Kultur

Abel i popens adel

Tirsdag ble Morten Abel innlemmet i Rockheims Hall Of Fame. Lørdag var han tilbake i Oslo for en ny konsert med Mods, for å understreke at dette virkelig er en lang og god historie.

Bilde 1 av 3

Morten Abel har vært en norsk popmusikks mest flamboyante figurer, både musikalsk og med sin blotte framtoning. Som oftest svært vellykket, men ikke alltid.

– Jeg har vært som et lite barn som tester grensene, fortalte han oss i 2006.

– For å se hva du kunne slippe unna med?

– Og det var jo ikke alt jeg slapp unna med, humret han.

Tre ganger har Morten Abel vært i startfasen av en ny karriere, og gått helt til topps igjen. Bare at det tok veldig lang tid med Mods.

– Det som har vært best er oppturene. Sånt gjør inntrykk på en enkel sjel, sier han til oss, der han nå går rundt på Rockefeller sammen med Kari Bremnes og Stage Dolls, to andre nye navn i Rockheims Hall Of Fame, som begge vært sentrale i norsk musikk omtrent like lenge som ham selv.

Morsomt nok ble Morten Abel utnevnt til Rockheim Hall Of Fame sammen med Stage Dolls, som også spiller i Oslo i kveld. Frontmannen Torstein Flakne kunne ikke være til stede, men de to møttes kanskje i NM i rock i Trondheim i 1980, der Flaknes The Kids ble nr. 2, og popidoler kort etter med «Hun er forelska i læreren». Morten Abel spilte i gruppa som ennå kalte seg Catrix. Selv må jeg innrømme å ikke huske dem, selv om jeg var til stede.

– Der ser du hvor sterkt inntrykk vi gjorde, sier Abel nå.

Han mener at de ble nr. 4. Arkivene hevder at de ble uplassert, sammen med Vazelina Bilopphøggers, det andre bandet i denne finalen i 1980 som fortsatt er aktivt i dag. Bergensgruppa Allison vant og forsvant. Så langt for musikk-konkurransers evne til å fange opp morgendagens stjerner.

Catrix skiftet navn til Mods, og dukket opp igjen over et år senere, med debutalbumet «Revansj». Og i et intervju med Jostein Pedersen i Nye Takter. Pedersen ga i tillegg det nye albumet en entusiastisk anmeldelse i det samme nummeret.

– Det er forskjellige ting som opptar oss, sånn som i «Tore Tang», som er om en gammel fyr som folk oppfatter som litt av en original. Det finnes mange som ham, innerst inne er de vel temmelig ensomme der de går alene. Men det er ikke noe spesielt budskap som ligger bak, blir bare inspirert til å skrive om forskjellige ting, fortalte sangeren som i 1981 var kjent som Morten Abel Knutsen. I dag beskriver han disse låtene som «slitesterke», og laget med en respektløs mine.

– De ble skrevet før jeg hadde noen erfaring. Rett fra hjertet og leveren.

– Det at vi synger på Stavangersk har ikke noe med Stavangerensemblet å gjøre, men fordi vi uttrykker oss best med det. Tror ikke vi hadde klart å synge på rent bokmål, vi har mer til overs for dialekten, sa Abel i 1981.

Dette med Stavangerensemblet var nok ikke tilfeldig nevnt. Gruppa hadde fått stor oppmerksomhet, og alle som fulgte etter ut av Stavanger var nødt til å måle seg med Frode Rønli & co. Dette var nok Mods ikke helt tilpass med den gangen. Men i år har «Froddien» raust nok fått en egen avdeling midt i konsertene til Mods, med sanger som «Kan’kje finna fingen» og «Foggel i dag». Og Abel innrømmer gladelig at Stavangerensemblet hadde vært en åpenbaring.

– Frode Rønli satte standarden, måten han brukte scenen på, og det lokale uttrykket. Det var veldig viktig for oss. Derfor begynte plateselskapene også å se til Stavanger, og kom med sjekkheftene sine, sier han nå.

Debutalbumet «Revansj» ble en moderat suksess. Etter at Mods forsvant i 1984 gikk det uvanlige mange år uten observasjoner av Morten Abel igjen. Først mot slutten av 1989 kom det første albumet til The September When, til en passelig nysgjerrig mottakelse blant publikum og kritikere. Med oppfølgeren «Mother I’ve Been Kissed» gikk det mye bedre. De ble et av 90-tallets største band. Og så ble også de oppløst. Etter et kort mellomspill med gruppa Peltz ble Morten Abel soloartist i 1997. Med en rekke album som gjorde ham til Norges største popstjerne.

Morten Abel solgte til sammen over en halv million eksemplar av de engelskspråklige soloalbumene sine. Den siste av disse, «Some Of Us Will Make It», kom hakk i hæl med samleplata «Gje meg litt merr» av Mods i 2006. En større salgssuksess enn Abels egen utgivelse dette året, og den første indikatoren på at den gamle gruppa var i ferd med å ta igjen det tapte – uten at hovedpersonen virket synlig interessert. Abel påsto at han ikke hadde noe forhold til Mods lenger. Det vi diskuterte i intervjuet den gangen var en eventuell en gjenforening av The September When.

– Vi får vente til disse Mods-greiene har roet seg, sa Abel da.

Det roet seg egentlig aldri med Mods. Men The September When ble gjenforent i 2008, lagde et nytt album, og spilte i Oslo Spektrum. Dette var ingenting mot det som skulle komme. Under åpningen av Stavanger som europeisk kulturby i 2008 framførte Morten Abel «Tore Tang» for første gang siden 80-tallet. Gruppa ble langt om lenge overtalt til å komme sammen igjen, og sjokkerte Rocke-Norge med å selge ut Stavanger stadion med 25.0000 tilskuere. I år gjorde det igjen, to ganger, for 40.000 til sammen. At gruppa langt ifra har solgt ut Oslo Spektrum i kveld tar de visst med ro, etter å ha tatt farvel med hovedstaden med en konsert på Ridderhallen for åtte betalende tilskuere i 1984.

– Vi var overrasket over responsen vi fikk første gangen vi kom sammen igjen. Andre gangen var vi blaserte. Og nå må vi gå rundt og føle på tomheten etterpå, spøker Morten Abel.

Men det kommer nye dager. Abel innledet enda en ny fase i livet med å begynne å synge norsk igjen på soloalbumet «I fullt alvor» i 2015. Han har nettopp annonsert at oppfølgeren «Evig din» kommer på nyåret, produsert selv hjemme i Stavanger, etterfulgt av en lang turné Norge rundt.

Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg med denne mannen var da han ble spurt av Dagbladet om hvordan han ville feire den siste jula i forrige århundre. Abel, Norges største popstjerne akkurat da, svarte at han ville lage en god fiskegrateng. Jeg tror ikke dette var et utslag av beleven sarkasme. Alle som kjenner kvalitetene i en hjemmelaget fiskegrateng vet at det knapt blir bedre. Dette var Morten Abel i ildfast form: En oppriktig ujålete sjel, som aldri har vært redd for å skille seg ut, som har gått sine egne veier, og som oftest lykkes med det.

Mer fra Dagsavisen