– Vi har mistet ekstremt mye folk. Nå har jeg vært 13 år i kriminalomsorgen, og jeg har aldri vært med på noe tilsvarende, sa Even Brandal til RA i februar. Han er leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) i Stavanger fengsel.
Rundt åtte måneder senere er situasjonen ikke bedre. Fengselet har enda flere oppsigelser og en utfordrende bemanningssituasjon.
– Den store forskjellen fra sist er at vi har fått lov til å lyse ut stillinger, men utfordringen nå er at vi ikke har nok folk som vil søke på stillingene, sier Brandal.
Stavanger fengsel har nylig hatt ute seks stillinger, men det var kun tre som ble besatt.
– Nå har vi ute nye stillinger, men jeg tviler på at vi kommer til å få kjempegod respons, sier Brandal.
Og han er ikke tvil om hvor problemet ligger.
– Vi må kunne tilby bedre lønn, sier han.
– Vi har blitt hørt lokalt med tanke på at vi får lov til å lyse ut stillinger, men nå er utfordringen at vi ikke får tak i kvalifisert personell. I tillegg har vi mye sykefravær. En del av det er dessverre jobbrelatert, sier Brandal.
Han forteller at ansatte fremdeles gruer seg til å gå på jobb, og at mange er redde for egen sikkerhet på grunn av for lav bemanning.
Urovekkende rapport
I september kom rapporten «Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen», som har noen urovekkende funn.
56 prosent har svart at de opplever symptomer knyttet til utmattelse i klinisk forstand. 19 prosent oppfyller diagnosekriteriene for generalisert angstlidelse. 12 prosent oppfyller diagnosekriterier for depresjon. 9 prosent oppfyller diagnosekriteriene for PTSD, og 12 prosent har en symptombelastning som indikerer sannsynlig KPTSD.
I tillegg til dette opplever 42 prosent av respondentene moderat til betydelig svekkelse i funksjon og sosialt liv utenom jobb.
I rapporten står det at å opprettholde tilstrekkelig bemanning på jobb i kriminalomsorgen, er av fundamental betydning for flere aspekter av organisasjonens bærekraft, ansattes trivsel og kvaliteten på tjenestelevering.
– Som å pisse i buksen for å holde varmen
I februar skrev RA at LO Rogaland krever 250 millioner i friske midler til kriminalomsorgen og 300 nye årsverk allerede innen 2023.
I forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram i oktober, sier regjeringen at de fortsetter gjenoppbyggingen av kriminalomsorgen.
De foreslår å bevilge 85 millioner kroner til kriminalomsorgen, i tillegg til 55 millioner kroner til å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner ved Skien fengsel. De foreslår også å bruke 11 millioner kroner på å øke kapasiteten ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll med to plasser.
– Jeg begynner å bli lei av å høre om denne «gjenoppbyggingen av kriminalomsorgen», for det er bare tull. Det er lite handling bak ordene. De gir oss 85 millioner når vi trenger 250 millioner. Det blir som å pisse i buksen for å holde seg varm, det er ikke bærekraftig i det hele tatt. Nå håper jeg de gjør endringer til revidert statsbudsjett, hvis ikke er dette krise, sier Brandal.
Les også: Frykter for framtiden: – Ansatte kommer med klump i magen på jobb, de er redde for egen sikkerhet
---
Fakta om rapporten
- Utmattelse: 56 prosent av respondentene har symptomer knyttet til utmattelse i klinisk forstand. Resultatene viser at 42 prosent opplever at hukommelsen er litt eller mye verre enn vanlig, mens 42 prosent har større utfordringer med å konsentrere seg enn vanlig. 25 prosent svarer at de føler seg svakere enn vanlig.
- Angst: 19 prosent av de nåværende ansatte som svarte på undersøkelsen har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for generalisert angstlidelse
- Depresjon: Blant nåværende ansatte i kriminalomsorgen har 12 prosent av respondentene en symptombelastning som oppfyller diagnosekriterier for depresjon.
- PTSD: 9 prosent av respondentene som er nåværende ansatte i kriminalomsorgen har en symptombelastning som oppfyller diagnosekriteriene for PTSD.
- KPTSD: Blant nåværende ansatte i kriminalomsorgen har 12 prosent av respondentene en symptombelastning som indikerer sannsynlig KPTSD.
- Svekket sosialt liv: Blant nåværende ansatte opplever 42 prosent av respondentene moderat til betydelig svekkelse i funksjon og sosialt liv.
Kilde: «Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen»
---
NFF: – Flere krevende innsatte og færre ansatte
Elin-Sabine Hognestad er regiontillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund region sørvest (NFF). Hun beskriver situasjonen i kriminalomsorgen som svært alvorlig og enkelte steder kritisk.
– Vi har en flukt av ansatte De orker ikke mer og de får ikke gjort jobben sin, sier Hognestad til RA.
Hun peker også på at økonomi og manglende bemanning går ut over aktivisering og tilbakeføringsarbeid av innsatte, og fører til økt isolasjon.
– Samtidig er det en økning av vold og trusler mot ansatte, som fører til manglende trygghet for ansatte, som igjen kan gjøre at det er vanskelig å beholde og rekruttere ansatte.
Hun viser til at de har en økende andel krevende innsatte, men lavere bemanning.
– Det sier seg selv at det ikke går i hop.
Hun sier situasjonen er verre nå enn i februar, og at det er stor slitasje på de ansatte.
– NFF sørvest er svært bekymret.
Kritisk med tiltak
– Hva ser dere på som viktige tiltak for å bedre situasjonen?
– Bemanning, bemanning, bemanning. Vi må ha en økning i frie midler, slik at vi får bemannet opp. I tillegg kan økonomiske bevilgninger til innhold redusere utageringer og uønskede hendelser fra innsatte. Økonomiske bevilgninger og kravene til etaten er Stortinget sitt ansvar.
Hun frykter at om situasjonen ikke bedres, eskalerer problemene med høyt sykefravær, og det blir vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte.
– Hvis Kriminalomsorgen ikke tar sine ansatte på alvor vil det gå utover omdømme til etaten, sier Hognestad.
Hun mener pengene som er forslått i statsbudsjettet er langt fra nok.
– Det er et skritt i riktig retning, men vi må ha en raskere og kraftigere opptrapping. Bevilgningen må minst dobles. Kriminalomsorgen er svekket på alle nivå, både i fengsel og friomsorg. Hvis vi må fortsette som i dag må ambisjonsnivået senkes. Beregninger gjort av Amnesty viser til behov om 145 millioner i friske midler for å gi innsatte åtte timer ute av cellen. Det blir sagt at Kriminalomsorgen skal gjenreises, men det er ikke lenger troverdig, da må styrkingen være kraftigere nå. Vi er så knekt at vi kan ikke orke dette over tid, da vil vi stå uten ansatte til å gjøre jobben. Det bør også være nok penger til å kunne iverksette tiltak som følge av Rambøll-rapporten, sier hun til RA.
Justis- og beredskapsdepartementet svarer
John-Erik Vika (Sp) er statssekretær for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Han sier funnene i rapporten om den mentale helsen til de ansatte er alvorlige, og sier at departementet er opptatt av at de ansatte skal ha best mulig forutsetninger for å gjøre sin jobb.
– Justisdepartementet er glad for at Kriminalomsorgsdirektoratet tar situasjonen på alvor, og blant annet har bestilt kartleggingen som nå er gjort. De ansatte i kriminalomsorgen har en viktig rolle, både for å ivareta de innsatte og domfelte, og for samfunnssikkerheten i stort. Vi har tillit til at rapporten blir fulgt opp på en god måte, og at tiltak som eventuelt har budsjett- og lovmessige konsekvenser, tas opp med departementet, sier Vika til RA.
– I rapporten står det helt tydelig at det aller viktigste tiltaket for å bedre den mentale helsen til ansatte er å øke bemanningen i norske fengsel. Hvordan vil departementet jobbe videre for å få bemanningssituasjonen i norske fengsel under kontroll?
– Den økonomiske situasjonen i kriminalomsorgen har over tid vært anstrengt, etter flere år med kutt fra tidligere regjering. Dette har blant annet ført til nedbemanning, og er noe som påvirker ansatte og tjenestene som kriminalomsorgen skal tilby. Dette er en utvikling regjeringen ønsker å snu, ved å styrke den økonomiske situasjonen. Rambøll-rapporten understreker dette behovet. Men det krever arbeid over tid. I 2022 og 2023 ble kriminalomsorgen styrket med til sammen 145 millioner kroner, som skulle gå til økt bemanning og bedre innhold i straffegjennomføringen. I tillegg styrket vi kriminalomsorgen med 50 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i 2023 for å hindre ytterligere kutt. For 2024 foreslår vi 85 millioner kroner i 2024 til kriminalomsorgen sin grunnbevilgning. Kriminalomsorgsdirektoratet har ansvar for å fordele midler til regionalt og lokalt nivå. Justisdepartementet har tillit til at de gjør dette på en måte som sikrer at tilbudet til innsatte blir ivaretatt, og at de ansatte blir tatt hånd om på en god måte, sier Vika.
