Amerikansk professor: – Ikke la lærerne gjøre jobben til sosialarbeiderne!

Eric Dearing har forsket på hvordan fattigdom og sosial bakgrunn påvirker barns læring i USA. Hans konklusjon er at sosialarbeidere må inn på skolene. Også i Norge.

Av Jathushiga Bridget Rajah, Fontene

– Vi ser mer og mer forskning som støtter at man bør ha sosialarbeidere inn på skolene, sier Dearing.

Dearing jobber på Boston College, og er også professor II ved institutt for spesialpedagogikk ved universitetet i Oslo. Han står bak flere forskningsprosjekter som har sett på utvikling av skoleferdigheter hos barn på skoler i fattige områder i USA.

– I USA begynner det å bli anerkjent at sosialarbeidere bør inn på skolene, sier Dearing til Fontene.

Les også: Advokat: – Behandlingstida i Nav-klagesaker har økt enormt – Nav-klienter må vente opp mot to år

Et eget fag

Dearing poengterer hvordan sosialt arbeid er et eget fagfelt som ikke bør tilfalle andre faggrupper i skolesystemet.

– Sosialt arbeid er en ekspertise hvor man er trent på å gjenkjenne hvordan familier, skoler og lokalt nettverk fungerer i et samspill som kan være sunne eller usunne. Dette er en ekspertise og et eget fag og man bør da ikke la dette arbeidet gå til lærere, rektorer eller helsesøstre, sier Dearing.

Et av prosjektene Dearing jobber med heter City Connect. Det har eksistert siden 2001 og prøves ut i flere byer. I prosjektet intervjues alle elevene på skolene for å kunne kartlegge deres unike behov, svakheter og styrker.

– Det å snakke med hver elev på denne måten tror jeg er bra for ethvert barn uavhengig om det er i Norge eller i USA eller fra en fattig eller rik familie, sier Dearing.

Les også: – Kvinner i Norge er først og fremst mødre. Og så tar dere mannens etternavn. Det er som å gå med hijab (DA+)

Skreddersøm til elevene

Prosjektet innebærer å se hver elev i et helhetlig perspektiv, hvor man tar hensyn til det sosiale, følelsesmessige, kognitive og helsen til hvert enkelt barn. Dermed kan skolen skreddersy tilbudet sitt til barna som også tar hensyn til hvem de er som mennesker. Dette gjør skolen for alle elevene, ikke bare de som lever i fattige familier.

– Barnas liv endrer seg ikke bare fordi de er innenfor skoleveggene og klasserommene. De kommer inn med alle de tingene de har med seg hjemmefra, uavhengig om det er positivt eller negativt. Alle de tingene som kommer av de relasjonene de hadde i gangen før de gikk inn i klasserommet. En stor del av skoleprestasjonene er ikke avgjort av lærernes ferdigheter og det akademiske tilbudet, sier Dearing.

Han tror et slikt skreddersydd skolesystem kan være veien å gå, både i USA og Norge.

Les også: Sp suser forbi Frp på ny måling

Dypere fattigdom i USA

Selv om Dearing mener at forskningen hans fra USA har overføringsverdi for norske forhold, er han bevisst at det er store forskjeller mellom det norske og amerikanske velferdssystemet.

– Vi bruker ikke like mye av offentlige midler som i Norge for å bistå de som er utsatt for barnefattigdom. Dette gjør at det i stor grad er private, veldedige organisasjoner som er tilknyttet skolene og gir tilbud til disse barna.

Videre understreker han at barnefattigdommen i USA er både mer omfattende og dypere. Med dypere sikter han til at det er flere barn som ikke får primærbehov som et sted å bo og mat dekket.

Barnefattigdom et økende problem

Fra 2013 til 2016 økte antall fattige barn fra 84.000 til 100.000 i Norge. Fattigdommen blant barn vokser raskere og er høyere enn fattigdom blant voksne. Henrik Daae Zachrisson, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved universitetet i Oslo, viser til flere konsekvenser dette har for barna.

– Vi ser at det er en sammenheng mellom lavinntekt og stress også for barna, og undersøkelser viser at dette henger sammen med både sosioemosjonell utvikling og språkferdigheter.

Zachrisson har gjort en rekke undersøkelser av sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utvikling av barns ferdigheter samt barnehagedeltagelse i Norge.

– Man ser også at disse barna får dårlig samvittighet for å spørre foreldrene om å få noe, ikke har fritidsaktiviteter etter skolen eller ikke kan ha eller dra på bursdagsfeirnger fordi foreldrene ikke har råd til å feire eller kjøpe gaver, forteller Zachrisson.