Nyheter

Bate har ikke tatt stilling til søksmål

Bate-direktør Paul Boxill er både overrasket og ikke så overrasket over striden i Nedre Strandgate i Gamle Stavanger.

Bilde 1 av 2

Som kjent ønsker Bate å bygge to fireetasjers bygninger med 23 boliger og næring i Nedre Strandgate i Gamle Stavanger.

Bate søker om mindre dispensasjoner hva gjelder byggehøyde, men ellers holder prosjektet seg innenfor gjeldende reguleringsplan fra 2005. Byggeplanene har skapt reaksjoner. Administrasjonen har fått så mange klager at saken ble politisk.

LES OGSÅ: Politiker-nei til to blokker i Gamle Stavanger

Torsdag ettermiddag ble saken behandlet i kommunalstyret for byutvikling. Her satte flertallet en midlertidig stopper for prosjektet.

Venstres forslag om å ta klagene til følge, samt åpne opp for en ny reguleringsplan fikk seks mot fem stemmer. Venstre, Ap, MDG og Hilde Karlsen (H) stemte imot planene. Resten av Høyre, Frp og KrF stemte for å godkjenne planene, som var innstillingen til fra administrasjonen.

Høyre og Frp anket dog saken inn til formannskapet.

– Støtte fra kommunen

Paul Boxill, administrerende direktør i Bate, sier at han både er overrasket og ikke overrasket over vedtaket.

LES OGSÅ: Spenning før Gamle Stavanger-behandling

– Jeg er overrasket at saken i det hele tatt ble en politisk sak. Fordi kommunen har støttet oss hele veien. Vi har hatt en god dialog. Bate har forholdt seg til reguleringsplanen. Vi har vært i tett dialog med byantikvar og tatt hensyn til alle innspill. På en måte er jeg ikke overrasket, fordi dette er et område som mange bryr seg om. Et område som engasjerer, sier Boxill til RA.

###

Bate-direktøren sier at de har ønsket å innrette seg etter innspillene fordi selskapet ønsker en god utbygging og bygge et spennende prosjekt.

Søksmål?

Kommunen risikerer å få et søksmål mot seg dersom politikerne legger prosjektet dødt.

– Vi har ikke tatt stilling til det, sier Boxill.

Prosjektet har så langt kostet utbygger, men Boxill kan ikke si hvor mye.

– Men vi har definitivt hatt kostnader. Vi har engasjert arkitekter og brukt egne ressurser. Klart det koster. Det er ikke gratis, sier Boxill.

På spørsmål om han frykter at planen til slutt ikke blir noe av, svarer Boxill følgende:

– Vi har brukt tid på å tilpasse planene etter alle behov som har dukket opp, og tatt hensyn til alle tilpasninger. Det koster penger det også, men det er en kostnad vi ønsket å ta, fordi vi ønsker å gjøre alle fornøyde, svarer Boxill, som mener planene med boliger og næring vil gi området i Nedre Strandgate en oppsving.

Leder for kommunalstyret for byutvikling, Kari Raustein H), var med og anket saken til formannskapet sammen med Egil Olsen (H) og Frps Mats Danielsen.

Derfor anket Høyre og Frp

– Dette er en byggesak som var i tråd med reguleringsplanen. Å si nei kan utløse en erstatning, sier Raustein til RA.

– Vi hadde også et tilleggsforslag, som gikk på at utbygger på tilpasse seg byggeskikken i Gamle Stavanger. Forslaget ble ikke stemt over, fordi det andre alternativet ble vedtatt, forteller Raustein.

Hun er positiv til prosjektet.

– Dette er et område som har vært trist og guffent. Jeg tror det vil bli et bra prosjekt.

Raustein påpeker at det foreligger en reguleringsplan, og at reguleringsplaner er til for å gi utbyggere forutsigbarhet.

LES OGSÅ: Ut mot byggeplaner rundt Gamle Stavanger

Raustein ønsker ikke å spekulere summen i et eventuelt søksmål.

Vil ha ny omregulering

Det var Venstres Mette Vabø som la fram forslaget som fikk flertall.

– Forslaget handlet om at klagene som har kommet inn tas til følge, og at området blir omregulert eller at det blir en ny reguleringsplan. Dette på grunn av hensyn til bebyggelsen rundt og de gamle terrassehagene, sier Vabø til RA.

Hun er glad forslaget fikk flertall.

– Dessverre ble saken anket til formannskapet. Der kan vi ikke garantere flertall.

Vabø mener bygningene kommer for tett på Gamle Stavanger.

– Bygningene vil stenge for siktlinjene fra Øvre Strandgate. Jeg er også redd for at grunnen skal skli ut. I tillegg er planene massive. Gamle Stavanger er en kulturskatt. Et verneverdig område, som går på byens rykte og besøkenes trivsel. Vi kan ikke gjøre noe vi kan angre på i flere hundre år. Terrassehagene er fra 1600-tallet, sier Vabø, som mener gjeldende reguleringsplan er utdatert.

Mer fra Dagsavisen