Nyheter

– At industrien velger å være tause er en skam

– Hva vet vi om pillene vi putter i oss? Det skal Kåkå prøve å finne ut av fra onsdag til lørdag. Jan Inge Reilstad hadde håper på flere stemmer fra legemiddelindustrien i debatten som skal pågå fra onsdag til lørdag.

«Hvorfor vet vi så lite om legemidlene som florerer i samfunnet? Blir leger, myndigheter, pårørende og pasienter systematisk villedet av legemiddelindustrien, som finansierer det meste av forskningen, og som tilsynelatende bare publiserer det som passer dem? Er «ufarlige» piller farligere enn antatt? Hvem skal vi tro på?

Det er mange spørsmål som skal debatteres under den fire dager lange debatten på Kverulantkatedralen Kåkå, som varer fra onsdag til lørdag.

LES OGSÅ: Kristian Evertsen (34) droppet norsk MS-behandling. Hadde han ikke gjort det, tviler han på at han i dag kunne ha startet sin egen bedrift.

Debatten tar utgangspunkt i boken, «Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar?», av Niels Christian Geelmuyden.

– Det er en bok som ble publisert i fjor høst. Boken tar opp alvorlige ting i legemiddelindustrien. Anmeldelsene er formidabel gode, og de fleste mener funnene er sjokkerende – og at det boken får fram må få betydning for Helse-Norge. Dessverre har det ikke blitt den omfattende og offentlige debatten som man burde ha, sier Jan Ingen Reilstad, litteraturhussjef og kunstnerisk leder ved Kåkå.

Derfor har pillebruk blitt et av hovedtemaene på Kåkå denne våren.

LES OGSÅ: Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin hos voksne

Debattuken begynner onsdag med foredrag fra forfatter og journalist Niels Christian Geelmuyden.

Han ser fram til innholdsrike dager i Stavanger.

Overrasket over lite debatt

– Jeg trodde boken min ville skape mye mer debatt enn den har gjort. Jeg er overrasket over at debatten har uteblitt. Og jeg er veldig glad for at Kåkå tar dette alvorlig, sier Geelmuyden til RA.

###

Ifølge Geelmuyden er bruk av legemidler den tredje vanligste dødsårsaken i Norge.

– En doktoravhandling konstaterer at 3000 mennesker dør av medisinene de tar hvert år, sier han.

– Det finnes mange gode, viktige medisiner. Men mange friske bruker medisiner de ikke har bruk for, spesielt eldre. Da tenker jeg på sovemedisin og antidepressivene, sier Geelmuyden.

LES OGSÅ: Rekordmange unge tar medisin for migrene

Forfatteren er glad for at det kommer aktører fra begge sider, kritikere og stemmer fra legemiddelindustrien.

– Vanligvis er det sjeldent at legemiddelindustrien deltar. Vanligvis uteblir dem. Industrien og organisasjonene har vel funnet ut at de ikke har noe å vinne på å delta i debatter. De har sluppet unna i alle år. Det er rart at mediene lar dem gjøre det, sier Geelmuyden.

LES OGSÅ: Ledige får depresjoner

Kåks Reilstad er enig. Han skulle gjerne hatt flere stemmer fra legemiddelindustrien som deltakere i debatten.

– Velger å være tause

– Vi klarte til slutt å få med noen. Det var en lang kamp. All ære til dem. Det er godt at flere sider er representert. De fleste takker høflig nei. De velger å være tause. Det samme gjelder ledere av bransjeorganisasjoner. Legemidler og medisiner er noe som angår oss alle, fra fødsel til død. At industriene og organisasjonene i feltet velger å være tause er en skam. Det er påfallende at de ikke er interessert i å delta i debatter og gjøre hele systemet mer gjennomsnittlig, sier Reilstad.

– Etter onsdagens foredrag, skal vi torsdag se på forskningsgrunnlaget som kommer igjennom nåløyet, og blir lovlige. Det er legemiddelindustrien som selv får drive med omfattende forskning. Er det som å sette bukken til å passe havresekken? Publiseres kun forskning som gagner legemiddelindustrien? Fredag handler om antidepressivene. Lykkepiller. Nytten og bruken er omdiskutert. Selvmordstatistikken har en sammenheng med bruk av disse pillene. Lykkepiller er svært nyttig for noen, men skal 325.000 mennesker gå på det i Norge, spør Reilstad.

– Lørdag handler om eldre, og eldreomsorg. Vi spør om kjemiske løsninger får foran andre former for omsorg og terapi for eldre.

– Det er mange temaer innenfor dette feltet, men vi føler at vi dekker det bra, sier Reilstad.

Forventer fullt hus

Gjesteredaktør Målfrid J. Frahm Jensen forventer fullt hus og mye god debtatt.

– Vi tar utgangspunkt i boken til Geelmuyden. Så kan man også stille spørsmål om vi kan tro på det han skriver? Han belyser den svarte siden av legemiddelindustrien. På en annen side trenger vi medisiner, men trenger en å selge ti millioner pakker med Paracet i året? Trenger vi å bruke så mye? Er det nødvendig at over 400.000 får sovemedisin på respekt?

– Vi har viet en kveld til antidepressiva, såkalte lykkepiller, hvor bruken er stadig økende. 332.053 nordmenn bruker daglig antidepressiva. Hva er risiko/nytte her? 435.715 nordmenn fikk utskrevet sovemedisin i fjor. Er det klokt? Årlig blir det solgt rundt 5 millioner flasker nesespray, som kan gi avhengighet. Trenger vi å bruke slike enorme mengder med medisiner? Det er også et tankekors at det brukes enorme mengder antidepressiva og antipsykotisk medisin i sykehjem. Vi stiller spørsmål om en kan klare seg uten, og vi viser til Danmark, hvor de gjør nettopp det. Blir de eldre friskere av mindre medisiner?

Frahm Jensen oppfordrer folk til å komme og gjøre opp sin egen mening.

– Vi føler at vi har fått med alle stemmene. Jeg håper det blir interessant både for publikum og deltakerne, sier Frahm Jensen.

Bayer: – Vi er åpne

Frode Nakkim, kommunikasjonssjef i farmasøytselskapet Bayer, er en av aktørene fra legemiddelindustrien som skal delta i debatten. Han skal delta i debatten torsdag, som har fått tittelen «Legemidler, forskning, manipulasjon og hemmelighold», og hvor følgende spørsmål stilles: «Blir vi villedet av legemiddelindustriens forskning? Kan vi stole på at forskningsresultatene offentliggjøres, og at vi ikke blir lurt? Stemmer det at legemiddelforskningen manipuleres, at resultatene ikke offentliggjøres, bivirkningene hemmeligholdes og at diagnosesystemene er korrupte? Eller har legemiddelforskningen intet å skjule?

LES OGSÅ: Tilbød alternativ hjelp mot kreft - nå snur han

Nakkim sier Bayer gjerne stiller opp i debatter, og han kjenner seg ikke igjen i kritikken om at legemiddelindustrien forholder seg taus.

– Vi er opptatt av åpenhet og tilgjengelighet og stiller op hver gang det er relevant for oss. I Bayer er vi stolt av det vi jobber med og bidrar jevnlig i en rekke arrangementer både innenfor og utenfor industrien, sier Nakkim.

– Vi synes det er flott at Kåkå bruker fire dager på å fokusere på legemiddelindustrien, og vi skulle gjerne ønske at vi som representerer industrien fikk mer plass. Det er synd vi ikke blir invitert til onsdagen, da Geelmuyden får snakke alene om boken hvor han presenterer et selektivt utvalg av påstander, sier Nakkim.

LES OGSÅ: Tonje Larsen (18) har sykdommen SMA, som gjør at musklene gradvis svekkes. Bestevenninnen Celine synes det er vondt å se henne bli svakere, og fortviler over at venninnen ikke får medisinen hun trenger.

Han sier legemiddelindustrien er en av verdens viktigste industrier.

– Globalt forsker selskapene for mer enn hele det norske statsbudsjettet hvert år, sier han og fortsetter:

– Forskningen og utviklingen som legemiddelindustrien bedriver er helt nødvendig for at samfunet skal tilføres de innovative legemidlene som bidrar til bedre og lengre liv over hele verden. Og det er i godt samspill mellom industrien, myndighetene, helsepersonell og pasienter at dette arbeidet fører til størst samfunnsnytte, sier Nakkim.

LES OGSÅ: Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fra Stavanger, fordi den er «uetisk» høyt priset. Samtidig har staten via Oljefondet investert 4,8 milliarder kroner i selskapet som produserer den.

Han sier at legemiddelindustrien har rapporteringsplikt, som ikke kan unndras.

– Alle data fra alle studier i klinisk fase rapporteres til myndighetene. I denne rapporteringen er det ikke mulig å holde tilbake informasjon. En feil Geelmuyden gjør, er å blande rapportering til myndighetene med publisering i tidsskrifter, sier Nakkim.

Han er enig i at feil medisinbruk kan være et problem.

– Vi er veldig opptatt av at alle legemidler blir brukt og oppbevart på riktig måte og deltar i kampanjer for å bidra til bevissthet rundt dette. Men det er helsemyndigheter og helsepersonell som er nærmest til å påvirke folks bruk av legemidlene, avslutter Nakkim.

Mer fra Dagsavisen