«Asylbaronene»

«Rogalending tjener 100 millioner på asylstrømmen,» slo Finansavisen fast på sin førsteside forleden. At Alfred Ydstebø gjennom et datterselskap av Base Property kommer til å tjene penger på Forus Akuttmottak, er åpenbart. En så dreven forretningsmann som Acta-gründeren Ydstebø hadde aldri gått inn i et tapsprosjekt med åpne øyne. Ifølge Ydstebø selv er Finansavisens utregning av et mulig overskudd altfor høyt, blant annet fordi kostnadene ved å starte opp mottaket på Forusbeen er så usikre.

Finansavisens oppslag kan fyre opp under flere ordføreres krav om at asylmottak skal være en offentlig oppgave. I utgangspunktet er det lett å hoppe på ordførernes utspill i VG om at ingen private bør sko seg på andres ulykke, som et liv på flukt absolutt er. Tilnærmingen er idealistisk, men lar seg neppe oversette til hverdagslivet i mesteparten av landets kommuner. Før borgerkrigen i Syria utløste dagens krise var drift av asylmottak en konjunkturømfintlig bransje. For kommunene ville drift av asylmottak betydd etablering av en permanent driftsorganisasjon, og ikke minst at lokaler til enhver tid måtte ha vært for hånden. Kommunale lokaler vil ofte si skoler eller idrettshaller, og mulighetene for konflikter er overhengende hvis idrettslag må på gaten fordi et lokalt asylmottak trenger plassen. Risikoen ved asylmottaksbransjen er med andre ord formidabel, og kan ikke sammenlignes direkte med andre tjenester som skole og helse der antallet brukere er forutsigbart og «varen» som leveres følger kjente standarder.

Mottaket på Forusbeen og Alstor vitner om organisasjoner med ekstrem evne til å mobilisere og organisere på kort tid, og det er nok fremdeles slik at private bedrifter ofte har større evne til improvisasjon på høyt nivå enn hva tilfellet er for offentlige virksomheter. Med en viss mengde kapital i ryggen kan det også være tryggere å la et privat selskap ta seg av driftingen av det lokale asylmottaket enn å være prisgitt en utsatt kommuneøkonomi. Staten via Utlendingsdirektoratet tar riktig nok regningen i henhold til utregnede satser, men kommuner har sjelden eller aldri hoteller eller næringslokaler med ledig kapasitet å avse.

Privat drift av asylmottak krever ekstrem åpenhet for å forebygge vandrehistorier som blir utlagt som fakta – og igjen leder til rasistiske utbrudd på sosiale medier og i kommentarfeltene. Så langt har UDI på prisverdig vis gjort det mulig å kikke de private driverne av mottak i kortene.