Årets verste date-film

DRAMA

«En fryktelig kvinne»

Regi: Christian Tafdrup

Da, 2017

Danske Christian Tafdrup gransker moderne parforhold fra noe så sjeldent som et mannlig ståsted, med en treffsikkerhet som svir skikkelig. Til tider er «En fryktelig kvinne» nærmest Ruben Østlundsk i sin velobserverte nådeløshet, og det vil neppe føre noe godt med seg å se denne syrlige samlivssatiren i selskap med sin bedre halvdel. Dårlig stemning er garantert. Hjemme i Danmark har «En fryktelig kvinne» provosert frem heftige debatter i media, og filmens skildring av hvordan kvinner til tider kan være en smule manipulerende i parforhold har skapt rent raseri blant enkelte militante feminister. Christian Tafdrup (som selv skrev manuset sammen med sin bror Mads) ble inspirert til å lage filmen etter å ha bladd igjennom en bunke gamle dagbøker, som kartla flere kjærlighetsforhold som ikke endte særlig bra. Han tar opp situasjoner de fleste menn vil kjenne seg igjen i, selv om de kanskje ikke våger å innrømme det for partneren sin. Jeg vil ikke påstå at Tafdrup er direkte provokativ her (i forhold til landsmannen Lars von Triers samlede verker er dette en lun folkekomedie), men han har laget en film som sklir like dårlig inn i tidsånden som en firkant presset inn i et rundt hull.

Les også: «Avengers: Infinity War»: Kaster hanskene (DA+)

Den livsglade ungkaren Rasmus (Anders Juul) har arrangert hjemmefest med gutta boys, men dynamikken forandrer seg drastisk så fort samboeren til bestekompisen Troels (Rasmus Hammerich) dukker opp sammen med en flokk venninner. Rasmus ender opp med å sjekke opp en av dem; kunststudenten Marie (Amanda Collin, som nylig ble tildelt Robert-prisen for beste kvinnelige hovedrolle). Etter å ha kysset hverandre farvel oppdager Rasmus at hun har skrevet telefonnummeret sitt på baderomsspeilet med rød leppestift. I kontroll fra første sekund. Rasmus er kjapt på kroken, og snart har Marie flyttet inn i leiligheten hans. Deretter tar det ikke lang tid før den flørtende tonen forandrer seg, og manipulasjonen starter så subtilt at Rasmus knapt rekker å registrere hva som skjer. Han har en poster av The Dude fra «The Big Lebowski» i stua, men den blir naturligvis ikke hengende lenge. Hun omdekorerer leiligheten og fjerner gitaren hans til fordel for en potteplante. «Hører du virkelig på de CD-ene?». Snart står Rasmus fårete på bruktmarkedet og selger CD- og DVD-samlingen sin, mens Marie grabber tak i pengene for å kjøpe stygg brukskunst. Marie betaler konsekvent ikke for vegetarmatvarene hun handler, plasserer navnet sitt øverst på navneskiltet, tar null hensyn til at Rasmus jobber hjemme og føler plutselig at oralsex er «litt ulekkert». Rasmus gjør sitt beste for å tilpasse seg Maries stadig skiftende behov, men hva han enn prøver så blir det aldri riktig bra nok. Marie bryter systematisk ned selvfølelsen hans med konstante, små stikkpiller av typen «du virker litt usikker».

Les også: Se Pushwagners liv i bilder

Som de fleste moderne menn er Rasmus kondisjonert til å jenke seg, være veloppdragen, inngå kompromisser og unngå dårlig stemning. Oppfører Marie seg stygt er det jo egentlig hans feil, som er for veik til å sette grenser. Setter Rasmus grenser oppfører han seg urimelig, og Marie bruker sex som et våpen til han ombestemmer seg. Til slutt har han mistet seg selv totalt, og er en tafatt skygge av den mannen han var. Hvis en kvinne føler seg dårlig behandlet i et forhold, så er hun et offer. Men hvis en mann føler det samme er han bare en patetisk tusseladd.

Les også: Lars von Trier er igjen velkommen til filmfestivalen i Cannes

Marie er manipulativ, passivaggressiv, kontrollerende, irrasjonell og veldig beregnende, men ikke egentlig en «fryktelig kvinne». Snarere en temmelig ordinær kvinne, med de dårlige egenskapene skrudd opp til elleve. Selv om Christian Tafdrup har basert filmen på sine egne opplevelser føles det ikke som han er på personlig hevntokt her, og den syrlige humoren bikker sjeldent over i subjektiv bitterhet. I et par scener lar han Marie treffe blikket vårt med et utspekulert smil, som om det er vår delte hemmelighet at hun leker med stakkars Rasmus som en katt leker med en mus. Ikke særlig subtilt, og trolig en del av årsaken til at «En fryktelig kvinne» har vekket såpass mye harme i hjemlandet.

Les også: «Death Wish»: Totalt uengasjert

Dette kan til tider minne en del om Neil LaButes ekstremt beske «The Shape of Things» (2003), og litt om Ruben Østlunds «De ufrivillige» (2008). Det er en rekke scener her som korresponderer med undertegnedes personlige opplevelser til en forbløffende grad, noe som forhåpentligvis sier mer om Christian Tafdrups evner til å fange opp universelle sannheter enn mitt privatliv. Jeg føler allikevel at det hadde vært på sin plass at en kvinnelig regissør lagde en parallellfilm som fortalte akkurat den samme historien fra Maries perspektiv, med for eksempel tittelen «En fryktelig patetisk mann». Bare rett og rimelig, tross alt. «En fryktelig kvinne» er månedens film på Cinemateket, så som vanlig sjekk ut cinemateket.no for mer om hvor og når.