Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Alle kan ikke jobbe i offentlig sektor

Ungdommen rømmer fra petroleumsstudiene. Det bekymrer oljeminister Terje Søviknes (Frp).

Ferske tall fra Samordna Opptak viser at søkertall til petroleumsstudier har gått ned med 16 prosent fra i fjor, og hele 82 prosent på tre år.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ser med bekymring på utviklingen.

– Aktiviteten er på vei opp i bransjen og det er behov for 20.000 flere i oljejobber de neste årene. De som starter på petroleumsstudiene nå er garantert jobb om 4-5 år, hevder Søviknes.

Mens søkertallene til petroleumsstudiene går ned, er trygge jobber i offentlig sektor mer populære. Både sykepleierstudiet og lærerstudiet har flere søkere enn i fjor. Det er ikke bare gledelig, ifølge Søviknes.

– Det er klart at alle ikke kan jobbe i offentlig sektor. Verdier må skapes før de kan deles, og vi må ha en vekst i arbeidsplasser i privat sektor.

Les også: Unge velger trygge utdannelser


– Oljeindustrien betaler for lærerjobbene

Han får støtte fra Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han er bekymret for kompetanseunderskudd i framtiden.

– Ja, vi frykter det. En viktig illustrasjon på situasjonen er Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen som skal settes i drift i 2019 og vare til 2069. De som skal slukke lyset på den er ennå ikke født. Så det kommer til å være stort behov for kvalifisert arbeidskraft.

Han syns heller ikke det er noen god nyhet at «alle» vil bli lærere og sykepleiere.

– Oljeindustrien skaper inntektene som betaler for jobbene til lærere og sykepleiere. Inntektene fra oljen er grunnlaget for den norske velferdsstaten. Derfor må flere av de flinkeste hodene inn i oljeindustrien.

Samtidig advarer han mot å svartmale situasjonen.

– Vi ser at søkertallene til ingeniørfagene har hatt en helt annen utvikling. De som går på oljerettede studier kan jobbe i tekniske retninger, og andre tekniske utdanninger kan jobbe innenfor olje. Utslaget er altså ikke fullt så sterkt som hvis man ser bare på de oljerettede retningene, sier Schjøtt-Pedersen.

Unge Venstre: Skremselspropaganda

Tord Hustveit, leder i Unge Venstre stiller seg uforstående til Schjøtt-Pedersens uttalelser.

–  Hvis Schjøtt-Pedersen truer med at lærere og sykepleiere ikke vil få jobb hvis oljenæringen forsvinner, så mener jeg skremselspropaganda.

Han er glad for at stadig færre velger petroleumsstudier og har tiltro til deres dømmekraft.

–  Jeg syns det er godt tegn at unge er opptatt av miljø og handler deretter. Der har Norsk olje og gass har mye lære, for fra dem er det mye ord og lite handling, sier Hustveit.

– For de fleste er det åpenbart at vi må løse klimakrisen, og det kommer til å bli færre jobber i oljebransjen fremover. At færre søker seg til disse studiene er derfor en helt naturlig utvikling, legger ungdomspartilederen til.

Han er fornøyd med at flere vil bli lærere og sykepleiere.

– Vi syns det er gledelig at unge velger seg til sånne yrker. Det er riktig at olje har finansiert vår velferd, men Norsk olje og gass er for opphengt i fortiden. I tillegg har oljen bare indirekte finansiert velferdsstaten gjennom oljefondet, og fondet vil fortsette å eksistere selv om oljenæringen blir mindre, sier Hustveit.

Han er ikke bekymret for kompetanseunderskudd.

– Jeg tror heller vi kommer til å få problem med å omstille oljekompetanse andre veien, til andre næringer, sier Unge Venstre-lederen.

– Bare tøv

Men Schjøtt-Pedersen er ikke nådig mot de som jubler for færre søkere til petroleumsstudiene.

– Det er bare tøv. De beste analysene viser at 2050 må 1/3 av verdens energibehov må komme fra olje og gass. Oljeindustrien kommer til å være en like viktig næring i Norge som i dag.

Mennesker på jorda trenger energi og vi trenger energien fra Norge, hevder han.

– Vi vet at ungdom er lett påvirket av debatt rundt dem i samfunnet. De hører om nedbemanning, tror det blir vanskelig å få jobb, og blir redde for å velge det. Men vi i bransjen ser at det er mange viktigere oppgaver som ligger og venter, og de prosjektene som settes i gang nå har perspektiver 50 år fram i tid, legger Schjøtt-Pedersen til.