Bedre datamaskiner og bedre nordisk samarbeid gir bedre værvarsel

Meteorologene får sammen med svenskene og finnene nye datamaskiner neste år. Da kan værhendelser som styrtregn varsles enda mer nøyaktig.

Rogalandsavis

– I dag greier vi å se værhendelser flere dager i forveien, og mer nøyaktig når hendelsen nærmer seg. Likevel kan for eksempel styrtregn og store nedbørsmengder være vanskelig å tidfeste og stedfeste utover det at det kommer innenfor et område og et tidsintervall, sier direktør Roar Skålin i Meteorologisk institutt.

– Nå får vi mer regnekraft gjennom det nordiske samarbeidet og blir bedre på å si hvor og når, og da kan folk forberede seg bedre, sier han videre.

Ny datamaskin

I disse dager kjøpes en ny datamaskin sammen med Sverige og Finland. Den kommer i drift neste år.

Allerede i 2014 så man også at det ga stor effekt for Norge å samarbeide med svensker og finner om værdataene.

– Dette vil skje på nytt igjen når vi kjøper nye maskiner i 2022. Da er også de baltiske landene med. I tillegg er Danmark, Island, Irland og Nederland i gang med å etablere et samarbeid. Så skal vi slå alt dette sammen til én enhet senest i 2027, sier meteorologdirektøren.

Effekten blir at man i fellesskap kan gjøre det man ikke ville få til på hver sin kant. Skålin mener det er mye lurere å kjøre en felles værmodell som dekker et felles område, enn at hvert enkelt land bruker mye ressurser på å regne på nesten det samme.

– Jeg vil bli veldig skuffet om den vanlige værvarslingen, som man for eksempel får gjennom Yr, ikke blir bedre og bedre, sier han.

Nordisk

I tillegg til å kunne varsle hendelser som kraftig nedbør mer nøyaktig blir det mer ressurser til å varsle og gjøre samfunnet enda bedre forberedt på situasjoner som varmen og tørken i sommer. Med klimaendringene kan vi forvente at det blir flere ekstreme værhendelser.

– Samarbeidet mellom de meteorologiske instituttene er et av de beste eksemplene på et nordisk samarbeid som fungerer. Vi gjør noe praktisk som har nytteverdi for samfunnet, og som fører til mer effektiv ressursbruk, sier Skålin.