Kultur

10 tips til månesyke filmelskere

Her er 10 filmer som på hvert sitt vis har månen som tema og som tåler et gjensyn.

Årets markering av at det er 50 år siden mennesket satte fot på månen for første gang, vil i løpet av høsten gi oss en rekke nye filmtitler og andre kunstuttrykk knyttet til den historiske hendelsen spesielt og månen generelt. Men historien er full av gode filmer i alle sjangre som handler om menneskets drøm og fantasier om å sette bein på månen, og hva månen egentlig er. Her er 10 filmer som på hvert sitt vis har månen som tema og som tåler et gjensyn.

Les også: Selv på sitt mest groteske har «Child`s Play» en kledelig sans for humor (+)

«2001 – en romodyssé» (1968)

Regi: Stanley Kubrick

Månen er et påskudd så godt som noe for å se igjen Kubricks mesterverk av en science fiction-film. Et ironisk apropos er dessuten at enkelte seiglivede konspirasjonsteorier vil ha det til at mennesket aldri satte sin fot på månen i 1969, men at det hele ble filmet i et studio her på jorden av nettopp Kubrick. «2001 – en romodyssé» er basert på Arthur C. Clarks roman, og har en nøkkelscene der månen spiller en hovedrolle. Det er på månen nok en utenomjordisk «monolitt» blir funnet, og hvor noen av filmens mektigste scener utspiller seg. Monolitten sender signaler mot Jupiter og leder hovedpersonen og menneskeheten ut på reisen i romskipet som styres av tidenes mest skremmende «kunstige intelligens», H.A.L. 9000.

###

Les også: «Lion King»: Den norske dubbingen blir et desto større problem (+)

«Iron Sky» (2012)

Regi: Timo Vuorensola

Hva eller rettere sagt hvem befinner seg egentlig på månens mørke bakside? «Iron Sky» er en science fiction-latterbombe ulik alt annet du har sett, og en finsk kultfilm med musikk av Laibach som ble klekket ut i en finsk sauna og folkefinansiert av fansen gjennom sosiale medier. Handlingen tar utgangspunkt i at nazister har levd i isolasjon og hemmelighet på månens bakside siden tilbakeslaget i 1945, helt til USAs president, umiskjennelig lik Sarah Palin, vil bli gjenvalgt ved å være den første presidenten som sender en svart mann til månen. Når måneraketten lander midt blant en koloni etterkommere av tyske nazister, aner de en ny mulighet til å erobre verden.

###

Les også: En uhyre severdig dokumentar om en fotballgud med brente vinger (+)

«A Grand Day Out» (1989)

Regi: Nick Park

Denne filmen introduserte oss for Wallace, prototypen på en stortannet og osteelskende engelskmann og hans mye smartere og tause partner, hunden Gromit. Nick Parks animasjonsfilmer har siden blitt et eget varemerke, men 30 år etter er «A Grand Day Out» eller «Romferden» en kostelig historie av en novellefilm om hvordan de to vennene går tom for ost og bygger en hjemmelaget rakett for å dra til månen. Som alle vet er jo den laget av ost. Men for all del, husk kjeks!

###

Les også: «Annabelle comes home»: Den demonbesatte dukkejenta er tilbake

«Apollo 13» (1995)

Regi: Ron Howard

«Houston, we have a problem». Den verdenskjente replikken uttalt av kommandøren John Swigert stammer fra en virkelighetens rutinetur i 1970, under det som skulle vært den tredje månelandingen i Apollo-programmet. Apollo 13 kom brått i verdens søkelys da en eksplosjon i månelandingsfartøyet med tre astronauter om bord gjorde at turen måtte avbrytes og mannskapet startet en intens kamp for å kunne returnere til jorden. Dette er en intens og veldreid Ron Howard-thriller med stjernetrioen Tom Hanks, Kevin Bacon og Bill Paxton i rollene som de tre astronautene må finne veien tilbake til jorden.

Bill Paxton, Kevin Bacon og Tom Hanks i «Apollo 13». Foto: Universal

Bill Paxton, Kevin Bacon og Tom Hanks i «Apollo 13». Foto: Universal

Les også: Yesterday: En romantisk filmhyllest til Englands mest ikoniske band

«Moon» (2009)

Regi: Duncan Jones

Sam Rockwell bærer mer eller mindre dette britiske dramaet om den ensomme månefareren Sam som har som jobb å drive et energianlegg på månens bakside. Der er han alene i tre år, uten noen som helst kontakt med jorden, og hans eneste form for «menneskelig» selskap er roboten Gerty, som definitivt lever sitt eget liv. Mot slutten av treårsperioden begynner ting å skje som gjør dette dramaet til noe helt for seg selv. Dette var debutfilmen til Duncan Jones, sønn av David Bowie, og han viser at han absolutt har kontakt med «ground control».

###

Les også: «Booksmart»: Lagt for hat blant religiøse nettroll og høyreekstreme (+)

«First Man» (2018)

Regi: Damien Chazelle

Ryan Gosling som astronauten Neil Armstrong, den første mannen som satte sine bein på månen og som ytret de berømmelige ordene om menneskehetens store sprang. Filmen bygger på biografien «First Man: The Life of Neil A. Armstrong», som er spennende nok i seg selv, og som samtidig gir et sterkt og troverdig bilde av de omkostningene romfartskappløpet hadde for enkeltindividet. Dette var Damien Chazelles første film etter «La La Land», og vant Oscar for beste produksjonsdesign.

Ryan Gosling spiller astronauten Neil Armstrong i filmen som bygger på livet til den første mannen som noen gang satte sine bein på månens overflate. FOTO: UIP

Ryan Gosling spiller astronauten Neil Armstrong i filmen som bygger på livet til den første mannen som noen gang satte sine bein på månens overflate. Foto: UIP

Les også: «Kjærlighetens sesonger»: Minner mest om finsk fjernsynsteater

«Le Voyage dans la Lune» (1902)

Regi: Georges Méliès

Det var her det begynte, om man da ser bort fra skapelsen av månen i seg selv. Den franske filmpioneren Georges Méliès 14 minutter lange og elleville fantasi «Le Voyage dans la Lune» («A Trip To The Moon») var lenge fortapt, men fargeversjonen ble funnet igjen for noen år siden og blant annet vist på Henie Onstad-senteret under deres store måneutstilling tidligere i år. Den regnes som verdens første science fiction-film og er banebrytende i sin bruk av spesialeffekter og vanvittige fantasisprang.

Les også: Ingen av skuespillerne har manus, og halvparten av dem bruker bleier (+)

«The Right Stuff» (1983)

Regi: Philip Kaufman

«De sju utvalgte» het denne på norsk, og vant hele fire Oscars da den kom. En klassiker innen sjangeren «månefilm», som gir en etter sigende virkelighetstro, men også morsom og intens beskrivelse av kaoset rundt fly- og romprogrammet Mercury Seven på begynnelsen av 1960-tallet, som skulle bestemme hvem som skulle bli de sju første astronautene i det pågående romkappløpet. En herlig rolleliste har Sam Shepard, Scott Glenn, Dennis Quaid og Ed Harris i forreste rekke som amerikanske nasjonalhelter som en stund var større og mer ettertraktet enn noen rockestjerner.

«The Right Stuff» tar oss med til det amerikanske romfartskappløpets barndom. FOTO: WARNER

«The Right Stuff» tar oss med til det amerikanske romfartskappløpets barndom. Foto: Warner

Les også: - Jeg så hvordan grensene ble flyttet for hva vi aksepterte av hatretorikk (+)

«Månelyst i Flåklypa» (2018)

Regi: Rasmus A. Sivertsen

Man skal, for å si det med Enkefru Engelschøn-Glad, være litt av en «gnedesdeper» om man ikke finner noe å humre over i «Månelyst i Flåklypa», denne tredje filmen i den moderne animasjonsserien med handling fra Kjell Aukrusts Flåklypa-univers. Denne gangen blir det månelyst, på et helt annet vis enn det Ludvig ser for seg når han romantisk myser i lyset av månen. Det starter med et voldsomt romkappløp, en øvelse Norge tradisjonelt ikke har hevdet seg i, om man da ser bort fra et par drømmere i Flåklypa, nærmere bestemt Solan Gundersen og sykkelreparatør Reodor Felgen – og litt mer ufrivillig, Ludvig. Qvisten Animasjon lager stopp motion-kinofilmer i verdensklasse vet vi, og her overgår de seg selv med livaktig touch, redigert lekenhet og en uforutsigbar historie som bruker det underliggende alvoret som drivstoff.

Ludvig må redde det meste, også månen, i «Månelyst i Flåklypa». FOTO: NORDISK FILM DISTRIBUSJON

Ludvig må redde det meste, også månen, i «Månelyst i Flåklypa». Foto: Norsk Filmdistrubisjon

Les også: Slottet sier nei til skulptur om Oslos rusmiljøer i egen park

«Austin Powers: The Spy Who Shagged Me» (1999)

Regi: Jay Roach

«Spionen som spermet meg» var den lødige norske tittelen på den tredje filmen i Mike Myers fjollekomedieserie om den sexgærne britiske agenten Austin Powers. Denne gangen er Dr. Evil og hans kloning av en miniassistent, Mini-Me, ute etter å stjele Powers «mojo» så vel som å true med å ødelegge verden gjennom en laser som er aktivisert på månen. Dermed blir det både tidsreise tilbake til 1969 og «swingin’ London» så vel som en tøysete ferd til månen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Mer fra Dagsavisen