– Barna våre får et uverdig tilbud

Følg RA på Facebook og Twitter!

Else Aases sønn er 14 år. Han har tidligere hatt et tilbud gjennom Institutt for anvendt atferdsanalyse (IAA), som både han og familien har vært godt fornøyd med. I 2013 ble han tvangsflyttet. Nå er det den private helseaktøren Aleris som har ansvaret for avlastningstilbudet til gutten.

LES OGSÅ: – Tvangsflyttet fra omsorgsbolig

– Årsaken til flyttingen er at Stavanger kommune påstår de ikke har lov til å kjøpe tjenester fra verken TPO eller IAA lenger, forklarer Hege Lalid. Både hun og Aase fortviler over at guttene er blitt fratatt et tilbud som var i tråd med alle faglige anbefalinger.

Lang kamp

Lalid og Aase har klaget inn vedtakene fra kommunen.

– Jeg er ikke opptatt av hvor fint og flott det er der hvor sønnen min skal bo. Jeg er opptatt av at kommunen skal forholde seg til lovverket og gi min sønn den type behandling og oppfølging som er nødvendig for å ivareta hans helse, sier Hege Lalid.

I bofellesskapet på Austbø vil sønnen hennes plasseres med brukere med ulike former for autisme, alt fra Aspergers til infantil autisme, som ofte medfører psykisk utviklingshemming i tillegg.

– Dette er brukere som min sønn ikke kan identifisere seg med. De plasserer hummer og kanari i én bolig, det er ikke forsvarlig for noen av dem. Det er uverdig, sier Lalid til RA.

Else Aase har stått i kampen i ett års tid. Nå vil hun levere en klage til Fylkesmannen, etter at helsetilstanden til sønnen hennes har blitt kraftig forverret de siste to årene.

LES OGSÅ: – Må drive eldreomsorgen billigere

– Med dagens tilbud har helsetilstanden hans blitt svekket. Han får ingen trening, ingen behandling og vi får ingen veiledning i regi av IAA lenger. Jeg får heller ikke noe klart svar fra kommunen på hvorfor sønnen min ikke kan tilbakeføres til sitt tilbud hos IAA, sier Aase.

– Vurderinger uten verdi?

Både Lalid og Aase har fått faglige vurderinger fra spesialisthelsetjenesten som anbefaler det opprinnelige tilbudet. Nå opplever de at behandlere presses av kommuneadministrasjonen til å ikke anbefale leverandør. Det har skjedd i møter foreldrene ikke har blitt informert om.

– Kommunen har plassert krevende brukere hos IAA og TPO opp gjennom årene, fordi de har visst at nettopp disse leverandørene har den nødvendige kompetansen til å ivareta dem på en god måte, sier Lalid.

– Hva skal vi med spesialister, hvis vi ikke hører på dem? spør Aase.

LES OGSÅ: Vil ha kommunalt vikarbyrå i eldreomsorgen

– Selv om kommunen inngår avtaler med nye leverandører, betyr ikke det at sønnen min ikke har de samme behovene. «Fritt brukervalg» på avlastning er i Stavanger begrenset til to aktører som ikke har et egnet tilbud for de tunge brukerne, sier Lalid.

– Her hadde man et tilbud som virket. Så bestemmer de seg for å prøve noe helt annet? Det er helt utrolig, sier Aase og legger til at Aleris er gode på avlastning, men at de ikke har det lille ekstra for brukergruppen som trenger noe mer.

De to frir nå til politikerne. Levekårsstyret ba allerede i november om at Rådmannen la fram en sak om muligheten for kjøp av private tjenester som supplement til kommunale.

– Barn og unges helse skal ikke måtte settes ut på anbud, avslutter Lalid.

– Kommunen må forholde seg til kontraktene

Levekårsdirektør Per Haarr svarer på kritikken fra foreldrene.

– Foreldrene RA har snakket med ønsker muligheten til å innhente private tjenester som et supplement til de leverandørene kommunen har. Er dette noe kommunen vil tilby?

– Stavanger kommune har fritt brukervalg for avlastning, noe som innebærer at brukerne kan velge mellom kommunal og privat leverandør, sier Per Haarr til RA og legger til at Aleris og Heimta er de private leverandørene kommunen benytter seg av.

Han utdyper:

– Når kommunen skal kjøpe tjenester fra private leverandører, følger det av anskaffelseslovverket at det må gjennomføres konkurranse i forkant. Stavanger kommune gjennomførte anbudskonkurranser for både avlastningstjenester og heldøgns bo- og omsorgstjenester. Alle aktuelle leverandører sto fritt til å levere tilbud, sier Haarr.

Valget falt altså på Aleris og Heimta.

– Når kontrakter er inngått, må kommunen forholde seg til det, det vil si kjøpe tjenestene fra disse leverandørene.

– Spesialisthelsetjenesten har kommet med vurderinger hvor de ber om at disse brukerne får et utvidet tilbud eller tilbakeføres til sitt opprinnelige tilbud. Hvorfor tas det ikke hensyn til det?

– Stavanger kommune legger stor vekt på faglige vurderinger fra spesialisthelsetjenesten, og er opptatt av et godt og konstruktivt samarbeid. Men når det gjelder utformingen av det kommunale tjenestetilbudet, er det kommunen som har det endelige ordet. Det er kommunen som har best kunnskap om og oversikt over det kommunale tjenestetilbudet, og som kan foreta nødvendige faglige og ressursmessige vurderinger i enkeltsaker, sier Haarr.

Avtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene sier at spesialisthelsetjenesten ikke skal ta stilling til hvilke tjenester brukerne skal få.

– Foreldrene fortviler over å ikke bli hørt. Er det ikke reell brukermedvirkning for denne gruppen?

– Stavanger kommune ønsker å sikre brukerne og pårørende medvirkning, og har systemer og rutiner for dette. Det er viktig for oss å lytte aktivt til brukernes og de pårørendes ønsker, og ta dette med i vurderingen når tilbudet utformes, sier Haarr.

Kommunen har likevel siste ord i saken.

– Som hovedregel er det kommunen som er tillagt ansvaret med å ta den endelige avgjørelsen. Dette er slått fast i flere avgjørelser fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har også presisert at det er kommunen som avgjør om det skal benyttes privat eller kommunal leverandør, avslutter levekårsdirektøren i Stavanger kommune.