---
Hvem: Rasmus Olsen Brekke (17)
Hva: Ishockeyspiller som har debutert for Stavanger Oilers, og er sønn av Vålerenga-legenden Øystein Olsen.
---
– Navnet Olsen er vel det hockeyfolk kjenner best til med deg. Faren din, Øystein Olsen, er jo en Vålerenga-legende. Hvordan kan det da ha seg at du spiller for Oilers?
– Jeg hadde egentlig litt lyst å bo alene, også er det bra opplegg med tilrettelegging for trening og skole her i Stavanger.
– Faren din var jo kjent som en råtass på isen (den nest mest utviste spilleren i norsk ishockeyhistorie, kun slått av Oilers’ Tommy Kristiansen). Hvem er du som spiller?
– En som må jobbe steinhardt og være litt råtass selv også. Kanskje score noen mål iblant.
– Nå har du jo fått EHL-debuten, men ambisjonene stopper vel ikke med å få være med litt?
– Nei, jeg skal prøve å bli så god jeg klarer. Må fortsette å trene for å se hvor god jeg kan bli.
– Du er 2006-modell, og må fortsatt spille med gitter siden du er under 18 år. Hadde du sett for deg å få sjansen i EHL allerede denne sesongen?
– Egentlig ikke. Jeg hadde sett for meg å ha et par sesonger til på U20.
– Det er vel naturlig at du spiller ishockey med tanke på din fars karriere. Har du drevet med noen andre idretter?
– Ja, da jeg var liten holdt jeg på med mange sporter. Jeg holder fortsatt på med golf gjennom sommeren, og har et handikap på rundt 15. Det har jeg spilt siden jeg var seks år. Fotball og innebandy har jeg også spilt.
– Hva gjorde at du satset på ishockey da?
– Jeg synes det er morsomt. Det ligger litt i familien også.
– Du er 189 centimeter, og sterk. Er det en Tommy Kristiansen-kopi du skal bli? Han var vel den som overtok utvisningsrekorden fra din far?
– Nå har jeg ikke sett for meg helt hvordan jeg skal bli når jeg blir stor, men får se hvordan det blir. Det kommer litt an på hvor mye trening jeg legger ned.
– Hva gjør du utenom ishockey og sport?
– Prøver å gjøre litt på fritiden for å koble av.
– Hva var den største overraskelsen da du fikk EHL-debuten?
– Det var å spille med publikum på tribunen. Det var veldig morsomt å få oppleve. Bra trykk på tribunen og gode fans i DNB Arena. I Sarpsborg var det også bra trykk. Mye liv og røre.
– Snakker om kamper og sånn. Har du noen spesielle kampritualer?
– Nei, jeg pleier egentlig bare å ta det som det kommer.
– Hva vil du gjøre etter ishockeykarrieren?
– Det vet jeg ikke. Det hadde vært gøy å fortsette med golf eller noe. Nå går jeg på Wang.
– La oss gå over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det vet jeg ikke. Jeg har ikke lest så mye annet enn naturfagsbøker og sånn. Det får bli en tegneseriebok eller noe.
– Hva gjør deg lykkelig?
– Idretten, mamma og pappa. Venner og sånn.
– Hva gjør deg sint da?
– Når dommeren dømmer feil.
– Eller du oppfatter det feil?
– Nei, når dommeren dømmer feil.
– Hva ville du gått i demonstrasjonstog mot?
– Det kommer litt an på.
– Hvem var barndomshelten din?
– Jeg har alltid sett opp til pappa. Jeg har også likt NHL-spillerne Ryan Reaves og Tage Thompson. To veldig gode spillere som er store, som meg. De er kule å se på.
– Fysiske og tøffe spillere. Apropos det: Hvilket lag heier du på?
– Vegas Golden Knights.
– Da har du vel feiret Stanley Cup-triumfen i sommer?
– Ja, det var veldig kult.
– Hva er favorittmaten din?
– Sushi. Jeg liker konsistensen, og det er godt å spise.
– Hvem ville du stått fast i heisen med?
– På laget, eller hvem som helst?
– Hvem som helst?
– Jeg må ta Didrik Baanerud fra laget mitt. Han er en kul fyr.