Bergensk siddis

Ingveig Tveranger er bergenser biologisk sett, men har levd de siste 17 årene som siddis. Etter en lang periode i NRK er hun nå frilanser, og trives med det.

- Det er jo usikkert hva jeg skal gjøre når årets Gladmat er slutt, sier hun.

- Men det er helt i orden. Det er jo spennende med litt uforutsigbarhet i livet.

Tveranger driver nemlig med matrelatert kommunikasjonsarbeid for presse, og innehar den noe diffuse tittelen kommunikasjonsansvarlig.

De siste dagene har hun jobbet i Kulinariske Stavanger 08, og snart begynner innspurten med Gladmat 08, hvor hun skal drive med omtrent det samme.

Matprat

Nå jobber altså Tveranger med to nokså forskjellige arrangementer som Kulinariske Stavanger 08 og Gladmat - som hun beskriver som henholdsvis «Formel 1» og «folkelig familiefest», av mangel på flere billøpmetaforer.

- Hvordan har det seg at du gikk over fra media til matarrangementer?

- Bare flaks og tilfeldigheter. Men jeg laget jo mange matsaker i NRK og kjenner en del kokker på den måten. Jeg var for eksempel i Lyon da Charles Tjessem vant Bocuse d'Or i 2003, og jeg kan nok takke Charles og Gladmat-folkene for at jeg er der jeg er.

- Du har kanskje blitt bedre til å lage mat selv av alt dette matfokuset?

- Jeg har jo plukket opp en del triks. Etter et intervju med Charles Tjessem lagde jeg tapas til min mors 60-årsdag, mat som hun ikke helt forsto.

Også Tverangers ektemann har blitt inspirert av konas karriereskifte: Da paret bestemte seg for å lage mer mat sammen, viste det seg at det bodde en superkokk i ham. Men Tveranger selv vil foreløpig ikke etterjage et yrke i matlagingsprofesjonen: Hun vil heller være hangaround i kokkesirkler.

- Er du veldig opptatt av mat?

- Nja. Jeg er generelt opptatt av kvalitet. Vi skal ikke finne oss i alt mulig.

Det gode liv i Stavanger

Sommeren er ikke ferie ennå for Ingveig. Bortsett fra en tur til Kristiansand og Kaptein Sabeltann med ungene denne helgen, får hun ikke feriert før i august og september.

- Da skal vi til Nice. Sigve Skretting sier det bare er Provence som gjelder, så jeg tør ikke annet.

I Nice blir det avslapning på terrasse med rosévin og kystutsikt. Men ellers holder hun seg i Stavanger, en by hun har bodd i siden studietiden.

- Hva er det som er så bra med Stavanger?

- Stavanger er det perfekte sted fordi man har alt tilgjengelig innen korte avstander og kort tid. Kort tid til byen, kort tid til jobben. Stavanger representerer det gode liv - en stor by i en liten by.

Verdier

Ellers ivaretar Tveranger de sentrale sommerverdier. Som å sitte på terrassen i Randaberg og se ut til Kvitsøy mens man spiser jordbær. I det hele tatt tviholder hun på å kose seg.

- Man skal ikke ta alt så seriøst. Vi skal for all del gjøre en skikkelig jobb, men en må tillate seg å slappe litt av - leve i nuet og nyte.