Av: Torstein Tvedt Solberg. Medlem i Stortingets utdanningskomité, Arbeiderpartiet
Sang er enkelt, billig og inkluderende, og en viktig del av vår felles kulturarv. Det må ikke være tvil om at sang også i framtida skal ha en sentral plass i skolen, og det er uheldig at det er skapt usikkerhet om dette.
«Da klokka klang så fort vi sprang» har ljomet i norske klasserom helt siden Margrethe Munthe, Norges første barnesangbokforfatterinne, utga sin første sangbok for skolen i 1905. Den er blitt sunget på tvers av generasjoner og har sin plass i den norske kulturarven. Derfor er det spesielt å følge debatten som nå raser om å ta sangen ut av skolen. For Arbeiderpartiet er det uaktuelt å la sangen forsvinne ut av klasserommene. Sang i skolen er viktig, det er en del av vår felles kulturarv, og vi kan ikke la det være tvil om at norske skoleelever skal synge med de stemmene de har også i framtida.
I den eksisterende læreplanen i norsk er sang nevnt flere steder og for flere årstrinn. Utkastet til den nye lærerplanen i norsk som nå er på høring inneholder ikke ordet sang. Det er dette grepet som har vert utgangspunktet for debatten og usikkerheten om sangens plass i skolen. Intensjonen bak endringene er gode, og vi i Arbeiderpartiet har vert tydelige forkjemperne for å gi lærerne mer tillit og å redusere detaljstyringen fra direktoratet i Oslo.
Men vi kan ikke la tillit til lærere bety at vi havner i den andre grøfta der vi tømmer skolen for viktige felles referanser som sang. Det er en politisk oppgave å rydde unna tvil og stadfeste at sangen også skal ha en sentral plass i skolen fremover – men måten det skjer på er lærerne de beste til å vurdere.
Den store debatten rundt sang i skolen bør egentlig ikke overraske noen, for det har boblet blant fagfolkene lenge. Sang, musikk og de praktiske og estetiske fagene i skolen har over lang tid blitt nedprioritert. Vi bør derfor lytte til oppropet «Syng ut», som samlet store deler av musikk-Norge til demonstrasjon utenfor Stortinget, med Maj Britt Andersen som forsanger.
I dag har bare én av fire musikklærere kompetanse i faget på 60 studiepoeng eller mer, i kunst og håndverk er det kun én av fem, så det trengs et massivt løft for sang og estetiske fag i skolen.
Det teoretiske har for lenge vært prioritert fremfor det praktiske. Barn lærer også gjennom praktisk og estetisk arbeid som sang, skolekjøkken og sløyd.
Jobben vi står foran er større enn å avklare sangens plass i de nye lærerplanene, det krever en satsing på kompetente fagfolk og den praktiske skolen om vi mener alvor. Derfor har Arbeiderpartiet prioritert 160 millioner kroner i våre budsjetter til mer lek på barnetrinnet og mer praktisk læring i ungdomsskolen. I tillegg har vi foreslått et kompetanseløft og en plan for å utvikle de estetiske fagene, men alt dette har høyreregjeringen stemt ned.
Jeg håper enden på visa blir lykkelig. Det er uheldig at det nå er skapt usikkerhet om dette og at høyreregjeringen ikke har gjort mer for å rydde unna all tvil. Hos Arbeiderpartiet er det ingen tvil – det skal synges i skolen.