24. juni 1942 ankom 900 fanger Beisfjord nær Narvik. Innen julaften levde kun 142

– Jeg er oppvokst med å høre historien om Beisfjord. En av de få som overlevde nazistenes behandling av de jugoslaviske krigsfangene, Slavko Vukic, var en venn av familien min da jeg vokste opp i Jugoslavia, sier Marsil Andelov Al-Mahamid (36) til Dagsavisen.

I tekstilkunst-utstillingen Remembrance, som nå vises ved Soft galleri i Oslo, forteller han den relativt lite kjente historien om de 4268 unge jugoslaviske mennene som nazistene fraktet til Norge som krigsfanger. Rundt seksti av fangene kom fra kunstnerens hjemby, Kikinda, som ligger i dagens Serbia. Kun fire overlevde.

– De var traumatiserte for livet. Hadde opplevd forferdelige ting selv, og mistet mange de var glade i, sier kunstneren.

Slavedrift

I Nord-Norge ble jugoslavene brukt som gratis arbeidskraft til bygging av veier og annen infrastruktur.

– De var slaver. Nazistene var utrolig brutale mot dem. De måtte drive tungt fysisk arbeid i hardt nordnorsk vær, tolv-femten timer hver dag, uten nok mat, ordentlige klær, medisinsk tilsyn eller skikkelig husly. Nazistene ventet kun på at de skulle gjøre feil, så de kunne drepes, forteller Al- Mahamid.

Les også: «I barnets hukommelse bevares bare redselen eller noe som er godt ...»

Hindre kontakt

Kontakten mellom lokalbefolkningen på steder som Beisfjord og de jugoslaviske fangene, var sterkt begrenset.

– Tyskerne var opptatt av å hindre kontakt. De sa at jugoslavene var farlige kriminelle de måtte holde seg unna. Men folk nordpå forsto det ikke stemte. Fangene var partisaner, altså motstandsfolk, ofte medlemmer av kommunistpartiet. Noen prøvde å gi fangene mat, og å hjelpe dem som prøvde å rømme, sier kunstneren.

83 prosent døde

900 fanger ankom Beisfjord nær Narvik den 24. juni 1942. Den 17. juli samme år ble de 588 av dem som nazistene anså som friske nok, satt til å jobbe med veien til Kiruna. De resterende 287 eller 288 svakeste og mest utslitte fangene ble beordret til å grave sine egne graver. Så ble de skutt. Klarte de ikke stå selv, ble de låst inne i kasernene som ble dynket i bensin og tent på.

Beisfjordmassakren er det største massedrapet i Norge under 2. verdenskrig.

– Jeg kunne fortalt mange fæle fortellinger, men hovedpoenget her er at på et halvt år, så døde 83 prosent av de 900 jugoslaviske fangene som ankom Beisfjord 24. juni. Det er mange, og forteller hvor brutalt de ble behandlet, sier Al-Mahamid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildet av SS-soldatene er del av utstillingen «Remembrance» ved Soft galleri i Oslo. FOTO: KUNSTNEREN

Oppvokst med krig

Selv vokste han opp med en annen krig – borgerkrigen i Jugoslavia. Den startet i 1991, da Marsil Andelov Al-Mahamid var åtte år. Ti år senere var Jugoslavia historie, mellom 130- og 140.000 mennesker døde, og rundt fire millioner eksjugoslaver blitt flyktninger.

Les også: Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef (DA+)

– Det har vært mye krig i mitt liv. Min far er opprinnelig fra Syria, det er også en forferdelig trist og voldelig historie. Kanskje er det derfor jeg har valgt å jobbe med dette temaet.

(Artiklen fortsetter under bildet)

Marsil Andelov Al-Mahamid                            FOTO: SOFT GALLERI

– Jeg syns det er interessant med kontrasten mellom krig og broderi. At noe så brutalt kan fortelles med noe så mykt, noe som kan være så vakkert i seg selv. Å brodere tar lang tid, det er en meditativ prosess der jeg reflekterer over hendelsene. Jeg er dessuten opptatt av å jobbe med ungdommer, å formidle historien til flest mulig.

– Folk kaller det politisk kunst, og jeg forstår hvorfor. Men for meg er det viktigere å fortelle menneskenes historier, de som påvirkes av de politiske beslutningene, enn å følge politikken i seg selv, sier kunstneren til Dagsavisen.

Han bor og arbeider nå i Tromsø, der han også har kone og en datter på to år. Utstillingen i Soft galleri i Oslo henger til 8. september.

FOTO: KUNSTNEREN