---
FAKTA
- Utvalg for helse og velferd vedtok 19. september enstemmig å opprette et senter som arbeidsmarkedstiltak for ukrainske flyktninger. Formannskapet avgjorde torsdag saken, også enstemmig.
- I 2022 har Stavanger bosatt 711 flyktninger, av dem var 10 enslige mindreårige. 627 av de bosatte flyktningene var fra Ukraina.
- I 2023 har Stavanger fram til siste telling mandag 25. september bosatt 571 flyktninger, av dem var 492 fra Ukraina. Stavanger har vedtatt å bosette 865 flyktninger fra Ukraina, av dem 11 mindreårige.
- På mottaket i Stavanger bor nå 139 flyktninger, 81 prosent av disse er fra Ukraina. Det er stor rotasjon i beboergruppen på mottaket, med nokså kort botid, opplyses det fra Stavanger kommune.
---
Ordfører Kari Nessa Nordtun har tatt initiativ til å etablere et såkalt mulighetssenter for ukrainske flyktninger som ikke har kommet i arbeid etter gjennomført introduksjonsprogram, og der manglende norskkunnskaper er en hindring for å få innpass på arbeidsmarkedet. Utvalg for helse og velferd og formannskapet har enstemmig støttet planene.
– Vi har hatt tett dialog med det ukrainske miljøet i Stavanger, blant annet gjennom Johannes Læringssenter og ukrainske organisasjoner, og det er ingen tvil om at ukrainerne i Stavanger ønsker å jobbe og dermed bidra i samfunnet, sier Dag Mossige (Ap), leder i utvalg for helse og velferd, til RA.
– Absolutt nødvendig
Styreleder Olena Hebler i Ukrainsk forening i Rogaland er svært glad for at byen får et slik senter.
– Det er absolutt nødvendig med tiltak for å få flere ukrainere ut i jobb, sier Hebler.
Hun peker på at deltakelse i arbeidslivet er helt essensielt for å fungere best mulig i Norge.
– Mangel på arbeid er naturligvis bekymringsfullt for den enkelte og deres familier, ikke bare for å tjene penger, men også psykologisk, sier styrelederen.
Ukrainsk forening i Rogaland ønsker å delta for fullt i arbeidet.
– Vi ønsker absolutt å delta mye. For foreningen vil kanskje den viktigste hjelpen være å gi råd og hjelpe til at ukrainerne kan forstå den norske kulturen bedre, og gi råd om hvordan man kan løse eventuelle problemer som oppstår underveis, sier Hebler.
– Skrikende behov
«Mulighetsterminalen», som ble etablert i lokalene til den tidligere Utenriksterminalen under oljekrisen, er en mulig modell for senteret. Det er allerede lyst ut stilling som koordinator. Tjenesteområdet Helse og velferd i kommunen får ansvar for organisering og rapportering.
– Administrasjonen i Helse og velferd i kommunen har jobbet veldig raskt med prosjektet. Næringslivet i distriktet har et skrikende behov for arbeidskraft, og en rekke ukrainere har behov for arbeid, sier Mossige.
[ Ukraina-markering i Stavanger: – Blir emosjonelt for mange ]
Språkbarriere
Det er naturlig nok språk som er den store barrieren.
– Ukrainerne har ofte universitetsutdannelse og arbeidserfaring, men ikke den språkkompetansen som det norske arbeidsmarkedet krever. For eksempel kreves det i helsesektoren – av gode grunner – norskkunnskaper på B2-nivå, noe som for de fleste ikke er lett å oppnå gjennom 6–12 måneders undervisning på Johannes Læringssenter, sier utvalgslederen.
Mulighetssenteret skal være en møteplass, et sted for opplæring, og gi påfyll som er viktig for å forstå det norske samfunnet. Tiltaket vil bli etablert i tett samarbeid med ukrainske frivillige organisasjoner, andre frivillige organisasjoner, næringslivsaktører og aktuelle offentlige etater.
Kostnadene vil i hovedsak være lønn til koordinator, leie og drift av lokaler og arrangementer. Sted er ennå ikke helt avklart.
Mange oppgaver
[ Utgiftene øker kraftig: Flere trenger mer sosialhjelp i Stavanger ]
En arbeidsgruppe har allerede vært i arbeid for å foreslå hvordan mulighetssenteret skal operere. Et mulighetssenter skal være en møteplass som gir målgruppen en oversiktlig og god informasjon, opplæring og påfyll på områder som er viktige for å forstå det norske samfunnet, veilede i jobbsøking, individuelt eller i gruppe, utarbeide CV, gi aktuell informasjon om det norske arbeidslivet og samfunnet, veilede om etablering, ha foredrag om spesifikke tema av ulike offentlige og private aktører og åpne for møter med mulige arbeidsgivere. jobbmesser/jobbtreff, møter med frivillige lag og organisasjoner og med mulighet for å booke kontorplass for ukrainere som har arbeid i eget hjemland eller i utlandet, oppsummeres det i saksdokumentene signert direktør for Helse og velferd, Stina Løkke.
Mulighetssenteret skal også være en arena for språkopplæring, en sosial møteplass hvor man kan utveksle og avklare interne behov, for eksempel barnepass og være en arena for livsmestring.
Digitale løsninger
Arbeidsgruppen peker også på at innholdet må videreutvikles i nært samarbeid med målgruppen.
Et mulighetssenter kan i tillegg til å være et fysisk sted også være en virtuell møteplass ved hjelp av gode digitale løsninger. Som et første steg vil det være viktig raskt å få på plass en koordinator for å kunne realisere innholdet og drifte tiltaket og få på plass en hjemmeside på norsk og ukrainsk, anfører kommuneadministrasjonen.
[ Olha flyktet fra Ukraina, nå hjelper hun andre ]
