− Det er ikke så mange kvinner som starter egne selskap, er ledere eller medeiere i aksjeselskap. Jeg tror det er viktig at flere våger å si «ja» om de blir spurt, eller tør å satse på egne ideer, sier Margrethe Vika til Rogalands Avis.
I 2017 startet hun og Hege Forus et kommunikasjonsbyrå, og i 2021 fusjonerte de til det som i dag heter Elleve AS. Nå har selskapet 30 ansatte og kontor i Stavanger, Oslo og Trondheim, hvor de leverer design-, kommunikasjon- og innovasjonstjenester.
− Jeg nølte meg fram til å gå for gründerideen min. Lysten til å starte for seg selv var tydelig i ett år. Likevel var det å møte Hege, og være to som satset sammen, det som ble avgjørende. Endringer hos daværende arbeidsgiver gjorde at jeg tok sluttpakke og ga meg selv et halvt år for å prøve. Og tanken på å starte eget AS viste seg å være mye skumlere enn å faktisk gjøre det, sier Vika videre.
To ting gründere bør tenke på
Vika mener andre kvinner som vil bli gründere må tenke på hvordan de kan nå ut og jobbe strategisk med å skape verdi for kundene. Det er for få som er villige til å ta risiko og tenke litt større, men det er verdt det. De bør tenke på mer enn å ha råd til egen lønn, men skape noe som kan bety noe for flere.
− Ikke alle trodde på ideen min. Det var enkelte som sa at jeg ikke var en god selger og at jeg ville ende opp på Nav, men noe av det som motiverte meg mest i starten, var å motbevise disse tvilerne. Mange vet ikke hva de er gode til før de våger å prøve. Det er enormt berikende når jeg ser hva vi har klart å skape i dag, sier Vika.
− Gründere bør tenke tidlig på egen pensjon. De har kanskje ikke råd til å ta ut god lønn i starten, men det er viktig å så tidlig som mulig sette av penger til mer enn minimumspensjon – det er en god investering i framtiden, råder hun.
[ Lokal strikkeapp gjør USA-suksess ]
Stillestående tall
Tall fra NHO viser at 83 prosent av aksjeselskapene i Norge har en mann som daglig leder, samt at åtte av ti styremedlemmer i aksjeselskap er menn. Videre viser tallene at dobbelt så mange menn som kvinner tør å satse og starte egen bedrift, og dessverre går det sent å endre tallene − det kun var skjedd små endringer siden 2009.
− Norge er blant verdens mest likestilte land, men vi er ikke helt i mål. I deler av næringslivet er det fremdeles menn som dominerer. Mangfoldet av meninger og synspunkter forsvinner om bare ett kjønn er representert. Det er uheldig både for den enkelte bedrift og for samfunnet. Resultatet blir ofte at de utfordringene menn er opptatt av også er de som blir løftet fram, så lenge menn dominerer på arenaer der nye ideer formes, sier regiondirektør Tone Grindland i NHO Rogaland til RA, og fortsetter:
− Vi trenger kvinners perspektiver, erfaringer og kunnskap når vi utvikler morgendagens løsninger, og vi trenger dem i alle bransjer. Dersom bedriften skal ha de beste lederne, kan de ikke rekruttere fra 50 prosent av befolkningen. Dessuten har de fleste bedrifter både menn og kvinner som kunder. Da er det viktig for virksomhetens lønnsomhet å nå hele markedspotensialet sitt.
− Vi trenger kvinnelige gründere som våger
Grindland mener alle har et ansvar for å bidra til bedre kjønnsbalanse. Bedriftene må bli bedre til å finne talenter og la dem slippe til i ledende stillinger. I tillegg må politikerne sørge for at velferdsordninger innrettes slik at de bidrar til like muligheter for deltakelse i arbeidslivet. Det betyr, blant annet, at kontantstøtten må fjernes, mener hun
− Kvinners inntog i arbeidslivet fra 1970-tallet og til i dag har gitt Norge store samfunnsøkonomiske gevinster. Likestilling er ett av svarene på hvordan vi skal møte vekstutfordringene vi står overfor, sier regiondirektøren.
Terje Fanebust, regionbanksjef i DNB Sør-Vest, er enig med Grindland:
− Norge er i omstilling og denne regionen er fremst i plogen når det gjelder grønn omstilling. Tiden vi står ovenfor blir stadig mer kompleks og sammensatt. Skal det utvikles nye bedrifter med framtidens arbeidsplasser, må vi løfte fram gründere, og særlig kvinnelige gründere, sier Fanebust til RA.
− Kvinnelige gründere får langt mindre finansiering enn menn. Det er en utvikling vi må snu. Jeg er bekymret for at vi kan miste de gode ideene som forandrer verden om vi ikke satser enda mer på kvinnelige gründere. Vi trenger kvinnelige gründere som våger, som legger janteloven til side og satser. Vi må heie på dem som tør og tenker stort, utdyper han.
− Å starte sin egen bedrift kan være tøft, både økonomisk, med tidsbruk og slitasje på familie. Her er det klart flere menn som tar sjansen, og kanskje henger det sammen med risikovilje og at kvinner tar større ansvar på hjemmebane. Heldigvis har vi flere eksempler på kvinner i regionen som har lykkes, og vi håper disse kan være inspirasjon for andre kvinner som har en idé de vil teste ut, sier Grindland i NHO.
[ Christian Ringnes satser i Stavanger: − En by i stråleglans ]
− Døtre blir ikke regnet inn i framtidsstrategien
Benedicte Schilbred Fasmer er konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank. For henne har det lenge vært en fanesak at kvinner i større grad skal ta ansvar for egen karriere og kapital.
− Det å ha kvinner som eiere og i styrene til AS-ene, er utrolig viktig. Å være del av aksjonærfellesskapet, er viktig for reell likestilling, sier Fasmer til RA.
− Noe jeg synes er trist, er at det fremdeles er få døtre som velger å overta bedriften etter sin far. Sønner blir gjerne tiltenkt jobben, mens døtrene ikke blir regnet inn i framtidsstrategien til familiebedriften. Det er ikke nødvendigvis alltid slik at sønner er bedre til å drive selskapet videre enn døtrene. Her har foreldregenerasjonen en jobb å gjøre, legger hun til.
Hun tror at aksjeselskapene må ha endring på agendaen for at den skal skje. Når AS-styrene setter det på agenda at de ønsker mer mangfold, begynner det å skje ting. De må gå aktivt til verks, ifølge Fasmer.
− Når det gjelder kvinner som er gründere, ser jeg at de altfor ofte skaper såkalte levebrødsbedrifter. Det vil si kun to til tre arbeidsplasser, men ikke store selskap. De bør nok tenke større, sier konsernsjefen.
− Så er det også slik at investorene ofte er menn, og de har en tendens til å investere i andre menn. Derfor er det viktig med flere kvinnelige investorer. I tillegg er et kjønnsbalansert investormiljø viktig for å få fram flere kvinnelige gründere, framholder Fasmer.
Aldri et mål å bli toppleder
Du er selv kvinnelig toppleder. Er det noe du alltid har ønsket å bli?
− Hadde du stilt meg det spørsmålet før jeg ble konsernsjef, hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli det. Jeg har imidlertid alltid vært opptatt av å gjøre en god jobb der jeg er og har vært, og det har ledet til nye muligheter, så har det bare ballet på seg. Men jeg har ikke hatt et uttalt mål om å bli toppleder, svarer Fasmer, og fortsetter:
− Det viktigste rådet mitt til andre som vil satse på å bli toppledere, er at hvis karriere og familie skal kombineres, bør de å ha et avklart forhold med partneren om hva det vil innebære. Ambisiøse kvinner stiller gjerne høye krav til seg selv både på jobb og hjemmebane, som at de må ha nybakte boller og hjemmesydde kostymer til barna. Jeg for min del har valgt å kjøpe hjelp der jeg kan, som har gitt god avkastning i form av tid med familien.
[ – Kvinnelige kunstnere har alltid måttet jobbe ekstra hardt ]
