Stavanger boligbyggelag ønsker å bygge billige boliger i samarbeid med kommunen. Kommunen vil gjerne diskutere alternative boløsninger. Illustrasjonsfoto.

Bare nok boliger er godt nok

DEBATT: 150 millioner kroner til boligbygging ville vært en god start for å minske forskjellene.

Av Paal Kloster, Stavanger SV

I Stavanger har vi hatt usosial boligbygging like lenge som vi har hatt ordfører fra Høyre. Vi har fått stadig flere som strever med det usosiale boligmarkedet, og forskjellene i byen vår øker stadig.

Det må vi gjøre noe med. Forskerne er helt klare på at forskjeller er gift for samfunnet. Sammen med Ap, MDG og Rødt foreslo SV derfor å sette av 150 millioner kroner til boligbygging i vårt felles budsjettforslag for 2019. 150 millioner kroner ville vært en god start for å minske forskjellene.

Mange har fått med seg at barnefamiliene flytter ut av Stavanger, gjerne til nabokommunene. Boligene i Stavanger er for få eller for dyre eller begge deler. Hvis vi vil ha flere barnefamilier til

Stavanger trengs det mye mer enn 150 millioner for å rette opp over tjue års manglende vedlikehold av det som var et godt og sosialt boligmarked.

Folketallet i Stavanger har mer enn doblet seg siden 1965, og i perioden 2005-2014 var veksten ekstra sterk. Husene som huset barnefamilier vil etter hvert bare ha en eller to beboere, og de bor gjerne i husene i tretti år eller mer etter at ungene har flyttet ut. Barnefamiliene blir rett og slett fortrengt av foreldregenerasjonen, og byen forgubbes. Derfor må vi ha konstant påfyll av nye boliger og mange nok boliger, slik at også barnefamiliene vil bo her.

Men hva leser vi i statistikken? I 2016 ble det ferdigstilt 392 boliger, i 2017 var tallet 371 boliger. Dette er de to årene med de laveste tallene for boligbygging siden 1965. Prognosen for 2018 ligger an til å bli omtrent like lav, når vi ser på tallet på ferdigstilte boliger fra SSB til og med november. Det kommunale foretaket Stavanger utvikling tilrettelegger og tilrettelegger. Uten at det hjelper, fordi det er ikke så kommersielt interessant å bygge boliger nå. Tidligere hadde flertallet i Stavanger bystyre mål om at det skulle bygges 1250 boliger i året. Dette ble senere redusert til 1000 boliger. De siste tre årene har Høyre med venner vært ganske tause når de blir spurt om dette målet er nådd.

Stavanger kommune representert ved bystyrets flertall er ikke leveringsdyktig når det gjelder å dekke et av innbyggernes mest grunnleggende behov: Et sted å bo som også folk med vanlig inntekt har råd til.

Sosial boligbygging handler om å framskaffe boliger som svarer på folk sine behov, og om at vi vil ha et Stavanger for alle. Sosial boligbygging virker bedre jo mer universelle ordningene er. Vil ikke private utbyggere bygge, så må kommunen få i gang byggingen, og ikke bare legge til rette.

Den 14. januar skal bystyret behandle Boligsosial handlingsplan.

Boligsosialt arbeid, smak på begrepet og tenk på hva det egentlig burde bety. Nå for tiden handler boligsosialt arbeid nesten bare om å skaffe boliger til personer som ellers ville ha vært hjemløse.

Boligsosialt arbeid i dag handler egentlig bare om nødhjelp, og har med seg den flaue smaken av veldedighet. Det boligsosiale arbeidet dreier seg i hovedsak om de rundt 2600 kommunale boligene, der tre fjerdedeler er boliger for økonomisk og sosialt vanskeligstilte personer.

Vi må være forsiktige når vi bruker ordet fattig om mennesker med lav inntekt. Noen kan oppfatte dette som en permanent egenskap ved disse menneskene, og at det er deres egen feil at de er fattige. Dårlig integreringspolitikk er nok en av de bedre forklaringene på lav inntekt, og dårlig rus- og psykiatripolitikk er en annen forklaring. På grunn av denne politikken har vi for mange som trenger kommunale boliger, og for få boliger for de som trenger disse akkurat nå.

Vedlikehold og drift av de kommunale boligene samt investeringer finansieres av sosialstøtte og bostøtte. Denne finansieringsmodellen er ganske grotesk, den gjør at boligforetaket Stavanger bolig KF må skru leien opp til maksimalt nivå. I tillegg har kommunen måttet spe på med en egen bostøtte i tillegg. Dette gir også masse ekstra byråkrati.

I formannskapsmøtet sjette desember ble det foreslått å tynne ut tallet på kommunale boliger i utvalgte deler av Storhaug med 25 prosent, samt å tynne ut i Hillevåg, Madla/Kvernevik og Tasta. Dette er et godt forslag, fordi her er det for mange slike boliger.

SV vil i tillegg foreslå et tak på maksimalt ti prosent kommunale boliger i hver levekårsone. Men tynner vi bare ut, blir det færre kommunale boliger. Vi trenger flere kommunale boliger i den nye kommunen, og disse må få god plassering og god tilgang til kollektivtilbudet. Dette vil SV bruke mye penger på. Heldigvis eier Stavanger kommune ganske mange eiendommer som er ferdig regulert og klargjort for boligbygging.