Av: Annamaria Gutierrez, bystyremedlem for Stavanger Venstre og leder for kommunalstyret for kultur og idrett
Med stor fare for at undertegnede vil virke meget nerdete, så må jeg innrømme at det er herlig å lese store, strategiske dokumenter slik som Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010–2022 for Stavanger kommune som var vedtatt Stavanger bystyre 21. september 2009. Til de som ikke kjenner til hvordan kommunen jobber med sitt planarbeid kan jeg fortelle at kommunedelplanen er en langsiktig plan for utvikling og forvaltning av idrettsanlegg, friområder, parker, skolegårder, lekeplasser, nærmiljøanlegg og naturområder i Stavanger.
Det er vel slik innen lokalpolitikk at vi har en del plandokumenter som vi, lokalpolitikere, skal jobbe etter. Disse plandokumentene skal gi forutsigbarhet og klare prioriteringer til framtiden. Men ingenting gleder en lokalpolitikers hjerte mer enn å kunne si at vi følger opp planene. At vi ikke bare skriver en «ønskeliste», men også setter av kroner til de vedtatte prosjektene og gjennomfører dem.
Da ovennevnte kommunedelplan ble utarbeidet, hadde 39 institusjoner, lag, utvalg og enkeltpersoner avgitt uttalelsen sin og kommet med innspill til forbedring. Et slik bredt engasjement fra lokale ildsjeler forplikter. Derfor er det herlig å konstatere at allerede når vi skriver 2016 og kun har seks år igjen av planperioden, er mange av de idrettsanleggene som kun var planlagte i 2009 blitt realisert siden.
To 25 meters basseng står klar i Kvernevik og på Hundvåg, den nye Gamlingen står klar til å ta imot publikum neste sommer og renovasjonsarbeidet av Stavanger svømmehall kan endelig starte i vinter. Likevel så er det ett anlegg som er blitt utsatt altfor lenge. Ett anlegg som er blitt drømt om i snart fire tiår: et nytt moderne innendørs svømmearena med ulike fasiliteter!
Svømmeklubbene var representert i romprogramskomiteens arbeid som la fram det som er blitt kalt senere for «Folkebadet». Hovedkonklusjonen var at for å kunne ivareta svømmeopplæringsbehovet, behovet for treningstid for klubbene og samtidig å kunne ta hensyn til publikumsbading, må vi ikke bare ha et 50 meters basseng, men et stupebasseng, opptreningsbasseng, barnebasseng, varmtvannsbasseng – treningssenter for ulike vannidretter som blant annet svømming, stuping, vannpolo og undervannsrugby. Et slikt «Folkebad» skal ikke være et badeland, men likevel åpent for publikum store deler av åpningstiden.
I oktober skal nabokommunene, Sola, Stavanger og Sandnes holde et felles formannskapsmøte der hovedtemaet blir akkurat «Folkebadet». Tidligere har kommunene på Nord-Jæren (Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger) klart å etablere interkommunalt samarbeid for utbygging og drift av større spesialanlegg for idrett. Det er slik vi klarte å bygge Sørmarka Arena, Sandneshallen og Randaberg Arena. Folkebadet må etter min mening bygges og senere driftes etter samme modell. Det er kun slik vi skal kunne utløse nok spillemidler til finansiering, det er kun slik vi skal kunne få realisere et såpass stort prosjekt som vil være en berikelse for hele regionen.
Nei, vi skal ikke starte med en lokaliseringsdebatt: Jeg mener ikke at det er riktig rekkefølge. Vi bør være enige først og finne ut om vi alle kan heve blikket og finne den politiske viljen til et slik interkommunalt samarbeid først.
Jeg inderlig håper at vi sammen med de andre nabokommunene kan finne fram til gode løsninger og godt samarbeid igjen, og jeg håper at vi i 2022 kan takke de lokale svømmeklubbene for deres tålmodighet og si til dem ved åpningen av Folkebadet IKS at «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves».
