Tirsdag 14. mars begynner Skatteetaten å sende ut skattemeldingene for 2022, både digitalt og på papir til de som skal ha det. De sendes ut puljevis og du får en e-post når du kan logge inn og se din skattemelding.
De siste skattemeldingene sendes ut 31. mars.
Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april for personer, og 31. mai for næringsdrivende.
Advarer mot svindel: Ikke klikk på lenker
Før skattemeldingene sendes ut til fem millioner personer, advarer Skatteetaten om svindelforsøk:
– Vi sender ikke lenker uoppfordret i e-post eller SMS, og etterspør ikke bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene. Ikke la deg lure, dette er svindel, sier sikkerhetsdirektør Ragna Fossen i etaten.
Når skattemeldingen din er klar, varsles du på e-post og bes om å gå til skatteetaten.no og logge deg inn på «Min side».
[ Mamma heter Gunn, pappa heter Tom og Arne heter Harald ]
Ansvar for å sjekke − her skjer flest feil
Selv om skattemeldingen er forhåndsutfylt, er den ikke ferdigutfylt. Likevel er det slik at ti prosent ikke sjekker tallene i skattemeldingen.
Skattemeldingen inneholder en foreløpig beregning av om du har betalt for mye skatt (skatt til gode) eller for lite skatt (restskatt). Beregningen er basert på opplysninger som Skatteetaten har om din inntekt, gjeld, formue og fradrag for 2022.
Du er selv ansvarlig for at skattemeldingen er riktig, og du må kontrollere opplysningene og korrigere eventuelle feil og mangler.
Av erfaring opplever Skatteetaten at det gjøres oftest feil der skattyter selv må fylle inn opplysninger. Dette kan, for eksempel, dreie seg om skattepliktig salg av bolig, utleie, investeringer i kryptovaluta eller økonomiske forhold i utlandet.
I tillegg opplever etaten at mange er usikre når det gjelder fradrag. Skatteetaten har derfor jobbet aktivt med disse områdene og samlet mye informasjon og ulike veiledere som hjelper skattyterne på nettsiden sin.
[ Dette kan påvirke fondssparingen din i 2023 ]
Når kommer skattepengene?
Etter at skattemeldingen er levert blir den behandlet fortløpende maskinelt og av saksbehandlere ved skattekontorene. Du vil få melding når skatteoppgjøret ditt er klart.
Skatteoppgjøret kommer mellom april og november, men ni av ti får normalt sett skatteoppgjøret innen juni.
[ Nå blir også folk i full jobb fattige i Norge ]
Frist for restskatt
Hvis du får restskatt, skal denne tidligst betales 20. august.
Dersom du får skatteoppgjøret til høsten, vil fakturaen være tre uker etter at du fikk skatteoppgjøret.
Er restskatten over tusen kroner, deles beløpet i to like deler.
… med renter
Rentetillegget på restskatt for personlig skattyter (lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende) er 2,15 prosent, beregnet fra 1. juli 2022 til forfall første termin restskatt i 2022.
Rentetillegget på penger til gode er 2,15 prosent, beregnet fra 1. juli 2022 til skatteoppgjøret blir sendt skattyter i 2023.
[ Slik sjekket Endre (38) om lønnen hans var høy nok ]
Nyheter i skattemeldingen
Den viktigste nyheten i år er at mange selskap kan bruke den nye skattemeldingen for næringsdrivende. Den skal leveres gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det er systemet du bruker som avgjør om du kan bruke den nye eller gamle skattemeldingen, opplyser Skatteetaten på et informasjonsmøte.
Videre er det slik at nå skal alle enkeltpersonforetak bruke den nye skattemeldingen.
I år har etaten også lansert to nye veiledere som hjelper deg som leier ut og/eller har solgt bolig/eiendom.
Det har skjedd flere skatteendringer for 2022 som påvirker skattemeldingen du snart mottar:
- Bunnfradraget i formuesskatten er økt, og er nå på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner for ektefeller).
- Formuesskattesatsen er økt til 0,95 prosent. For formue som overstiger 20 millioner kroner (40 millioner for ektefeller) er satsen 1,1 prosent.
- Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler er økt fra 55 prosent til 75 prosent.
- Endret skatt på aksjeutbytte fra 6. oktober.
- Primærboliger er verdsatt til 25 prosent av en antatt reell verdi. Den delen av primærboligens verdi som overstiger 10 millioner kroner blir verdsatt til 50 prosent.
- Reisefradrag – redusert bunnfradrag fra 23.900 til 14.000 − langt flere vil altså få rett på fradraget.
- Verdsettelsen av sekundærboliger øker til 95 prosent.
- Formuesverdiene av fritidsboliger er oppjustert med 25 prosent.
- Fradraget for fagforeningskontingent er økt til 5.800 kroner.
- Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner er redusert til 25.000 kroner.
[ Sparetrend: − Utrolig positivt ]
[ Sjefen sendte Joakim og Frid grove e-poster i fylla: – Helt sykt det han skriver ]
