321 ungdommer står uten læreplass

Av Kenneth Andersen

En statistikk fra fylkeskommunen viser at elektrikerfaget har desidert flest uten lærlingtilbud før skolestart i fylket: 41. Andre verstinger er bilfaget (25) og helsearbeid (23). Ingen fag står med null.

Ap-nesleder Hadia Tajik, og fylkesvaraordfører i Rogaland, Marianne Chesak (Ap) var på besøk hos Teknisk Bureau, en entreprenør og servicebedrift innen flere yrkesfaglige områder, som de mener er et godt eksempel på suksess i inntak av lærlinger, for å diskutere problemer og mulige løsninger angående markedet bedriftene jobber i og de som sliter med å få læreplass i sin videregående opplæring.

– Trenger flere som bidrar

– Norge har et enormt behov for flere som tar yrkesfaglige linjer fram mot 2035. Vi trenger 90.000 arbeidere innen yrkesfaglige linjer fra forskjellige områder, sier Tajik til RA.

Problemet er tosidig, forklarer hun.

– Det ene er å få flere til å velge de yrkesfaglige linjene, det andre er å sørge for at de som velger yrkesfag får fullført og bestått fagbrevet, og kan tre inn i arbeidslivet, sier hun.

Chesak forteller at kun ti prosent av Rogalands bedrifter er godkjente lærerbedrifter, og det er enda færre som er aktive. Flere yrkesfaglige elever får ikke tilbud om læreplass, for tilbudet ikke finnes så mange plasser.

– Flere insentiver

Hovedtillitsvalgt hos Teknisk Bureau, Svenn Åge Johnsen, syns ikke det er nok å vinne for bedriftene for satsing på lærlinger. Skjalg Lund, Teknisk Bureaus regiondirektør, tror mangel på interesse fra bedriftene har med den dårlige økonomien de siste årene å gjøre, og mangel på finansielle insentiver for bedriftene til å satse på lærlingene.

– Jeg tenker det bør være flere insentiver for alle bedriftene til å ta det steget og være lærerbedrift, sier han, og fortsetter:
– Hvis helheten av de ti prosentene faktisk rekrutterer lærlinger, og ti prosent stiger til 20, da har vi kommet langt.

Lund nevner også at rammeavtalene oftest vektes sterkt mot pris, og ikke kvalitet. Lavere priser fra dem som bestiller arbeid betyr at bedriftene tjener mindre enn de kunne, og kan være med på å oppfordre dem til å ikke bruke midler på opplæring av lærlinger.

– Og det er de offentlige bestillerne som må ta grep og lage noen insentiver, sier Lund.

Alle på møtet hos Teknisk Bureau, fra lærling, til tillitsvalgt til regiondirektør til administrerende direktør til Tajik og Chesak, virket å se det samme problemet i forholdene og markedet bedriftene lever i.

– Vi må sørge for at de får lærejobber for å gjøre faget attraktivt nok, sier Chesak.

Andre forslag

Tajik sier at Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår å øke lærlingstilbudet med 110 millioner, og én milliard til utstyr på de yrkesfaglige skolene, slik at elevene har relevant kompetanse i arbeidslivet.

Chesak har kontaktet mange ordførere og bedrifter i regionen for å oppfordre til satsing på lærlinger. Hun forteller også at fylkeskommunen skal ha et møte og vurdere «kryssfag» denne uken, slik at elever kan bytte fag i løpet av skolegangen sin.

– Mønsterbedrift

Teknisk Bureau har sterkt fokus på lærlinger. De har hatt 49 lærlinger så langt i år og skal ta inn syv nye denne uken. Del av suksessen kommer fra et mer nært forhold.
Lund forteller at de inviterer de nye lærlingene og deres foreldre til et kveldsmøte, hvor de hilser og forklarer hva som er foran dem. I år sendte de også bukett.

– Det gir foreldrene et større eierskap i det. De forstår hva det går i, sier Lund.

Ole Nessa Ljosdal styrer et lærlingforum, hvor lærlingene i bedriften møtes for å diskutere det de ønsker.

– Her kan vi ta opp tanker og problemer, så kan jeg eller noen andre ta det opp med dem som bør vite det. Det skaper et bra samhold og trygghet blant oss lærlinger, sier han.