20 år siden massakren på Columbine

20. april er det tyve år siden Eric Harris (18) og Dylan Klebold (17) ankom Columbine High School for å drepe sine medelever. Hva har vi lært?

Av: Sverre Bjørstad Graff/ABC Nyheter 

Klokken var bare såvidt over 11 om formiddagen tirsdag den 20. april 1999. Atten år gamle Eric Harris og kompisen Dylan Klebold (17) ankommer Columbine High School i den rolige småbyen Columbine i delstaten Colorado.

De to guttene er maskerte og iført sorte, lange frakker. Med seg har de et helt arsenal av halvautomatiske våpen, pistoler og hjemmelagde bomber.

Natural Selection, står det på t-skjorta til Harris. Wrath står det på Klebolds.

Sammen går de to inn gjennom skolens hoveddør og starter et timeslangt inferno som for alltid vil være synonymt med skolemassakre. Harris og Klebold begynner i skolens kantine og skyter rundt seg, før de fortsetter opp trappen til biblioteket.

Skuddene hviner i gangene, og kulene rikosjerer i vegger og skap. Rørbomber kastes bortetter korridorene.

Vantro elever tror først det er unger som leker med kinaputter. Senere går det grusomme dramaet opp for dem. De som ikke klarer å rømme fra skolen, prøver å barrikadere seg i klasserom, gjemme seg på toaletter og i skap. For mange blir veltede skolepulter eneste dekning.

17 år gamle Rachel Scott blir det første offeret. Hun sitter på plenen utenfor biblioteket og spiser lunsj sammen med kompisen Richard Castaldo i det hun blir truffet av skudd i armen, brystet og hodet. Rachel dør på stedet. Fire dager senere skal begravelsen hennes bli overført direkte på CNN og bli fulgt av flere seere enn prinsesse Dianas begravelse to år tidligere.

(Saken fortsetter under bildet)

Rachel Scott (1981-1999) var første offer i Columbine-massakren. Hun har gitt inspirasjon til organisasjonen Rachel's Challenge, som arbeider for å motvirke vold.

Eric Harris og Dylan Klebold oppfører seg som om de spiller hovedrollene i sin egen grusomme skrekkfilm. Ingen skal spares. Intet liv er hellig. Skuddene rettes mot elever, lærere og politiets snikskyttere som prøver å stoppe dem.

Klokken 11.29 vandrer Eric og Dylan inn i skolens bibliotek. De to er bevæpnet med en ni millimeter halvautomatisk karabin, to avsagde hagler og en pistol.

Humøret deres er tilsynelatende strålende. De ler, mobber og kommer med ukvemsord og rasistiske tilrop mens de skyter mot de skrekkslagne elevene som har søkt dekning under bibliotekets bord.

Omlag førti minutter senere, klokken 1208, retter de to gjerningsmennene de dødbringende våpnene mot seg selv og trekker av.

(Saken fortsetter under bildet)

Gråtende elever utenfor Columbine High School. Foto: AP/NTB scanpix

Columbine High School hadde nettopp blitt åsted for den verste skolemassakren i amerikansk historie. 13 personer var blitt drept. 24 skadet. Utallige familier og pårørende ble rammet. USA var i sjokk.

Planen til Eric Harris og Dylan Klebold var å drepe tusener.

Barn som dreper barn

Det var ikke første gang verden opplevde en skolemassakre. Tre år tidligere hadde 44 år gamle Thomas Hamilton drept 16 småbarn og læreren deres i løpet av et treminutters helvete i gymsalen på barneskolen i den skotske byen Dunblane.

Columbine var likevel spesiell ved at det hele skjedde rett foran øynene våre. TV-seere verden over kunne følge dramaet direkte på TV fra sin egen stue.

I tillegg var det barn som drepte barn. Det var barn som drepte barn på stedet der de skal kunne lære og være trygge.

(Saken fortsetter under bildet)

Columbine High School sett fra luften i april 1999. Foto: AP/NTB scanpix

Da nyheten om det blodige dramaet ved Columbine High School spredte seg, tok det ikke lang tid før det var helikoptre, ambulanser og media så langt øyet kunne se. På et tidspunkt var telefonbruken i området 2000 ganger høyere enn normalen.

Før man fikk oversikt over situasjonen, fryktet man at 250 studenter hadde blitt drept.

Nøye planlagt

Massakren var kaldblodig og omstendelig. Harris og Klebold hadde laget 100 hjemmelagde bomber og overtalt bekjente til å kjøpe våpen. Bombene ble plassert i skolens kantine og kjøkken samt i biler utenfor skolen - som skulle drepe politi, redningsmannskap, journalister og foreldre. Hadde de gått av, ville dødstallene blitt mye høyere.

Selv om gjerningsmennene tok livet sitt i massakren, gikk det ikke lang tid før debatten om skyldspørsmål ble reist. Handlingen til Eric og Dylan var nemlig så grotesk og grusom at man slet med å forklare den rasjonelt.

Hele USA gikk inn i en kollektiv selvransakelsesprosess.

Det store spørsmålet var hvordan dette kunne skje. Var gjerningsmennene sinnsyke? Skyldtes skolemassakren voldelige dataspill, internett, voldsfilmer eller musikk? Hvordan var det i det hele tatt mulig å unngå å se hva som var i emning?

Og kanskje viktigst av alt: Kunne det samme skje igjen?

(Saken fortsetter under bildet)

Rundt 100.000 mennesker var samlet under minneseremonien i Littleton den 25. april 1999. Foto: EPA/AFP/Hector Mata/NTB scanpix

Hvem er gjerningsmannen?

De første meldingene etter massakren ved Columbine beskrev gjerningsmennene, Eric Harris og Dylan Klebold, som relativt vanlige elever som hadde blitt mobbet fram til et bristepunkt og som deretter tok en grusom hevn.

– Nyere studier har vist at dette ikke er riktig, forteller voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk til ABC Nyheter.

– Gjerningsmennene i Columbine var ingen enstøinger. De hadde sin gruppe der de holdt på med mange rare ting, men de var ikke enstøinger i betydningen av at de ikke deltok sammen med andre. Så dette har endret seg fra de første studiene, forteller Bjørnebekk.

Hun mener det er vanskelig å si noe individuelt om menneskene som velger å massakrere medelever før de tar sine egne liv. Problemet med å analysere hva som ligger bak en slik massakre er at gjerningsmannen ofte dør.

Men noen kjennetegn går igjen.

– Mange gjerningsmenn har ofte være drevet av hevntanker eller hatt dype depresjoner, vrangforestillinger eller storhetstanker om seg selv. Mange har også blitt inspirert av andre eller hatt et ønske om å bli berømte, forteller voldsforskeren.

Hun understreker at personer som begår skolemassakre ikke er vanlige personer. Det er personer som ofte har en voldsom aggresjon.

– Felles for mange er høy aggressiv profil. Våpenfascinasjon, tilgang på våpen, at de har annonsert gjerningen på forhånd og kanskje vært fascinert av skytespill er også trekk.

Denne oppfatningen deles av flere.

Saken fortsetter under bildet.

Eric Harris (til venstre) og Dylan Klebold (til høyre) fotografert av et overvåkningskamera i kantina til Columbine High School under massakren. Foto: AP/NTB scanpix

– Var ikke vanlige

Ifølge psykolog Peter Langman, forfatter av boka «Why Kids Kill: Inside the Minds of School Shooters» var ikke Eric Harris og Dylan Klebold vanlige unge som bare hadde spilt litt for mange dataspill. Ei heller var de vanlige ungdommer som drømte om berømmelse. De var rett og slett ikke vanlige. De var to ungdommer med store psykiske problemer og psykopatiske trekk.

I boken sin toner Langman ned oppfatningen om at de to drapsmennene hadde vært mobbeofre. Han beskriver også to vidt forskjellige personligheter.

Også journalist og forfatter Dave Cullen beskriver to forskjellige individer med ulike motiver bak drapene.

Cullen hadde jobbet med Columbine-etterforskningen i omlag ti år da han ga ut boka «Columbine» i april 2009. Her tilbakeviser han medias oppfatning om at gjerningsmennene tok målrettet hevn mot enkelte grupperinger, men hevder at de skjøt vilt rundt seg. Han mener også at Harris og Klebold langt fra var så utstøtte og ensomme som myten vil ha det til.

Eric Harris beskrives som en psykopat full av sinne som hatet verden. Han drepte for to grunner. For å demonstrere sin overlegenhet, og for å nyte det. For ham var Columbine en forestilling. Det var kunst av sitt mest grufulle slag, ifølge Cullen.

Dylan Klebold beskrives som oppfarende, depressiv og suicidal.

(Saken fortsetter under bildet)

Eric Harris (til venstre) og Dylan Klebold (til høyre) fra Columbines skolebok i 1998. Foto: Reuters/NTB scanpix

I 2004 ble det lagt fram en rapport som slo fast at politiet femten ganger hadde hatt kontakt med de to problemguttene gjennom en periode på to år før den fatale aprildagen i 1999. Til en viss grad dreide det seg om såkalte «revestreker», men Harris og Klebold var også involvert i innbrudd og hærverk.

Peter Langman fulgte opp med en ny bok om skoleskyting i 2015. Her deler han gjerningspersonene inn i kategoriene psykopatiske, psykotiske eller traumatiserte.

Konklusjonen hans er at barn og ungdom som blir massedrapsmenn oftere er mobbere enn mobbeofre.

Foreldrenes skyld?

Mange har prøvd å lete etter en forklaring hos foreldrene til gjerningsmennene. Kunne de ha forhindret den grusomme massakren?

Ifølge USA Today uttrykket agenter fra FBI som jobbet med saken stor sympati for familiene til både Harris og Klebold.

De visste at barna hadde problemer, men var av den oppfatning at de var i ferd med å håndtere det, at problemene ble tatt hånd om.

Det skulle ta 17 år før Sue Klebold, mor til Dylan Klebold, sto fram med sin historie. I 2016 kom hun med boka «A Mother's Reckoning» der hun forsøker å gå sønnens liv etter i sømmene for å finne ut om det var noen tegn på det som skulle komme.

– Før skytingen trodde jeg at jeg var en god mor. Men tragedien overbeviste meg om at jeg må ha feilet, fortalte Sue Klebold i et åpenhjertig foredrag på «Ted Talk» i 2017.

(Saken fortsetter under bildet)

Sue Klebold, mor til Dylan Klebold, ga i 2016 ut boka "A Mother's Reckoning" hvor hun snakker ut om sin sønn og prosessen hun selv har gått igjennom i etterkant av massakren. Foto: AP/NTB scanpix

Klebolds mor snakker ut 

Den vevre, gråhårede damen forteller i foredraget om sjokket hun opplevde da sønnen ble utpekt som gjerningsmann, og bebreider seg selv for at hun ikke ante hva sønnen planla. Hun forteller at hun har brukt år på å gå gjennom episoder og minner fra oppveksten for å finne ut om det var noe hun kunne ha gjort annerledes. Men hun har ikke klart å finne noen enkle svar.

– Det har tatt meg år å klare å legge bak meg min sønns arv. Den grusomme oppførselen som skulle definere slutten av hans liv, viste meg at han var en totalt forskjellig person fra den personen jeg kjente.

Les også: Mor til Columbine-drapsmann ønsket sønnen død

– To år før han døde, skrev han i en notatbok at han holdt på med selvskading. Han kuttet seg selv. Han skrev at han pintes og at han ønsket å skaffe seg en pistol slik at han kunne gjøre ende på sitt eget liv. Jeg ante ingenting om dette, før to måneder etter hans død, forteller Sue Klebold.

– Jeg kan ikke ta vekk ondskapen han viste, men jeg har forsøkt å forstå hvordan hans dødsønske ledet til drap.

Hun forteller at hun har brukt flere år på å erkjenne det faktum at Dylan både var sønnen hun elsket - men også en drapsmann, at begge de to sidene kan eksistere i én person.

Sue Klebold forteller at hun i arbeidet med å skjønne sønnens ugjerning har snakket med mange som har overlevd selvmordforsøk og selvmordskriser.

– Det jeg har skjønt, er at når folk er i en selvmordskrise er det snakk om en helt akutt situasjon hvor de ikke lenger makter å tenke klart og har mistet kontakten med redskapene som trengs for å kontrollere seg selv. Selv om de klarer å lage planer og handle logisk, er deres oppfatning av sannhet forstyrret av smerten de føler. Og gjennom denne smerten ser de virkeligheten, forteller Klebold.

Hun snakker konsekvent om «hjernehelse», og ikke mental helse.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Sue Klebold forteller om sønnen Dylan i dette åpenhjertige foredraget på «Ted Talk»

– Gjennom prosessen og alle samtalene jeg har hatt, har jeg lært én ting. At dersom kjærlighet var nok til å stoppe et selvmord, så ville det knapt eksistere selvmord. Men kjærlighet er ikke nok.

– Jeg har skjønt at vi kanskje må gå ut fra at mennesker vi er glade i kanskje bærer på en usynlig smerte, selv om de skulle utrykke det motsatte.

Hun avslutter foredraget med å si at vi aldri må slutte å forsøke å forstå det uforståelige.

Les også: Alarmerende økning i antall barn drept med skytevåpen i USA

Flere masseskytinger

Etter massakren ved Columbine High School var det vanskelig å forestille seg at det kunne bli verre. Men det ble det. I de 20 årene som har gått siden Columbine har det vært så mange masseskytinger i USA at Columbine-massakren ikke en gang er på listen over de 10 dødeligste masseskytingene i amerikansk historie.

Åtte år etter Columbine krevde Virginia Tech-massakren 33 menneskeliv (inkludert gjerningsmannen) i Blacksburg, Virginia. 17 personer mistet livet i skolemassakren på Stoneman Douglas High School i 2018, mens 26 ble drept under skolemassakren på Sandy Hook Elementary School i 2012.

Siden Columbine har 223.000 amerikanske elever opplevd våpenvold på skolen, ifølge Washington Post. Tallene er fra april 2018.

Les også: Stor økning i masseskytinger på skoler i USA

(Saken fortsetter under bildet)

Studenter og pårørende samlet seg foran Virginia Tech med tente stearinlys tirsdag 17. april 2007 for å hedre de 32 studentene som omkom i skoleskytingen. Foto: AP/NTB scanpix

Minnene etter Columbine

Massakren ved Columbine for tjue år siden var grusom og blodig, og navnet vil for alltid være synonymt med skolemassakre.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror enorme mengder bilder, dokumenter og videoopptak har vært med på å bidra til at Columbine fortsatt er langt framme i folks bevissthet.

– Hendelsen og personene ble på mange måter ikoniske, forteller hun til ABC Nyheter.

– Men Columbine førte også til at det ble satt i gang store forebyggende tiltak på skoler i USA. Man lærte at slike hendelser vanligvis er planlagte handlinger. Derfor klarte man å stanse 200 skoleskytinger på grunn av lekkasjer som kom ut gjennom forskningen, forteller Bjørnebekk.

Hun er likevel tydelig på at om vi ser på antallet innbyggere og elever i USA og knytter det opp mot antall massakre, så er tallet lavt.

Skolemassakrer skjer veldig sjelden. Det er bare så dramatisk når det skjer.

Bjørnebekk understreker betydningen av å identifisere risikopersoner tidlig og å forebygge trusler og jobbe med etikk og moral i skolen.

Men hun tror ikke fokuset på tragedien som utspant seg ved Columbine High School for tjue år siden bare er av et gode.

– Vi bør huske historier for å kunne forebygge. Vi må forstå og forklare. Men samtidig finnes det noen få personer der ute som ikke bør eksponeres for mye for slike ting.

Hun peker på viktigheten av å være bevisste på hvordan skolemassakre som Columbine håndteres og omtales.

– Det viktigste er å sette det inn i en ramme om hvordan dette kan forhindres. Ved å formidle kan vi kanskje endre. Tilgang på våpen er det som gjør det så fatalt.

Les også: Columbine-skuespill skal forhindre skolemassakre

Montasje av 12 av de 13 som ble drept i massakren ved Columbine. Kyle Velasquez er det trettende offeret som ikke er med i montasjen. Foto: AP/NTB scanpix

Denne saken ble først publisert på ABC Nyheter

 

Oversikt over de største skolemassakrene

16. april 2007: I Virginia Tech-massakren ble 32 mennesker drept under skyting ved universitetet Virginia Tech i Blacksburg i Virginia i USA.

7. november 2007: I Massakren ved Jokela skole skjøt og drepte en 18 år gammel elev åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby i Finland, før han begikk selvmord.

14. februar 2008: Fem personer ble drept og 18 ble såret da en mann åpnet ild mot et auditorium fullsatt med studenter ved North Illinois University i USA.

23. september 2008: I massakren ved Kauhajoki yrkesskole drepte en 22 år gammel elev ni medelever og en lærer på en yrkesskole i Kauhajoki nordvest i Finland. Han skjøt deretter seg selv og døde av skadene på sykehuset kort tid etter.

11. mars 2009: I skolemassakren i Winnenden skjøt og drepte Tim Kretschmer (17): tolv personer, ni elever og tre lærere, på den lokale skolen Albertville-Realschule i den tyske byen Winnenden, en forstad til Stuttgart. Ytterligere tre mennesker mistet livet da 17-åringen flyktet. Kretschner begikk selvmord etter hendelsen.

7. april 2011: 11 elever drept ved Rio de Janeiro (Taso da silvera barneskole).

14. desember 2012: Skolemassakren på Sandy Hook Elementary School, 26 personer, av dem 20 barn i 6–7-årsalderen ble drept på en barneskole i Sandy Hook i Connecticut.

16. desember 2014: Skoleangrepet i Peshawar, 132 skoleelever blir drept av ekstremister i Pakistan.

14. februar 2018: Skolemassakren på Stoneman Douglas High School. 17 personer, av dem 14 skoleelever under 18 år, ble drept under skyting ved Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland i Florida.

Kilde: Wikipedia