Rogalands Avis

Ny kommunedirektør i Hjelmeland: – Jeg gleder meg til det!

Etter å ha ligget i stabilt politisk sideleie i fire år, er den tidligere fylkesordføreren Janne Johnsen klar for å forlate politikken og bli Hjelmeland kommunes mektigste byråkrat.

Hvem: Janne Johnsen

Hva: Tidligere fylkesordfører i Rogaland.

Hvorfor: Kommunestyret i Hjelmeland hadde i forrige uke et ekstraordinært kommunestyremøte som enstemmig gikk inn for å innstille Janne Johnsen som kommunedirektør.

– Hvorfor akkurat Hjelmeland?

– Jeg er gift med en fra Hjelmeland og vi har hus der. Siden vi ble sammen for ni år siden, har jeg vært mye på Hjelmeland.

– Du har vært aktiv i politikken lenge, både i Rogaland og nasjonalt. Hva ledet deg inn i politikken?

– Engasjement. Jeg brant for samfunnet og samfunnsutvikling. Jeg er oppvokst i en familie hvor vi lærte at hvis du mener noe, kan du enten sitte på rommet ditt og gape og da er det ingen som trenger å høre på deg, eller du kan gjøre noe med det sånn at folk må høre. Derfor meldte jeg meg inn i et politisk parti og var aktiv fram til 2019. Etterpå har jeg hatt stabilt sideleie i politikken, men samfunnsengasjementet er fremdeles på 100 prosent.

– Nå skal du bli administrasjonens øverste leder. Hva er forventningene dine?

– Samfunnsutvikling. Det er en kommune med variert og spennende næringsstruktur med alt fra oppdrett til sand, bergverk, mye kraft og landbruk. Kommunen sliter med at det er lite folk. Derfor vil jeg passe på at det blir enda mer næring, slik at det blir enda flere arbeidsplasser som vil trekke enda mer folk. Det er samfunnsutviklingen jeg synes er spennende. Det å jobbe med flinke folk og flinke folkevalgte, gleder jeg meg til.

– Er det et område du brenner særlig for når det gjelder samfunnsutvikling?

– Jeg har fulgt noen sektorer mer enn andre. Jeg er spesielt opptatt av å skape jobber. Hvis du skal få folk til å velge å flytte til et sted, må det være jobber. Hvis du ønsker å tiltrekke deg en familie, må det være to jobber. Og skal man få folk til å pendle inn og ut, må det være gode veier. Jobber og veier henger sammen. Når de har flyttet inn, må vi sørge for at de tjenestene kommunen leverer er veldig bra – alt fra graviditetskontroll hos en jordmor, til de skal ligge i graven i andre enden.

– Har du en visjon for Hjelmeland?

– Jeg vil at det skal være en plass folk velger. Hvis valget står mellom flere kommuner, skal Hjelmeland være et godt alternativ.

– Hva har de tidligere erfaringene dine rustet deg med?

– Jeg har et godt nettverk og jeg vet hvordan systemet fungerer. Å kunne bidra til å få til ting, gleder jeg meg stort til å være med på. Det er de folkevalgte som bestemmer, det er jeg veldig bevisst på fordi jeg kjenner den rollen veldig godt. Det blir en ny rolle å ikke være folkevalgt, men det tror jeg blir veldig bra. Jeg gleder meg til det!

– Hva er din viktigste egenskap nå som du skal bli kommunedirektør?

– Pågangsmot og at jeg vil noe. Og så liker jeg å ha det kjekt med folk. Jeg liker å jobbe sammen med andre.

– Hvor har du det fra, tror du?

– Jeg har aldri vært noe annet. Kanskje er jeg født med det.

– Og så har vi noen faste spørsmål. Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?

– Balansekunst av Rohinton Mistry. Det er en bok jeg aldri kommer til å glemme. Jeg måtte lese den i etapper fordi den var så sterk. Hovedpersonen i boken opplever å bli født inn i et kastesystem i India og kjenner hvor vanskelig det er å bevege seg i samfunnslagene og hvor forferdelig det er at du sitter fast. Jeg anbefaler alle å lese den!

– Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– For ganske mye, egentlig. Men mest av alt for at unger skal ha det bra. Jeg synes det er forferdelig når unger ikke har det bra. Nyfødte kommer som et ubrukt menneske og så greier vi ikke å ta vare på og gjøre livet godt. Det syns jeg er grusomt. Det kjenner jeg langt inni hjertet.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, helt sikkert mye, men ikke noe jeg har lyst til å ha på trykk ha-ha-ha.

– Hvem var din barndomshelt?

– Pippi Langstrømpe. Hun var kul. Det som var kult med henne var at hun gjorde ting ingen trodde hun kunne, så brydde hun seg ikke om det og gjorde det likevel. Pågangsmot synes jeg er tøft.

Mer fra Dagsavisen