– Bare ett av seks svangerskap som blir avbrutt på bakgrunn av paragraf 2c har Downs

Antallet levendefødte barn med Downs syndrom øker. Det har det gjort siden 1977.

 

«Sorteringssamfunnet» er et begrep både KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Erna Solberg (H) har brukt i diskusjonen om paragraf 2c i abortloven.

– Vi er samlet om at kampen mot sorteringssamfunnet er en prioritert sak. Hvorfor skal barn med Downs ha en annen gradering i lovverket enn andre barn? sa KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad til NRK 2. november.

Tallene viser imidlertid at det blir født flere barn med Downs syndrom i Norge enn tidligere:

– Antallet levendefødte barn med Downs syndrom har økt med 30 prosent fra 1970 og fram til i fjor, sier Tilde Broch Østborg, overlege på kvinneklinikken ved Stavanger Universitetssykehus.

Mens ni av 10.000 levendefødte barn hadde Downs i 1970, var tallet tolv av 10.000 i 2017.

Les også: – Dersom KrF godtar dette, er de blitt kjøpt med glassperler

Sjelden tilstand

Totalt kom det til verden 70 levendefødte barn med Downs syndrom i fjor, viser tall fra Medisinsk fødselsregister.

Samtidig har også antallet aborter av fostre diagnostisert med Downs syndrom økt. I fjor var antallet aborter 59. I toppåret 2012 ble det registrert 69 aborter.

Østborg sier at grunnen til at fødselstallene øker er sammensatt, men at det antakelig handler om at flere kvinner får barn senere i livet, i tillegg til at fostre med Downs uten andre avvik ikke oppdages ved ultralyd i uke 18.

– Vi må huske på at Downs er en relativt sjelden tilstand. Det er kun ett av seks svangerskap som blir avbrutt på bakgrunn av paragraf 2c som har denne diagnosen, og ofte i kombinasjon med andre misdannelser eller avvik. Så bruken av ordet «downsparagrafen» synes jeg er helt misvisende, sier Østborg.

– De resterende avbruddene under denne paragrafen gjelder andre alvorlige kromosomfeil, svære misdannelser i hjerne og sentralnervesystem, alvorlige hjertefeil med mer.

Østborg sier at vi må bevare mangfold i samfunnet ved å ta bedre vare på de menneskene som allerede er født og tilby støtte og omsorg i et livsløpsperspektiv.

– Ikke gjøre livet vanskeligere for kvinner i en allerede fryktelig utfordrende situasjon, sier hun.

Færre aborter?

Erna Solberg åpnet tidligere i høst for å endre på abortloven i eventuelle regjeringsforhandlinger med KrF. VG meldte i helgen at Høyre har forberedt konkrete skisser til lovendringer for å komme KrF i møte. Et forslag er å erstatte paragraf 2c med en ny paragraf om at svangerskapet kan avbrytes etter uke tolv «hvis fosteret ikke er levedyktig».

Høyre har sagt at de ikke ser på dette som et tiltak for å få ned aborttallene.

Kjell Ingolf Ropstad sier derimot at de forventer en nedgang i antallet aborter dersom de får gjennomslag i regjeringsforhandlingene.

Østborg mener at å fjerne abortlovens paragraf 2c, eller erstatte denne med «levedyktighet», er et alvorlig inngrep i kvinners reproduktive rettigheter. Samtidig peker hun på at Norge i dag ikke har reell selvbestemt abort ved alvorlig sykdom eller skade, ettersom det ikke tilbys offentlig rutineultralyd før i uke 18.

– Dette gjør at kvinner med færre ressurser og svak økonomi får det vanskelig. De som er ressurssterke, har mulighet til å omgå bioteknologiloven ved å få en privat undersøkelse og dermed avbryte et svangerskap med alvorlig sykdom innen uke tolv, sier hun.

Østborg sier at praksisen med én ultralyd i uke 18 og nemndbehandling etter uke 12 gjør at kvinner blir tvunget til nemnd hvis det blir funnet alvorlig sykdom hos fosteret.

Hvis paragraf 2c fjernes, må kvinnene overbevise nemnda om at de har krav på svangerskapsavbrudd på grunn av sin fysiske eller psykiske helse eller sin livssituasjon, påpeker Østborg.

– De må enten brette ut om sine sosiale eller psykiske utfordringer, eller i verste fall finne på noen, dersom de ikke ser seg i stand til å fullføre svangerskapet.

Kommentar: Ernas absurde teater (Hege Ulstein)

Må møte teknologien

Randi Ødegaard er styreleder i Norsk Nettverk For Down Syndrom (NNDS). Hun sier at «sorteringssamfunnet» er et vanskelig begrep å definere klart.

– Vi kan trenge en begrepsdiskusjon rundt det, særlig med tanke på den teknologiske utviklingen som skjer. Det vi kaller alvorlig sykdom, vil defineres av både teknologien og samfunnsutviklingen, sier hun.

Ødegaard påpeker at teknologien i framtida vil åpne for muligheter som gjør at vi kommer nærmere et sorteringssamfunn.

– NNDS er opptatt av hvordan vi forholder oss til annerledeshet, sier hun og fortsetter:

– Min personlige mening er at om 2c hadde blitt tatt bort, ville 2a og b ha gitt hjemmel til at kvinner i vanskelige situasjoner fortsatt kunne tatt abort.

Ødegaard sier at hun allikevel ikke er trygg på hva KrFs standpunkt egentlig innebærer.

– De sier endringen de foreslår vil føre til at aborttallene går ned, men ikke om det skal skje ved at flere får avslag eller som konsekvens av at holdningene vil endre seg som følge av en lovendring.

Les også: KrF kan likevel ende i regjering med Ap og Sp

Se til Sverige

I Sverige har man selvbestemt abort fram til uke 18 i svangerskapet. Østborg sier at hun fram til for få uker siden ville forsvart den norske abortloven med nebb og klør, men at ved en eventuell endring bør Norge se på den svenske modellen som ideal.

– Dersom Høyre vil ha en ordning der kvinners rettigheter blir sterkere ivaretatt, samtidig som man vil fjerne det såkalt diskriminerende språket i paragraf 2c, hva med å avskaffe både nemnden fram til uke 18 og paragrafen? Da får man bukt med det diskriminerende språket, samtidig som man ivaretar kvinners selvbestemmelsesrett over eget liv, sier hun.

Les også: Ekspert på legeetikk advarer mot å skrote «Downs-paragrafen»