Banesår for Ålgårdbanen?

LEDER: En billigere E39-løsning kunne ha kommet Ålgårdbanen til gode, slik Sandnes SVs Heidi Bjerga foreslår, skriver Bjørn G. Sæbø.

Ålgårdbanen ligger som rustent minne mellom Ganddal og Ålgård, men heldigvis er det noen som ikke har glemt skinnegangen siden siste godstog tok turen i 1988. Ifølge Aftenbladet vil Bane Nor ta Ålgårdbanen ut av det nasjonale jernbanenettet – noe som innebærer banesåret for alle planer og visjoner om å få tog tilbake på skinnene.


Lokalpolitikere i samarbeid med stortingspolitikere fra fylket jobbet iherdig i over et tiår med å få på plass dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes. Dobbeltsporet er en suksess, og bidrar sterkt til å utvide bo- og arbeidsmarkedet på Nord-Jæren. Heldigvis har lokalpolitikerne tatt med seg visjonene inn til sine innspill til Regionalplan Jæren 2050, og sett Ålgårdbanen i sammenheng med kollektivutbygging rundt universitetet og det nye sykehuset på Ullandhaug, dobbeltspor til Nærbø og flere togstopp. Bystyrene i Sandnes og Stavanger har uttalt seg positivt om denne skinnegående satsingen, som naturligvis må sees i sammenheng med nullvekstmålet og klimaplaner.

Det satses på jernbane på sentrale deler av Østlandet, men i resten av landet dominerer asfalten fremdeles samferdselspolitikken. Overgangen fra vei til skinner for godstransport har snarere vært en overgang fra skinner til vei, og drømmen om firefelts motorvei mellom Hove og Ålgård bør få en reell konkurrent i Ålgårdbanen. I dag fungerer både Ålgård og Figgjo som forsteder tett på Sandnes og Stavanger med mange arbeidsreiser, noe som er svært synlig i trafikken morgen og ettermiddag. En billigere E39-løsning kunne ha kommet Ålgårdbanen til gode, slik Sandnes SVs Heidi Bjerga foreslår.

Forbindelsen mellom Ganddal med sin godsterminal og næringsparken på Skurve med sine logistikkavhengige bedrifter, bør være enda et argument for å bremse Bane Nors iver etter å legge ned Ålgårdbanen.