionær-dansen.

– Alle liker å feire. Personlig har jeg aldri vært noe konkurransemenneske, jeg har drevet med breddeidrett hele livet.

– Men som toppleder i næringslivet har du vel måttet like å konkurrere?

– Ja, du ønsker jo å nå mål, levere resultater. Det er en del av moroa. Men, det betyr ikke at det er makten som driver meg. Jeg har likt å være med og sette agendaen gjennom ledelse. Og å feire seiere, det håper jeg at alle gjør. Glede og positivitet, engasjement og energi er bra for folk.

Kjøll har gjennom hele karrieren latt seg inspirere av prestasjons- og verdibasert ledelse. De siste åtte år har hun jobbet i mobilgiganten Huawei og rapportert til kinesiske ledere i Norge. I et intervju i Dagens Perspektiv har hun sagt at mistanken om at selskapet kan komme til å lekke sensitiv informasjon til kinesiske myndigheter har vært en stor belastning for selskapet.

– Vil du si du kom deg ut i grevens tid?

– Nei, jeg har hele tiden vært på forretningsarenaen i Norge. Så all støyen på den politiske arenaen har ikke vært mitt anliggende.

– Men er det ikke nettopp dette som har gått hånd i hånd i Huawei, at det ryktes å være et Beijing-styrt selskap som mange mistenker for å være en forlenget arm for kinesisk etterretning?

– Det har vært interessant å få være med på forretningssiden i en av verdens største teknologibedrifter, og i de åtte årene jeg har jobbet der opplevde jeg at alt vi leverte var skikkelig kvalitet. Ellers hadde vi ikke hatt verdens 45 største telekomselskaper som kunder. Jeg hadde aldri jobbet der om jeg følte at det vi drev med ikke var hel ved. Det er frykten for framtida og hva 5G bringer inn av muligheter som nå har skapt den situasjonen selskapet er i.

– Hva er den morsomste jobben du har hatt?

– Om du utfordrer meg på å trekke fram én enkelt jobb på businessiden, så vil jeg trekke fram Flytoget. Ett av Norges sterkeste merkevarer.

Og der var sirkelen sluttet. Brått er jeg hensatt til oktober 1998 da vi ventet på Kjøll på Gardermoen. I tre timer.

– Der var det også utrolig turbulent den første tida. Men, å være med å lede Flytoget fra NSB Gardermobanen med Rhoca-Gil, Økokrim, Romeriksporten, 600 boliger på Hellerudsletta som var skakke på grunn av setningsskader, milliardoverskridelser, eierskap ut av NSB og hele den reisen – ja det er noe jeg ser tilbake på med enorm glede og stolthet.

Endelig skal Dagsavisen gå. Og det er lite som kan måle seg med gleden over gjester som drar hjem. Kjøll benytter anledningen til litt ekstra input på veien ned til resepsjonen. Hun ramser opp i fleng:

– Kajakkdame, klatring, langrenn, tindebestiger, Romsdalshorn, Store Skagastølstind, Stetind, med flere, alpint, toppturer, alt dette driver jeg med. Og så valgte media å fokusere på seiling og ridning? Det er bredden jeg er opptatt av! Nå skal jeg på NM-veka, vet du hva det er? sier hun og kommer med en harang som dessverre drukner i lyden fra Mimsy Møllers kamera.

– Forresten starter jeg hver dag med et morgenbad. Isbader også.

– Fra egen strand, da?

– Nei nå gir du deg! Takk for nå.

Hånden er brun og slank. Håndtrykket kunne tilhørt en tungvektsbokser.

– For et hyggelig intervju!

– Takk selv. Det hadde vært enda hyggeligere om du ville svart på alle spørsmålene mine.

– PR-rådgiverne mener du? Nei. Nei nei nei.

– Er det et råd du har fått av PR-rådgiverne?

Nå kommer latteren igjen. Den runger i resepsjonen på Ullevaal stadion, som budbringer om en ny tid:

– Å nei du. Det har jeg funnet på helt selv. Ferdig!

Mer fra Dagsavisen