Hans egentlige navn er Mohammad Ali, men han valgte seg navnet «Benjamin» da han ble døpt i IMI-kirken forrige uke. Han konverterte fra islam til kristendommen, og håper han får bli i Norge. FOTO: TONE HELENE OSKARSEN

Benjamin har blitt kristen – går rettens vei for å bevise det

Benjamin har bodd i Norge halvannet år, og det siste året har han gått på bibelskole i Stavanger. Nå har han konvertert fra islam til kristendommen, men Utlendingsnemnda (UNE) mener Benjamin er lite troverdig. Nå går han rettens vei.

Høsten 2015 kom Benjamin til Norge fra Afghanistan, da under navnet Mohammad Ali. Han søkte om asyl, men fikk avslag av UDI. Han klaget på avslaget, og opplyste i tillegg om at han nå har konvertert fra islam til kristendommen, men vedtaket om avslag forble uendret.

– Det går greit, og jeg forstår at det er en vanskelig avgjørelse å ta, og at konverteringen kan være vanskelig å forstå, sier Benjamin. 

Benjamin forklarer at han under nemndmøtet med UNE fikk forklare seg om konverteringen, men han følte ikke at han fikk nok tid. 

– Religion handler om følelser, og det er ikke alltid så lett å tolke. Tegner jeg et sekstall kan det se ut som et nitall for deg, hvis du ser det opp ned. Det er alltid to sider av en sak, sier Benjamin til RA.

Ny religion, nytt navn

Det hele startet for ett år siden, da Benjamin oppdaget språkkafeen til IMI-kirken. Der ble han kjent med et par fra menigheten, og begynte å delta på gudstjenester. Videre begynte han på bibelskolen ACTA, og forrige helg ble han døpt i IMI-kirken. Da tok han også navnet «Benjamin». Dåpen skjedde etter det endelige avslaget fra UNE, etter rådgivning fra IMI-kirken. 

Etter det endelige avslaget bestemte Benjamin seg for å gå rettens vei, med støtte fra IMI i ryggen. Kirken har startet en innsamlingsaksjon for å dekke advokatutgiftene, og håper det snart blir satt en dato. 

– Grunnen til at jeg nå går rettens vei er fordi jeg ønsker å forklare meg. Jeg vil bli trodd, sier Benjamin. 

Han er klar over at mange later som de har konvertert, i håp om å slippe å bli sendt tilbake til hjemlandet, men han sier det ikke er tilfellet i hans sak.

– For min del ble islam en vane, og Allah ble en Gud jeg ikke kjente. Det var enkelte ting jeg ikke fant i islam, men som jeg nå finner i kristendommen, sier Benjamin, som forteller at han begynte å tvile på sin egen gud allerede før han forlot Afghanistan. 

– Når jeg snakker med Gud nå, føler jeg at han hører på meg. Før føltes det feil, men nå føles det helt riktig. Jeg har funnet en Gud som ikke er min sjef, men min far, og en menighet som består av brødre og søstre, sier Benjamin. 

Teologer og imamer

– Hva gjør dere for å forsikre dere om at menneskene dere hjelper konverterer av rette grunner?

– Vi ser jo dessverre innimellom at de konverterer på feil grunnlag. Men vi har et konverteringsteam som blant annet består av teologer, en tidligere imam og mennesker med lang fartstid innenfor asylfeltet. Disse bruker rundt 50 timer på å snakke med konvertittene, og hører på deres refleksjoner rundt konverteringen, sier IMI-leder Terje Høyland til RA.

– Likevel er det jo umulig å være 100 prosent sikker. Det finnes ingen skanner som kan måle hvor kristen du er. Men etter å ha arbeidet med dette i over 20 år er jeg trygg på at jeg klarer å se hvem som mener og ønsker dette, og hvem som ikke gjør det, legger han til. 

Naivt og virkelighetsfjernt

I vedtaket fra UNE er det i stor grad lagt vekt på Benjamins forklaring da han ankom landet, og i mindre grad på konverteringen.

«Å så lettvint skulle velge kristendommen framfor sin kone og to små barn, og i kombinasjon med ideen om å omvende muslimer i området hjemme i Afghanistan, framstår som så virkelighetsfjernt og naivt at det ikke er mulig for nemnda å oppfatte klagerens forklaring som troverdig.»

– Å ha blitt kristen vil på lang sikt være bedre for familien min enn da jeg var muslim. Jeg er en bedre far og mann nå ved at jeg selv er forandret, sier Benjamin. 

Grunnen til at UNE opplever Benjamin som lite troverdig, er blant annet på grunn av en tidligere asylsak, hvor han ikke fortalte hele sannheten om sitt opphold i og reise fra Afghanistan. 

– Å fortelle sannheten står mye sterkere i Norge enn i mange andre land, og det er dessverre sånn at mange asylsøkere forteller en alternativ historie når de først ankommer landet, sier Høyland, som forteller at Benjamin senere, etter å ha oppdaget kristendommen, endret sin forklaring. 

– I runde to med UNE fortalte han sannheten. At man har innsett at man har gjort en feil, og står for den, synes jeg bør veie tungt, legger han til. 

Håper på rettferdighet

Både IMI-lederen og Benjamin understreker at de ikke ønsker å kritisere UNE eller skape en unødvendig konflikt. Grunnen til at de velger å gå til rettssak er fordi de mener Benjamins søknad har blitt misforstått.

«Når saker bringes inn for domstolen, kan retten avgjøre saken ut fra omstendighetene på tidspunktet for rettssaken. Det innebærer at retten i enkelte tilfeller kan komme til at UNEs vedtak var gyldig på tidspunktet det ble fattet på, men at saksøker likevel får medhold ut fra etterfølgende dokumentasjon eller omstendigheter», står det skrevet på UNEs hjemmesider. 

Det er ikke første gang IMI-kirken stiller seg bak en konvertitt for å hjelpe til med oppholdstillatelse.

– Vi velger å være positive, og tror dette kommer til å gå bra, sier Høyland. 

– Jeg håper på rettferdighet. Selv om et menneske har gjort én gal ting, betyr ikke det at hele personen er feil, sier Benjamin.