Arrangerer fellestur til inntekt for Rosa Sløyfe-aksjonen

HVEM: Lise Åmodt (47)

HVA: Sekretær i foreningen Nordlandshest/Lyngshest Agder og Rogaland. Arrangerer fellestur til inntekt for Rosa Sløyfe-aksjonen i Foss-Eikeland-skogen søndag klokken 12.00.

– Hvorfor har dere tatt initiativ til denne fellesturen? 

– Jeg har i mange år gått med en drøm om å arrangere en slik type tur til inntekt for en god sak. Jeg har vært med i styret i Nordlandshest/Lyngshest Rogaland og Agder i et par år, og da jeg luftet tanken om et slikt arrangement, så likte resten av styret også ideen.

– Hva er det som skal skje? Man skal møte opp med ferdig oppsalet hest klokken 12.00?

– Ja, det er en fellestur, der man betaler en avgift som går til Kreftforeningens rosa sløyfe-aksjon. Det er en mulighet til å samles, møte nye folk, se på hester og ha en hyggelig kaffedrøs. De som ikke ønsker å ri, kan leie hest. Det blir også kiosk med salg av brus, kaffe og kaker. Alle pengene går uavkortet til Kreftforeningen. Vi håper så mange som mulig kommer.

– Det er premie til best utkledde ekvipasje, også?

–Ja. I fjor var det 31 flotte, rosa ekvipasjer som red turen. Spørsmålet er om vi slår det antallet i år. Utkledningen kan være alt fra rosa skjørt rundt livet til andre effekter, som for eksempel hester utkledd som en enhjørning, i fjor møtte noen opp i rosa pyjamaser. Folk må gjerne la kreativiteten få fritt utløp. Det er uansett ingen plikt til å kle seg ut, det viktigste er å delta, og å støtte en god sak. Dessuten håper vi å se flere menn i år. De to som stilte i rosa utkledning i fjor var utrolig sporty.

– Hvor møter man opp?

– Det er parkering bak Sandnes og Jæren rideskole på den store parkeringsplassen ved inngangen til Foss-Eikeland-skogen.

–  Hvordan har dere fått lederen i idretts- og kulturstyret i Stavanger, Annamaria Gutierrez, til å komme og dømme i et stevne på Foss-Eikeland?

– Enkelt, hehe. Anna-Maria er svigerinnen min, så det var lett å overtale henne.

– Hva er det med nordlandshesten som gjør det viktig å arbeide for rasen?

– Nordlandshesten er sammen medene dølahest og fjordhest de tre opprinnelig norske hesterasene, så de er det viktig å ta vare på. Det må være en bedekningsgrad på minimum 200 føll per år per rase for å unngå at rasen dør ut, og dette lever og ånder vi i det lille hestemiljøet vårt for. Vi samarbeider med Jæren Dølahestlag og Jæren Fjordhestlag. Ofte sitter vi på hver vår tue, og det er hyggelig å samles litt.

– Hvilke kvaliteter har nordlandshesten?

– Nordlandshesten er en allsidig hest som både kan brukes til ridning, distanse og dressur, og som er svært god til å klatre i fjellet. Det er en familiehest som voksne kan ri, og som er rolig og snill og som dermed passer også for barn. Nordlandshesten er forresten stamfaren til islandshesten.

– Hvor mange hester har dere i familien?

– To, en nordlandshest, og dessuten har mannen min en morganhest, som er den opprinnelige amerikanske hesterasen.

– Noe helt annet: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi, vanskelig. Jeg har i alle fall satt stor pris på å lese Dan Brown, både «Da Vinci-koden» og «Engler og demoner». Spennende og fascinerende.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det å være sammen med venner og familie, og at alle er friske.

– Hvem var din barndomshelt?

– Det må være tante Ellen Marie, som tok meg med i stallen allerede fra jeg var i fireårsalderen. Hun sparket i gang hesteinteressen min, tok seg alltid tid til meg, og fikk i gang den interessen som mannen min og barna våre har nå.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan nok være utålmodig, liker at folk sier ja og følger opp og gjør det de har sagt de skal gjøre.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da går vi i stallen og tar ut kløvene eller sekkene, setter hester på henger og reiser på langtur, ofte til en venninne av meg som har en hestegård på Sørlandet. Der koser vi oss, også med mat og vin mens hestene gresset utenfor. Da koser vi oss.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Mot pelsdyroppdrett.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mannen min, ikke bare fordi jeg tror han kunne fått oss ut, men også fordi han er en god venn og nok den som hadde holdt best ut å snakke med meg hvis vi ble stående der inne lenge.