Advarer mot hets av folkevalgte

Christine Sagen Helgø har selv opplevd å bli utsatt for hets, og er overbevist om at det er noe mange folkevalgte opplever.

– Jeg tror mange kan oppleve hets, og særlig i forbindelse med saker hvor folk har blitt sure. For eksempel rundt Byvekstavtalen og bompengeordningen, da var det mange som ble utsatt for mye hets, inklusiv meg selv, sier Sagen Helgø til RA.

Ordføreren sier at hun ikke selv har tatt hetsen veldig personlig, og at hun tåler mye. Likevel mener hun det er uheldig at det kan gå ut over familie som leser kommentaren og som synes det er ugreit.

I går morges gikk Høyres fylkesordførerkandidat i Rogaland, Sola-ordføreren Ole Ueland, ut i NRK Dagsnytt med forslag om å kurse folkevalgte i å håndtere netthets.

Tåler diskusjon

– I utgangspunktet skal man som politiker tåle en diskusjon eller en debatt, og man må tåle at ting blir satt litt på spissen, men jeg mener samfunnet generelt må reagere på hets, særlig seksualisert hets, som ikke har noe med saken å gjøre. Det er ofte direkte personangrep, og det har ikke noe i en politisk debatt å gjøre, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø.

Hun uttrykker bekymring for at folk ikke skal ha lyst til å være folkevalgte politikere, og da er hun særlig bekymret for at unge kvinner, som hun opplever at er mer utsatt for hets og personangrep, ikke skal bli med i politikken.

–Det er veldig bekymringsverdig. Vi trenger mangfold i politikken, og vi trenger kjønnsbalanse.

Dersom dette stopper folk fra å være politisk engasjerte, kan det true demokratiet, understreker Sagen Helgø.

Generasjonsforskjell

Stavanger Aps varaordførerkandidat Dag Mossige har ikke opplevd hets personlig, men sier han vet at flere i partiet har opplevd hets, og han erkjenner at det er et problem flere folkevalgte opplever.

– Jeg vet Christine Sagen Helgø har måttet stå i en del veldig tøffe ytringer eller kommentarer, og jeg må si hun har stått stødig, sier Mossige til RA.

Han mener politikerne burde gå foran som et godt eksempel, med å være mer opptatt av å fremme egen politikk, istedenfor å gå til angrep på andres politikk og spesielt unngå personfokus om det ikke er relevant og nødvendig.

Mossige tror hets via nett og sosiale medier gjør at noen ikke tenker på det de sier som like alvorlig, som det ville vært om det ble sagt ansikt til ansikt, eller på radio eller TV.

– Jeg tror egentlig det er en generasjonsgreie. Jeg ser sjelden at den yngre generasjonen kommenterer mye stygt på sosiale medier, men det er kanskje fordi de har bedre nettvett enn flere andre. De forstår at det man sier på nett er like alvorlig som det man sier på gata.

Mossige understreker at de som driver med hets og personangrep er i et særdeles mindretall.

– Det er bare noen få som driver med dette, men de er svært aktive, og det gjør jo at de blir mer synlige. Man kjenner jo nesten igjen navnet på dem som kommer med mest hets, sier Mossige.

Aps varaordførerkandidat har lagt merke til at det ofte ikke har noe å si hvilken sak det er snakk om, for å se at kommentarfeltene rundt om på sosiale medier inneholde usaklige kommentarer.

– Det er akkurat som de står klar med brekkjernet, og presser inn det de har å si uansett hvilken sak som er postet, sier han.

Håndterer hets internt

Mossige sier at Ap har laget en brosjyre internt i partiet, med retningslinjer om hvordan man skal håndtere netthets.

– Det er viktig for oss å stå opp for hverandre og si ifra om noen blir utsatt for hets eller sjikane. Det å stå imot netthets er det samme som å stå opp for lokaldemokratiet, forklarer Mossige.

Han er på lik linje med Sagen Helgø bekymret for at hets kan føre til at færre ønsker å engasjere seg, og påpeker at de fleste i lokalpolitikken driver med det frivillig.

Tanken bak brosjyren til Ap er at man skal lære hva man må tåle, og hva man ikke skal tåle av kommentarer. Mossige tror det kan være en god idé å innføre opplæring i hvordan lokalpolitikere skal håndtere hets i folkevalgtopplæring.

Én av diskusjonene Mossige har hatt med andre i partiet, er om det er lurt å svare på kommentarer fra dem som er usaklige, eller om det bare er bensin på bålet.

– Jeg tror, at selv om det er krever mer arbeid, at det kan være lurt å svare på noen av kommentarene, gjerne med litt konkrete spørsmål om hva de mener, og om hvorfor de mener det og så videre, for å kunne få i gang en saklig diskusjon.

Ordfører i Sandnes, Stanley Wirak opplever ikke hets av folkevalgte i Sandnes som et problem de har.

– Jeg hører egentlig bare hyggelige ting, og de andre folkevalgte i Sandnes har heller ikke hatt noen problemer med hets, sier Wirak til RA.

Kvinner er mer utsatt

– Tror du det kan være et større problem for kvinnelige politikere?

– Nja, jeg vet ikke. Det kan være de utsettes for mer hersketeknikker, hvis de som driver med dette oppfatter det lettere «å ta» kvinner, sier Wirak.

Sagen Helgø og Mossige er derimot ikke i tvil om at etter deres erfaringer, så er det kvinnelige folkevalgte som er mest utsatt for hets og sjikane.

– Det betyr ikke kvinner tåler mindre, men at de får mer hets, det tilsier all min erfaring, sier Mossige.

Sagen Helgø sier det virker som det er lavere terskel for å bruke banneord om kvinner, og at hun ser tendenser til at kvinner er mest utsatt for hets i politikken.

– Det er veldig uheldig at kvinner kan vegre seg for å engasjere seg i politikk, på grunn av hets. Vi trenger en kjønnsbalanse i politikken, sier Sagen Helgø.

Alle må føle seg hørt

Mossige understreker at han ikke håper noen blir skremt fra å delta i lokaldemokratiet.

– Det «råtner det på rot» hvis man ikke får representative lister som gjenspeiler befolkningen.

Wirak mener hetsing av politikere ikke har vært et problem i Sandnes, fordi de er gode å svare alle som lurer på noe.

– Jeg har alltid sagt at alle som vil skal få lov til å få svar på spørsmål og ha en diskusjon med meg eller kommunen. Vi må passe på at alle føler seg hørt, selv om de kanskje ikke liker svaret de får, respekterer de det, sier Wirak til RA.

Fakta om hets av folkevalgte:

Hat og trusler mot folkevalgte i kommuner og fylkeskommune blir stadig mer vanlig.

4 av 10 lokalpolitikere har opplevd hets eller trusler.

43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler.

Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.

15 prosent har sluttet.

Undersøkelsen viser at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer.

Konkrete trusler rammer i størst grad dem som er bosatt i sentrale strøk

Andelen som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler er noe høyere blant FrP-politikere enn blant gjennomsnittet. Lavest andel finner vi blant KrF-politikerne.

Hatefulle ytringer og trusler kan påvirke de lokale politikerne både psykisk og sosialt. Det kan også få reelle konsekvenser for deres motivasjon til å delta i politikken og være synlig i offentligheten.

Hatefulle ytringer fører ofte til selvsensur.

Kilde: KS