Bare i løpet av tredje kvartal i fjor anløp nærmere 15.000 skip med mange ulike former for gods, havner langs kysten, viser de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Skipsavfallsregisteret omfatter også andre typer båter, slik som fiskefartøy og fritidsbåter.

Avfallsplaner for norske havner på etterskudd

Tusenvis av norske havner mangler fortsatt planer for håndtering av olje, kloakk og søppel fra skip, selv om Norge ble dømt for dette i 2016.

Dommen i EFTA-domstolen gjaldt manglende oppfølging av skipsavfallsdirektivet som ble vedtatt av EU-kommisjonen i 2007. Direktivet ble innlemmet i Norges EØS-avtale i 2010.

Det kan ennå ta tid før kravene i direktivet blir oppfylt.

– Vi har som mål at alle havner skal ha godkjente planer innen utgangen av 2019, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Dagsavisen.

Disse avfallsplanene skulle egentlig ha vært på plass i løpet av 2014.

Les også: Imot plast og imot et plastforbud

– Ikke akseptabelt

Allerede året før fristen utløp, i 2013, fikk norske myndigheter streng beskjed fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, om å forbedre håndteringen av avfall fra skip i tråd med skipsavfallsdirektivet. Da dette ikke ble fulgt opp i tilstrekkelig grad, så ESA seg nødt til å ta saken til EFTA-domstolen i 2015.

– Norske myndigheter så opprinnelig for seg full gjennomføring innen desember 2021, en tidsplan ESA ikke fant akseptabel, opplyser kommunikasjonssjef Anne M. Vestbakke i ESA.

– Hva slags konsekvenser har dommen i EFTA-domstolen fått for Norge?

– Dommen er en konsekvens i seg selv. Norge har forpliktet seg til å rette seg etter EFTA-domstolens avgjørelser, svarer Vestbakke.

– Er det akseptabelt hvis alle havner får en avfallsplan innen utgangen av 2019, slik klima- og miljøministeren har som målsetting?

– Vi kommer til å vurdere den norske tidsplanen når vi mottar den formelt.

Vestbakke tilføyer at ESA «følger framdriften i Norges arbeid tett.»

Hun understreker også alvorlighetsgraden i saken.

– Dersom framskrittene stopper opp, vil vi vurdere å gå videre med saken. Da kan den i så fall til slutt havne på EFTA-domstolens bord for andre gang. Men som det står nå, har vi ikke funnet grunn til å ta saken videre ettersom Norge ser ut til å jobbe med saken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Tidkrevende

Det kan statsråd Elvestuen bekrefte.

– Norske myndigheter jobber aktivt for å få på plass godkjente avfallsplaner i alle norske havner, og har konsentrert innsatsen mot de største havnene først, opplyser han.

Men det er ingen liten oppgave som skal utføres.

– Flere tusen havner i Norge er omfattet av kravet om avfallsplaner, så det er tidkrevende å få det på plass, påpeker Elvestuen.

– Samtidig er det viktig å understreke at skip, fiskebåter og fritidsbåter også nå kan levere avfallet sitt på land i Norge, selv om det mangler avfallsplaner i havnene. Regjeringen er opptatt av å ha på plass tilstrekkelige mottakssystemer, slik at alle båter som har avfall de ønsker å levere på land i Norge, kan gjøre dette og at avfallet ikke havner i sjøen, tilføyer klima- og miljøministeren.

I februar sendte WWF Verdens naturfond brev til Elvestuen med krav om godkjente avfallsplaner for alle norske havner innen utgangen av 2018, altså et helt år tidligere enn hans målsetting.

20 prosent av søpla

«WWF Verdens naturfond ønsker å få understreke viktigheten ved å stanse tilsiget av plastavfall til havet», heter det i brevet.

Det vises også til en nyhetsmelding som Miljødirektoratet la ut på sine nettsider i april i fjor.

«Avfall fra skip og båter står globalt for omtrent 20 prosent av den marine forsøplingen», heter det her.

– Hva synes dere i WWF om at Elvestuens mål nå er avfallsplaner innen utgangen av 2019?

– Det er flott at arbeidet med å få på plass godkjente avfallsplaner nå ser ut til å bli høyere prioritert av klima- og miljøministeren. Det viktigste i arbeidet mot marin forsøpling er å stanse tilsiget av plast til havet, svarer seniorrådgiver Fredrik Myhre i miljøorganisasjonen.

– En god avfallshåndtering i norske havner er avgjørende for at plastavfall ikke skal komme på avveie fra dem som bruker havna. Flere havner mangler ikke bare avfallsplaner, men også tilstrekkelig avfallshåndtering. Dermed er det også viktig at havnene i Norge blir riktig dimensjonert i forhold til bruken de er utsatt for, fortsetter Myhre.

– For oss er det også viktig å understreke at skip, fiskebåter og fritidsbåter har et eget ansvar for å ikke forsøple. Finnes det ikke god avfallshåndtering i havna de bruker, må de påse at avfallet blir tatt med til neste havn og kastet på riktig måte.

Miljødirektoratet anslår at det er mellom 5.000 og 7.000 havner i Norge.

Les også: Steike dårlig form