Stavanger

110 og like blid

I dag er Rogalands Avis 110 år.

Bilde 1 av 2

30. september 1899 kom forgjengeren til Rogalands Avis, 1ste Mai, ut for første gang.

Avisen var de første årene en avis for arbeiderbevegelsen.

Journalistskole

Engwall Pahr-Iversen er en av de som kjenner avisen. Han er også en av de som har sittet lengst sammenhengende som redaktør i avisen. Han startet som journalist i avisen i 1964, og var redaktør fra 1978-1990.

- Rogalands Avis har vært landets beste journalistskole, sier han og ramser opp navnene på mange av de som har vært innom avisen.

Grunnen mener han er størrelsen på redaksjonen.

- Den er stor nok til å ha mange gode journalister, samtidig som den gir muligheter til å skrive om alt mulig. Der blir du kastet uti, og enten så drukner du, eller så klarer du deg, sier han.

Han mener noe av det som huskes best fra de 110 årene er redaktør Trond Hegnas lederartikkel i 1940.

- «Ingen nordmann til salgs» var det første oppropet mot sensur. Avisen var den første seriøse avisen som ble stoppet under krigen, sier Pahr-Iversen.

Redningen

Da avisen startet igjen etter krigen sto folk i kø for å skaffe seg avisen. Pahr-Iversen mener avisen ødela for seg selv de neste årene med lite satsing på nyheter.

Med ansettelsen av Einar Olsen som redaktør i 1965 kom redningen mener Pahr-Iversen.

- Einar Olsen kom utenfra og ble rett mann på rett sted. Da han kom inn gjenoppsto avisen og staben begynte begå god journalistikk, sier han.

I etterkrigsårene var det fire aviser i Stavanger. Foruten Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad kom Rogaland og Stavangeren ut i byen.

Alltid lillebror

Også med to aviser i byen mener Engwall Rogalands Avis er for lillebror å regne.

- Rogalands Avis har alltid vært lillebror. Med det mener jeg økonomisk, ikke journalistisk. Det betyr at en større avis kan definere spillereglene som Rogalands Avis må følge. At den er lillebror gjør at den fort skriker i utide for å vise sin eksistens, sier han.

Pahr-Iversen tror avisen, som andre papiraviser, etter hvert må gi tapt for Internett.

- Jeg tror at mine barnebarn, som er mer opptatt av Internett enn aviser, må bli veldig gamle før de kommer til å interessere seg for papiraviser. Spørsmålet er om papiravisen har råd til å vente på det. Det tror jeg ikke. Men avisenes død er jo spådd siden 1930-tallet, sier han.

Mer fra Dagsavisen