Nyheter

Alene ved signeringsbordet

Han fyller klubber og arenaer, men sitter ofte alene på sine egne boksigneringer. Nå har Rune Bjerga skrevet bok om fenomenet.

– Boken er jo skrevet med humor, men det ligger jo noe seriøst bak. Det kan være ganske stusslig å sitte alene på sin egen boksignering. Det er ingen tvil om det, sier komiker Rune Bjerga til RA.

Denne uken ga han ut «Den lille triste boken om boksignering», som med ord og illustrasjoner beskriver noen av situasjonene han har havnet i når han tidligere har signert bøker.

– I kraft av at jeg er komiker, så synes jeg at jeg kan gi ut denne. Det skal være morsomt og satt på spissen, men jeg tror jeg setter ord på noe mange kan kjenne seg igjen i. Du sitter litt på utstilling, og det er litt sårbart. Den tiden hvor du sitter helt alene og ingen kommer bort er helt grusom, sier Bjerga og ler.

LES OGSÅ: På glattisen for 4500 i DNB Arena

Falsk alarm

I den 64 sider lange boken forteller han om 15 ulike hendelser fra egne boksigneringer.

Han trekker spesielt fram én «kjempeflau» hendelse, hvor en smilende mann i femtiårene kom bort til signeringsbordet der Bjerga satt.

– Hei! Her sitter du ja. Jeg leste om boken din i avisen, sier mannen.

Bjerga finner fram pennen. Smiler, og gjør seg klar til å signere.

– Men jeg leser ikke bøker, legger mannen til, og Bjerga legger fra seg pennen igjen.

LES OGSÅ: Bjerga om debutboken: – Det hadde vært VG-framsider i dag

I fullt alvor

Bjerga understreker likevel at det er gøy, på en måte, og at han har truffet mange kjekke folk underveis.

– Hva skal man gjøre, da, når man ser en forfatter sitte alene på et kjøpesenter?

– Jeg skal ikke bestemme hva folk skal gjøre, men hvis du ser en som har sittet alene en halvtime, så kan du jo gå bort og si «hei, så tøft at du har gitt ut bok». Eller smile og blunke litt, sier Bjerga.

Nå som komikeren har gitt ut ny bok, venter naturlig nok en ny signeringsrunde. Foreløpig er ti signeringer planlagt.

– Ja, da kommer jeg til å sitte her i fullt alvor. Det kommer til å bli verdens mest ironiske boksignering, sier Bjerga og ler.

LES OGSÅ: Her er det lokale kulturåret 2018

Sitte på utstilling

Også krimforfatter Lars Helle har dårlige erfaringer med boksigneringer.

– Disse bokhandelsigneringene, hvor du bare sitter på utstilling og håper at noen skal snakke til deg, sier jeg rett og slett nei til, sier Helle til RA.

– I tilknytning til et arrangement er det derimot noe annet. For eksempel på bokkvelder eller hvis spesielt interesserte er invitert. Da kan vi kan snakke sammen, lese litt og jeg kan svare på spørsmål. Det har jeg gode erfaringer med. Men å sitte i gangen på et kjøpesenter har jeg ikke så mye til overs for. Du føler deg ganske liten når du sitter der, legger han til.

Helle har gitt ut flere bøker, og husker godt da han gjorde en «kjøpesentersignering» da han ga ut sin første bok.

– Jeg satt der og blomstra i time etter time, og bare håpet at noen skulle komme og i det minste ta i en av bøkene mine. Jeg tror ikke jeg solgte en eneste bok den dagen, sier Helle og ler.

Mer fra Dagsavisen