Nyheter

30 drept i sommertrafikken

30 mistet livet på norske veier i sommer. Dette er to færre enn i de tre sommermånedene i fjor.

Dette viser Statens vegvesens foreløpige gjennomgang av sommerulykkene.

I august mistet sju livet i trafikken, noe som fem færre enn i tilsvarende måned i fjor.

– Vi kan være på vei mot det laveste antall omkomne i på norske veier på 70 år. Men dette handler om langt mer enn tall og statistikk. For hver enkelt ulykke er en stor tragedie for de som rammes. Selv om dødstallene har gått ned, har vi dessverre ikke den samme positive utviklingen på antall trafikkulykker og utviklingen av hardt skadde i trafikken. Vi ligger etter de ambisiøse målene som er satt, sier Guro Ranes i Statens vegvesen.

Flest på Vestlandet

Rogaland og Hordaland har vært hardest rammet denne sommeren med fem trafikkdrepte hver. Buskerud og Sogn og Fjordane hadde begge tre dødsulykker.

Oslo, Finnmark, Vest-Agder, Trøndelag og Telemark er de eneste fylkene som ikke har hatt en eneste dødsulykke i sommer.

19 menn og 11 kvinner omkom i trafikken i årets tre sommermåneder. 15 omkom i personbil, mens 11 omkom på motorsykkel.

Sommerulykkene er dominert av utforkjørings- og møteulykker.

63 hittil i år

I løpet av de åtte første måneder i 2018 har 63 omkommet i trafikken, noe som er fire færre enn på samme tidspunkt i fjor.

Finnmark er det eneste av landets fylker som ikke har hatt noen trafikkdrepte så langt i år.

I 2017 omkom 106 mennesker i trafikken til tross for relativt mange drepte i oktober, november og desember. Fortsetter 2018 slik den har begynt kan det ifølge Vegvesenets sin prognose bli under 100 drepte i år.

– Vi kan være på vei mot de laveste tallene på 71 år. Vi må tilbake til 1947 – da 94 omkom – for å finne tilsvarende lave tall, sier Ranes.

I verdenstoppen

I 2018 var Norge for tredje år på rad det beste trafikksikkerhetsland i Europa med færrest drepte i trafikken pr. innbygger og lavest ulykkesrisiko.

- Vi har satt oss høye mål. Skal vi nå disse kan vi ikke hvile på laurbærene. Det holder rett og slett ikke å bare fortsette i samme spor. Vi må jobbe enda mer målretta, systematisk og helhetlig. Samtidig er vi helt avhengig av å tilegne oss og ta i bruk ny kunnskap underveis, sier Ranes.

Mer fra Dagsavisen