Utlendingskvoten i Fjordkraft-ligaen var lenge på sju spillere, før den ett år før pandemien ble redusert til seks. Der har den vært siden. Nå har Norges Ishockeyforbund vedtatt å redusere kvoten til fem spillere fra 2023-24-sesongen.
Sportssjef i Norges Ishockeyforbund, Petter Salsten, forteller at det egentlig skulle gjøres en evaluering av ordningen med seks utlendinger etter én sesong. Da ble det i stedet koronaavlysning av sluttspillet og pandemien som overtok arbeidskapasiteten i både forbundet og klubbene. Forrige sesong ble også preget av det, mens denne sesongen har blitt mer tilbake mot normalen.
– I lys av det mener Norges Ishockeyforbund at intensjonen bør følges. Nå har klubbene fått tid til å innordne seg, sier Salsten til RA.
Noe av bakgrunnen for grepet med å kutte én utlendingsplass er å slippe til flere norske spillere i Fjordkraft-ligaen, for å utvikle norsk ishockey. Bakgrunnen for diskusjonen skal ha vært svakere resultater for de aldersbestemte landslagene. Det gir en god indikasjon på hvor norsk ishockeys barne- og ungdomsarbeid står.
– Hvilken sportslig effekt mener dere det gir?
– Det blir mine synspunkter, men vi tror det blir én matematisk plass tilgjengelig for norske spillere. Det gjør at man må satse på og utvikle den spilleren. Vi tror det er positivt med gode importer, som legger noe igjen etter seg og bidrar til utvikling. Det handler om å finne en balanse. Da jeg spilte var det ubegrenset antall importer, så hadde vi sju en stund. Nå ønsker vi å gå ned til fem for å pushe det litt til. Konkurransen internasjonalt er tøffere, sier Salsten.
[ Sparta-treneren: - Har vist at vi kan utfordre Stavanger ]
Vil utvikle bedre ishockeyspillere
Selv om det er snakk om én spillerendring per lag vil det gi et utslag i form av at ligaen kan miste inntil ti importspillere.
– Finnes det ti spillere i Norge i dag som holder nivået i Fjordkraft-ligaen, men ikke spiller der?
– Vi tror det er mulig. Særlig på sikt. Hvis man investerer tilsvarende penger i utvikling av norske vil det gå, sier Salsten.
– Er dette for å sikre bedre landslag?
– For å utvikle bedre spillere. Strategien er vedtatt av klubbene. Vi skal utvikle spillere som er aktuelle for de beste ligaene i verden, og da er dette ett av virkemidlene, sier Salsten.
[ Dette er Oilers-spillernes beste sluttspillminner ]
Higson er usikker
I DNB Arena er det mer skepsis å spore til vedtaket. Oilers’ sportsdirektør Pål Haukali Higson er usikker på om det er riktig virkemiddel for å utvikle norsk ishockey.
– Det er plusser og minuser med å gjøre dette valget. Jeg er usikker på om det er riktig. Jeg ser ikke at vi er i en situasjon der det er behov for å gjøre endringen. Ligaen er veldig bra nå. Før mente jeg sterkt at dette har en stor påvirkning, men jeg er litt mer usikker i dag. Vi har gått fra sju til seks, men avstanden til fem er stor. Det er gode argumenter for og mot begge deler. Jeg er ikke overbevist om at for og mot importkvoten er det som gir best effekt. De beste spillerne kan havne fordelt på færre klubber, sier Higson.
Oilers åpnet denne sesongen med fire utlendinger (Dan Kissel, Jarrett Burton, Steve Whitney og Martin Lefebvre) ut fra koronasituasjonen. Det har ført til et tørt spillermarked, som RA tidligere har omtalt. Rob Bordson ankom Stavanger som den femte importspilleren etter Fjordkraft-ligaen var i gang. Før overgangsvinduet stengte i februar ble Greg Mauldin hentet tilbake til Stavanger etter to år i USA. Tristan Thompson ble også hentet da backen Martin Lefebvre ble skadet ett døgn før overgangsfristen. Dermed har Oilers sju importer med seg inn i sluttspillet, og er derfor nødt å ha minimum én av dem på tribunen til hver kamp.
Grensen for antall utlendinger i norsk ishockey handler om hvor mange som kan benyttes per kamp, ikke totalt antall spillere i stallen som i for eksempel Tyskland.
[ Klavestad vil sende ut gamleklubben og vinne byttå ]
Salsten: – Verne om egen utvikling
Den økonomiske effekten av vedtaket om å gå ned på importspillere kan være stor. I Fjordkraft-ligaen finnes det både spillere med profesjonelle kontrakter og amatørspillere. For en utlending kreves det naturligvis lønn for å få arbeidstillatelse.
For de klubbene som drives profesjonelt vil det i teorien bety mer penger å bruke på resten av spillerstallen, som kan bety mer til importer eller norske spillere.
– Hva gjør dette med lønnsnivået på de norske spillerne?
– I utgangspunktet avhenger det av innveksten i ligaen. Lønnsnivået totalt sett i Norge er nok mest styrt av tilgjengeligheten av penger i klubbene, sier Higson.
Salsten påpeker at det ikke er uvanlig å ha importkvoter i forskjellige ligaer. Internasjonalt finnes det forskjellige løsninger for dette, blant annet med aldersreguleringer og antall internasjonale overganger som kan utføres for en klubb i løpet av én sesong.
– De fleste andre ligaer som ikke er helt i toppen har en form for begrensning for å verne om egen utvikling og sikre egne plasser.
[ Dette er de ti største hockeytalentene i Stavanger ]
– Markedet blir litt annerledes
Parallelt med endringer i importkvoten gjøres det også andre grep fra Norges Ishockeyforbund for å styrke norsk ishockey.
– Vi jobber parallelt med å styrke 1. divisjon, og har redusert antall lag der for å styrke den. Vi tror det er en god kamparena, men det er en del å gå på når det gjelder profesjonaliteten, sier Salsten – og legger til:
– Vi er avhengige av å ha en bra toppliga, men det er større grep å gjøre for ligaen. Jeg tror det er viktigere grep om en har profesjonelle spillere enn å ha seks utlendinger.
Higson er mer spent på hvordan Fjordkraft-ligaen blir påvirket generelt enn Oilers spesielt.
– Når slike endringer trer i kreft påvirker det bare at markedet blir litt annerledes. Det har vært en stabil situasjon en stund, og nå er det vedtatt en endring som skjer litt fram i tid. Det er viktig for alle lagene å ha en god norsk stamme. Det er mer interessant hvordan det påvirker ligaen enn oss isolert, sier Higson.
