Avgjør om byregjering: Slik kan Stavanger bli styrt

Alle kommuner i Norge, bortsett fra Oslo og Bergen, blir styrt etter formannskapsmodellen. Fra høsten 2024 skal også Trondheim styres etter et parlamentarisk system, eller byregjering.

På bystyremøtet mandag 20. november skal Stavanger-politikerne ta et svært viktig valg: Ja eller nei til parlamentarisme.

I denne saken får du vite hva forskjellene mellom styringsformene er og hvilke konsekvenser et skifte kan ha for Stavanger kommune. RA har også tatt en prat med alle gruppelederne for å få en pekepinn på hvor stemmene vil lande mandag.

[ Statsviter forklarer: Formannskap? Parlamentarisme? Dette er forskjellen ]

Konsensus eller konkurranse

Det første formannskapet i Norge ble valgt for 185 år siden – i nettopp Stavanger.

Formannskapsmodellen er basert på en idé om samarbeid og enighet på tvers av politiske skillelinjer, heter det i en rapport fra Ideas2evidence. Opposisjonen er inkludert i de politiske beslutningsprosessene, og er representert i formannskapet og i utvalgene. Det er kommunedirektøren som innstiller saker til politisk behandling.

Det parlamentariske styringsprinsippet er basert på en idé om konkurranse mellom forskjellige interesser langs politiske skillelinjer. Mindretallet fungerer som en opposisjon mot en slags «kommune-regjering», kalt byrådet. I denne modellen utelates opposisjonen i større grad fra politiske beslutningsprosesser. Det er dette styresettet Oslo og Bergen har i dag.

Det er byråden, ikke kommunedirektøren, som innstiller saker til politisk behandling. Byråden er øverste ansvarlig for byrådsavdelingen, og er både det saksforberedende- og iverksettende organ. Dette gjør at flertallsalliansen kan holdes ansvarlig for politikken som blir vedtatt og for det som skjer i kommuneadministrasjonen.

Dette kan skje

Utrederne i Ideas2evidence har gjennomført en omfattende rapport som vurderer eventuelle fordeler og ulemper ved å innføre en parlamentarisk styreform i Stavanger. Dette er gjort på bestilling fra Stavanger kommune.

I formannskapsmodellen er det vanskelig å plassere det politiske ansvaret for utforming og iverksetting av politiske vedtak. Dette fører til at mindretallet opplever en begrenset mulighet til å holde flertallet ansvarlig, heter det i samme rapport. Samtidig opplever flertallet at de har begrenset innflytelse over administrasjonens arbeid, men blir likevel holdt ansvarlige.

Til forskjell fra formannskapsmodellen, trenger ikke medlemmene av et byråd å være valgt inn i bystyret. Dette minner mer om regjeringen. Kari Nessa Nordtun (Ap) er ikke valgt inn på Stortinget, men kunne likevel tre inn i regjering som statsråd for Kunnskapsdepartementet. Bystyret kan også til enhver tid uttrykke mistillit til byrådet eller enkeltmedlemmer av byrådet.

Rapporten finner følgende konsekvenser:

• Organisatorisk: Formannskapet og kommunedirektørstillingen faller bort og erstattes av et byråd som leder den kommunale administrasjonen.
• Økonomisk: Erfaringene fra andre kommuner tilsier at et skifte av styringsform innebærer økte kostnader til politisk styring. Et grovt estimat viser at ved å endre styreform vil dette gi en merkostnad på minst 12 millioner kroner årlig i Stavanger. I denne summen er ikke engangsutgifter knyttet til omstillingen tatt høyde form.
• Grad av konflikt: Funn tyder på at konfliktnivået blir påvirket av lokal politisk kultur, vel så mye som styringsform. Graden av konflikt vil trolig bli påvirket av hvorvidt byrådet har flertall eller mindretall.
• Ansvarliggjøring: Blir trukket fram som en av de viktigste fordelene fordi oppfølgingen av politiske vedtak blir et direkte politisk ansvar. Byrådet står direkte ansvarlig overfor bystyret, og kommunestyret kan felle byrådet ved å stille mistillitsforslag. Byrådet kan også true med å gå av ved å stille kabinettsspørsmål til bystyret.
• Administrasjonen blir underlagt politisk ledelse: Den enkelte byråd har et politisk ansvar for sin byrådsavdeling. Modellen stiller store krav til byrådets kvalifikasjoner: de må kunne lede store administrative tjenesteområder og ha god forståelse for en forvaltningspolitisk logikk. De administrativt ansatte fungerer som sekretariat for den politiske ledelsen.
• Effektivitet: Det er vanskelig å avgjøre hvorvidt styringen av kommunen blir mer effektiv. Styringen kan oppleves som mer effektiv av politikerne i posisjon, fordi de har anledning til å påvirke administrasjonens prioriteringer.

Krever to tredjedels flertall

Endring av styringsform må stemmes over i bystyret i to perioder før det blir vedtatt. I fjor høst ble det flertall for å gå inn for parlamentarisme, men kun med én stemmes overvekt (34 av 67 stemmer).

Når det nye bystyret skal stemme over dette på mandag, er det avgjørende. Det er krav om to tredjedels flertall for å innføre parlamentarisme. Det må altså være 45 stemmer i parlamentarismens favør før Stavanger går inn for å endre styringsform. Forrige gang var Ap delt på midten.

Dersom det blir flertall må Stavanger være parlamentarisk senest 1. januar 2025.

Hva sier politikerne?

RA har stilt gruppelederne fra H, V, KrF, Frp, Sp, SV, Ap, R, MDG følgende spørsmål:

1. Kommer du til å stemme for eller mot at Stavanger kommune skifter styringsform?
2. Hvorfor?
3. Hva er den største ulempen?
4. Hva er den største fordelen?

Eirik Faret Sakariassen (SV)

1. Vi skal ha gruppebehandling av dette, men sist stemte SV mot å skifte styringsform. Det er mitt utgangspunkt videre.

2. Jeg mener Stavangers størrelse tilsier at formannskapsmodellen er best. I tillegg gir formannskapsmodellen rom for mer samarbeid på tvers av blokkene.

3. Ulempen er at mye makt konsentreres på færre hender og at de faglige vurderingene blir mer styrt av politikere.

4. At man kan ansvarliggjøre byråder og felle enkeltbyråder eller hele byrådet.

Sara Mauland (R)

1. Mot.

2. Fordi jeg mener at lokaldemokratiet er bedre tjent med denne modellen. Parlamentarisme fører til skarpere fronter og mindre sjanse for mindretallet til å påvirke. Vi får flere heltidspolitikere og flere beslutninger som tas i lukkede rom.

3. Se punkt 2

Birger Hetland (Sp)

1. Senterpartiet stemmer mot.

2. Stavanger er en for liten by.

3. For oss er det viktig at folkevalgte skal speile befolkningen. Vi trenger flere arbeidsfolk fra gulvet inn i politikken. Ikke noen få utvalgte fra partiet som skal kunne velges som byråd. Derfor vil parlamentarisk styring være dårlig for byen. Formannskapsmodellen fungerer best for en by som Stavanger. Med dagens styreform vil det være mulig å stemme på naboen eller en engasjert kar fra idrettslaget eller lignende.

4. Det finnes ingen fordeler i en så liten kommune som vi tilhører.

Dag Mossige (Ap)

1. Det tar vi stilling til på onsdag internt i Ap.

2. Vi vil vurdere om vi skal stemme samlet, eller om man kan stemme fritt. Nå er vi en ny gruppe. Noen tenker prinsipielt, mens andre tenker mer praktisk.

3. Det er mange potensielle ulemper. Opposisjon kan bli utestengt og miste tilgang til informasjon man hadde før. Det kan bli et skarpere skille. I tillegg kan denne styringsformen også bli mer kostbart. Utredningen vi sitter med peker mot at det blir dyrere.

4. For dem som er mer i favør er det ansvarliggjøring av hvem som sitter med ansvaret. Det er åpenbart hvor ansvaret ligger. Det blir klart hvem som skal få ris eller ros, og flertallet kan ikke skyte på kommunedirektøren.

Daria Maria Szymaniuk (MDG) vil ikke uttale seg før MDG har diskuter saken internt.

Sissel Knutsen Hegdal (H)

1. Vi skal gruppebehandle saken i Høyres bystyregruppe på onsdag. Jeg vil da ta stilling til voteringen. Vi kommer nok ikke til å stemme samlet, men være en delt gruppe.

2. Jeg ser både fordeler og ulemper med å innføre byråd. Det er viktig for meg at vi har stor gjennomføringskraft og effektive politiske prosesser. Jeg er også opptatt av å tilrettelegge for brede forlik og forutsigbarhet. Jeg tenker at dette er mulig både med formannskapsmodellen og med byråd.

3. Det kan føre til større avstand mellom representanter i byrådet og de øvrige folkevalgte, men dette vil avhenge av hvordan rutinene og samhandling på tvers legges opp. Det kan også medføre økte kostnader.

4. Den største fordelen er at folkevalgte følger sakene fra dag til dag, og er enda mer «hands on». Det tydeliggjør også i enda større grad det politiske ansvaret.

Leif Arne Moi Nilsen (Frp)

1. Fremskrittspartiet har gått til valg på at vi vil innføre parlamentarisme. Det var undertegnede som fremmet interpellasjonen på vegne av Fremskrittspartiet som førte til at saken nå er oppe til behandling.

2. Oslo, Bergen, og nå også Trondheim, har innført parlamentarisme. Stavanger er Norges fjerde største by med et budsjett på nærmere 14 milliarder. Det er på høy tid at politikerne som styrer Stavanger også tar på seg et større ansvar slik de gjør i de andre store byene.

3. Ser ingen ulemper, bare fordeler.

4. Slik byen styres i dag er det kommunedirektøren som legger fram forslag til vedtak. I et parlamentarisk styre er det politikerne som legger fram forslaget. Beslutninger kan tas raskere, og mye tid vil bli spart. Slik byen ble styrt i forrige periode av Kari Nessa Nordtun (Ap), var det en «lite» versjon av parlamentarisme hvor få politikere satt på topp og styrte alt. Nå må vi få satt parlamentarisme ut i praksis også vi vår by. Tiden er overmoden for dette.

Henrik Halleland (KrF)

1. Jeg kommer nok til å stemme mot parlamentarisme.

2. Styringssystemet er dyrere og gir mindre mulighet til konsensus. Ombudsrollen blir vanskeligere om man ikke er i posisjon, også mer polariserende siden det blir en posisjon som styrer alt.

3. Stavanger har en størrelse som passer bra for formannskapsmodellen. Klarer vi å slå sammen kommuner på Nord-Jæren er parlamentarisme mer aktuelt.

4. Kanskje mer politisk ideologi i driften av kommunen.

Mette Vabø (V)

1. Venstre sin gruppe stemmer for parlamentarisme.

2. Vi mener at den politiske styringen blir sterkere og synligere med å innføre parlamentarisme. Det er en styrke for lokaldemokratiet.

3. Den største ulempen er at det koster mer enn en formannskapsmodell, men vi mener vi får dette igjen gjennom økt demokrati i kommunen.

4. Den største fordelen er økt politisk styring. Det blir lettere for politikerne å holde kontroll på hva som prioriteres og utgjøre en større forskjell. Politikerne ansvarliggjøres også i større grad med en parlamentarisk modell.

Karl Waldemar Sandvig (Pp)

Jan Inge Selvik (INP)

---

Slik er mandatfordelingen i bystyret:

Arbeiderpartiet: 22 mandater

Høyre: 21 mandater

Fremskrittspartiet: 6 mandater

Kristelig Folkeparti: 3 mandater

Rødt: 3 mandater

SV: 3 mandater

Venstre: 3 mandater

INP: 2 mandater

MDG: 2 mandater

Pp: 1 mandat

SP: 1 mandat

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen