– Barnetrygden bør dobles

Verken denne eller tidligere regjeringer har ikke gjort nok for å motvirke barnefattigdom, mener forsker Axel West Pedersen.

Rogalandsavis

– Det er et paradoks. Fattigdom ble en viktig politisk sak på starten av 2000-tallet, med Bondevik II-regjeringen. Jo mer vi har snakket om det, desto dårligere har det gått, sier Axel West Pedersen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, til Dagsavisen.

Siden starten av 2000-tallet har barnefattigdommen i Norge økt jevnt og trutt. Fra 2001 til 2015 har det vært en tredobling av andelen fattige barn i Norge.

I mandagens Dagsavisen uttalte generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal at fattigdomskurven burde ha flatet ut, tatt i betrakning den innsatsen som er gjort på feltet.

Axel West Pedersen

Les også: – Det blir mer eiendomsskatt over hele linja

– Symptombekjempelse

Pedersen er langt på vei enig. Fra 2015 til 2017 var han medlem av Barnefamilieutvalget, som foretok en gjennomgang av støtten til barnefamilier.

Han er ikke imponert over verken denne eller tidligere regjeringers innsats mot fattigdom.

– Man har lagt vekt på tiltak som er forholdsvis billige. Disse skjermer barna fra de mest negative virkningene av fattidom. Men det er symptombekjempelse. Jeg mener vi heller burde gjøre noe med inntektsfordelingen, sier Pedersen.

Les også: «Kvinner må tørre å få barn»

Vil doble barnetrygden

SV er blant partiene som har tidligere har foreslått en kraftig oppjustering av barnetrygden for å redusere antallet fattige barnefamilier.

Også Pedersen mener dette er en viktig del av løsningen på fattigdomsutfordringen.

– Barnetrygden har stått på stedet hvil i mer enn 20 år. Dersom barnetrygden hadde vært regulert i takt med lønnsveksten, ville barnefattigdom vært betydelig redusert, sier han.

Han forslår å gi barnetrygden et kraftig løft – gjerne tilbake til 1990-nivå. Det innebærer omtrent en dobling av barnetrygden, og vil koste om lag 14 milliarder kroner, ifølge forskeren.

– Det er verdt investeringen. Fordelen med barnetrygden er at den ikke skaper en fattigdomsfelle. Den forsvinner for eksempel ikke hvis én forelder vil jobbe mer. Og den går både til foreldre som lever på trygd, og til foreldre som jobber. Den er nøytral, samtidig som den har stor betydning. For familier med lav inntekt spiller barnetrygden en stor rolle, sier Pedersen.

Langsiktige tiltak

– Økt barnetrygd ville gitt lavere fattigdomstall. Grunnen til at man ikke øker barnetrygden, er at man har satset på tjenestesiden. Det har vært en dreining fra ytelser til tjenester, som for eksempel billigere barnehager, siden slutten av 90-tallet, sier Tone Fløtten, daglig leder ved forskningsstiftelsen Fafo, til Dagsavisen.

I Norge har man i all hovedsak satt i gang to tiltak mot barnefattigdom, forteller Fløtten. Det ene er tiltak for å få foreldrei arbeid, mens et andre er tiltak som skal gi barna bedre levekår mens familien har lav inntekt – som for eksempel å sikre barn muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.

Fafo-forsker Tone Fløtten. Foto: Mimsy Møller

Også Fløtten mener man bør se på inntektssiden hvis man vil ha ned fattigdomstallene.

– For noen er utsiktene til å komme i arbeid på kort sikt dårlige. Skal man hindre fattigdom i denne gruppen, må man se på stønadene. Det er ingen tvil om at arbeidslinja er viktig, men den politikken er ikke tilstrekkelig for å fjerne fattigdommen, sier Fløtten.

Hun peker på at familier med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert blant familier med vedvarende lavinntekt.

– Mange innvandrere kommer i arbeid raskt og blir selvforsørget, men i noen innvandrergrupper reduseres ikke lavinntekten selv med lang botid. Det gjelder særlig personer med bakgrunn fra Somalia og Irak. Arbeidslivet i Norge er kompetansekrevende, og i en del familier har ikke de voksne den kompetansen som etterspørres i det norske arbeidslivet, sier Fløtten.

Hun er likevel ikke sikker på at det å øke barnetrygden er det eneste tiltaket som trengs.

– Vil man ha fattigdommen ned, vil en heving av barnetrygden være effektivt. Samtidig kan det være effektivt å satse på tjenester, for eksempel for å sikre intergrering. Da sikrer man at barn kommer i barnehage fra de er ganske små, lærer språk og blir en del av et miljø med jevnaldrende, sier hun.

– Høyt prioritert

Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet er ikke enig i at innsatsen mot barnefattigdom ikke har vært god nok.

– For regjeringen er det høyt prioritert å bekjempe barnefattigdom, Skaug.

– Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til lav inntekt over tid. Skal vi bekjempe fattigdom, må vi ta tak i roten til at mange barn og familier har lav inntekt, det at foreldrene ikke er i jobb. Samtidig må vi hjelpe her og nå, blant annet med at flest mulig barn kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter, sier Skaug.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Han legger til at barn i innvandrergrupper er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen.

– Å få mødrene ut i arbeid er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom. Da må vi stryke integreringen og sørge for at flere inkluderes i arbeidslivet. Ikke minst må vi skape flere jobber, sier han.