Av Ola Hedstein, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke
EAT-Lancet rapporten foreskriver en global diett og store endringer i de globale matsystemene. Dette er en viktig diskusjon som må trekkes ned på jorda. Vi har ikke et globalt matsystem i verden og vi vil aldri få en global diett som passer for alle. Ulike land har ulike ressursgrunnlag og muligheter for matproduksjon. I Norge har vi mye gress og utmark.
1. Det er matsvinn å la utmarken stå urørt
I dag er det umulig for mennesker å fordøye gress. Men, kua, sauen og geita har et unikt fordøyelsessystem som gjør at de kan utnytte næringen i gresset for å lage melk og kjøtt. I Norge har vi lite dyrka mark. Men utmarken, derimot, utgjør hele 95 prosent av landarealet. Om lag halvparten av dette er egnet som beite for husdyr. Ifølge FN vil vi trenge 60 prosent mer mat i 2050. Å ikke ta i bruk utmarken til matproduksjon vil være et gigantisk matsvinn.
2. Å spise norsk kjøtt er ressurseffektivt
Du spiser vel ost, rømme, yoghurt og crème fraîche? Drikker melk og kaffe latte? Alle de produktene inneholder melk. Og melka kommer som kjent fra kua. Den norske kua, Norsk Rødt Fe, er avlet fram for å produsere mye melk OG godt kjøtt. Dette kalles en kombinasjonsku. Å ikke spise melkekua vil være en kjempestor sløsing av en fantastisk ressurs.
3. Norsk kjøtt er klimavennlig
I rapporten «Tackling Climate Change Through Livestock» har FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, slått fast at storfekjøtt fra Norge og Vest-Europa er mye mer klimavennlig enn fra andre kjøttproduserende land. Årsaken er at norsk landbruk er veldig effektiv. Vi har avlet fram friske dyr som vokser raskere, er friskere og som har det bra. Klimagassutslipp minker når effektiviteten i produksjonen øker.
Dyrene på pampasen trenger 2–3 år lengre tid på å nå den samme kjøttvekten som norske Dagros trenger. Det betyr 2–3 færre år med raping og promping av metangass.
4. Norske husdyr får minst antibiotika i Europa
Globalt dør 750.000 mennesker årlig som følge av antibiotika resistente bakterier. Norsk landbruk har tatt antibiotikaresistens og trygg mat på alvor. Det er mange grunner til at vi er gode på å bruke lite antibiotika. Vi har flinke bønder, godt samarbeid mellom forvaltning og næring, lav import av livdyr, gunstig geografi, modige myndigheter og mye kunnskap. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg for å bli syk av å spise norsk kjøtt.
5. Norske dyr har det bra
Sammenlignet med andre land har Norge en streng dyrevelferdslov. Det finnes lover på hvordan dyrene skal ha de i fjøset, hvordan de kan slaktes og hvordan de kan transporteres. Den norske kua har også lovpålagt trening! I minimum 8 uker i året mosjonerer norske kyr og kalver ute i friluft. Norske bønder og produsenter er veldig opptatt av dyrevelferd og forbedrer denne i takt med samfunnets forventninger og normer om ny kunnskap om dyrevelferd.
I tillegg er norske dyr friske (derav den lave bruken av antibiotika). Siden 70-tallet har god dyrehelse vært et avlsmål på lik linje med melk- og kjøttkvalitet. Alle kyr har også sitt eget helsekort der informasjon og helse dokumenteres.
Så skal du spise kjøtt, spis norsk kjøtt. Det er bærekraftig og klimavennlig.