Isen er ikke lengre synlig i det som i disse dager er mer som et kulturhus på Tjensvoll. Ishockey er kanskje hovednæringen i DNB Arena, men etter en rekke konserter og noen landskamper i håndball er det nå klart for håndball-VM der.
Det er lagt tre lag med gulv over isen, så kulden kjennes ikke i det som nå framstår som en håndballhall. Alt ligger derfor til rette før Camilla Herrem, Kristina Sirum Novak og resten landslaget starter jakten på et nytt VM-gull.
Suksessbølgen startet etter at en av sportens supernavn brøt kontrakten med det norske forbundet og åpnet for en fersking på 31 år som trener.
Landslagssjef Karen Fladset ledet Norge til sjuendeplass i VM i 1982.
– Vi så jo at noe var på gang i norsk kvinnehåndball, men det var uenighet om satsingen på landslaget. Eneste veien for å komme videre, var jo gjennom større satsing og flere ressurser, sier hun til NTB.
Fladset ga seg i 1984 etter at laget hennes noe før hadde mislyktes i en kvalifisering.
Hvem skulle overta? Og hvilke rammer skulle nytreneren jobbe under?
Svaret på det var kroaten Vinko Kandija, på den tiden en av tungvekterne på trenersiden internasjonalt. Ansettelsen ble sett på som et scoop. Han skulle få med seg Sven Tore Jacobsen som assistent.
Hoppet av
Men Kandija trakk seg på kort varsel før en turnering i 1984 fordi hans kone måtte til Moskva for å få medisinsk behandling.
Håndballforbundet valgte da å gå «all in» for Jacobsen. Han var tidligere landslagsspiller i håndball og med noen år som klubbtrener bak seg.
Jacobsen ble som en virvelvind med nye ideer og utradisjonelle grep ikke alle hadde så stor tro på i starten. Han etterlyste en periode blant annet høye spillere med store hender.
Men hans regjeringstid (blant annet OL-sølv i 1988 og 1992) ble det store gjennombruddet for håndballjentene.
Det startet dog brutalt for Jacobsen. Hans landslag ble i starten ofte rundspilt av toppnasjoner og gikk på stygge tap.
– Vi ble stort sett gruset av de beste nasjonene hele det første året: Men vi skjønte at vi måtte kjenne på nivået for å kunne utvikle oss, sier Jacobsen til NTB.
Gjennombruddet
Men i 1986 kom desemberukene som gjorde Norge til en verdenstopp og skapte begrepet «håndballjentene». Bronsemedaljen i Nederland-VM ble starten på nær fire kontinuerlige tiår med suksess i OL, VM og EM.
Norge tapte åpningskampen mot Kina, men kom hjem med bronsemedaljer. Jacobsens feiring ute på banen er blitt en klassiker. Han spratt opp fra benken, fikk tak i et norsk flagg og danset rundt i ren gledesrus.
– Jeg visste vi var gode, men ikke så gode. Disse jentene kan slå hvem som helst om de bare vil. Det er på det psykiske planet det ligger. Når vi har møtt nasjoner som Øst-Tyskland tidligere, har vi klart å puste dem i nakken, men egentlig ikke tort hamle opp med dem, sa han til NTB etter 1986-mesterskapet.
Medaljerush
Siden da har Norge tatt ytterligere 30 medaljer i mesterskap og sikret 15 gull.
– Det har vært et eventyr og ikke noe annet. Nesten som et verdensherredømme, i hvert fall siden den første tittelen i 1998. Norge er alltid med i toppen, sier Bent Svele til NTB.
Han har fulgt kvinnelandslagets suksess hele veien og i store deler av tiden som håndballekspert for TV 2.
Marit Breivik overtok som landslagssjef i 1994. Etter snaut fire år i jobben sikret Norge sitt første gull (EM 1998). Året etter satt Breivik på trenerbenken i et av håndballjentenes største dramaer. VM-finalen i Lillehammer mot Frankrike ble avgjort først etter fire ekstraomganger. Kong Harald var på tribunen – trolig med hjertet i halsen som en fullsatt hall og over 1 million TV-seere i Norge.
Siden gjennombruddet på midten av 1980-tallet har Norges kvinnelandslag bare hatt tre trenere. Dersom Thorir Hergeirsson (flest gull (9) og flest medaljer (14) av norske landslagssjefer) forlenger avtalen til etter 2028-OL, vil han etter disse lekene ha hatt jobben i over 19 år. Breivik var sjef i 15 sesonger mens Jacobsen styrte i ti år.
Siden sistnevntes første kamp i september 1984, har kvinnelandslaget vært i aksjon 1026 ganger.
– Dette landslaget har opparbeidet seg en enorm kunnskapsbank. Det at det bare er tre landslagssjefer i denne lange perioden, er jo i seg selv ellevilt. Det betyr at det er gode arbeidsforhold, sier Svele.
Det samme gjelder på keeperplassen. Bare med ytterst få unntak de siste 40 årene, har andre nasjoner hatt bedre målvakter enn Norge i mesterskap. Kjerstin Andersen, Cecilie Leganger, Heidi Tjugum, Katrine Lunde, Kari Aalvik Grimsbø og Silje Solberg-Østhassel ble rene spøkelser for motstanderne opp gjennom årene.
---
NORSKE MEDALJER
De 31 norske medaljene i kvinnehåndball har kommet disse årene:
Under Thorir Hergeirsson 2009- (14 medaljer):
* 2022 EM: Gull
* 2021 VM: Gull
* 2021 OL: Bronse
* 2020 EM: Gull
* 2017 VM: Sølv
* 2016 EM: Gull
* 2016 OL: Bronse
* 2015 VM: Gull
* 2014 EM: Gull
* 2012 EM: Sølv
* 2012 OL: Gull
* 2011 VM: Gull
* 2010 EM: Gull
* 2009 VM: Bronse
Under Marit Breivik 1994–2009 (13 medaljer):
* 2008 EM: Gull
* 2008 OL: Gull
* 2007 VM: Sølv
* 2006 EM: Gull
* 2004 EM: Gull
* 2002 EM: Sølv
* 2001 VM: Sølv
* 2000 OL: Bronse
* 1999 VM: Gull
* 1998 EM: Gull
* 1997 VM: Sølv
* 1996 EM: Sølv
* 1994 EM: Bronse
Under Sven Tore Jacobsen 1984–1993 (4 medaljer):
* 1993 VM: Bronse
* 1992 OL: Sølv
* 1988 OL: Sølv
* 1986 VM: Bronse.
---
