− Jeg vil først si noe om hva Putins motiver for krigføringen i Ukraina ikke er: Han frykter ikke Nato som militær trussel. Det han, derimot, frykter er at Ukraina skal bli et vestvendt, politisk stabilt og økonomisk velstående land. Han har også en ambisjon om at Russland igjen skal bli alle slaviske lands leder og beskytter, og at han selv skal bli en slags ny Peter den store, sier Sverre Diesen.
Fra april 2005 til oktober 2009 var Diesen norsk forsvarssjef. Nå er han sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Fredag 10. februar gjestet han «Utsikter 2023», et arrangement i regi av Næringsforeningen i Stavanger og DNB, for å snakke om Ukraina-krigens konsekvenser for Nato og europeisk sikkerhet.
− Russland har ikke vært styrt så eneveldig som i dag på mange år. For å finne noe lignende, må vi tilbake til Stalins tid, sier Diesen.
− Putin er imidlertid ikke den verste. Han er moderat sammenlignet med mange av de han omgir seg med, for eksempel enkelte oligarker. Hvis det skulle bli et regimeskifte i Russland, er det fare for at farligere ledere trår fram, og det er derfor Vesten er tilbakeholden med å presse Putin ned fra tronen, legger han til.
− Ikke uproblematisk å hjelpe Ukraina med å vinne krigen
Én av tilhørerne under «Utsikter 2023» stiller følgende spørsmål: Hvor lenge tror du krigen mellom Russland og Ukraina varer?
− Det er opp til Vesten − det er de som kan sette Ukraina i stand til å vinne. Gjør de det, vil Ukraina vinne. Så lenge Vesten er arsenal og bank, kan ukrainerne vinne over russerne, men spørsmålet er hva konsekvensene av det blir med tanke på statlig russisk kollaps og regimeskifte. Det er et dilemma for Vesten, svarer Diesen.
Den tidligere forsvarssjefen forklarer at Vestens strategi er at Russland ikke må vinne krigen. Ukrainas mål er imidlertid at Russland skal tape. Vestens opprinnelige strategi var å få russerne til forhandlingsbordet, men det ble til slutt vurdert som et usannsynlig scenario. Derfor prøver vesten nå å snu asymmetrien mellom Ukraina og Russland for å gi Ukraina mulighet til å hindre russerne å vinne.
− Det er ikke uproblematisk å hjelpe Ukraina med å gi Russland et militært nederlag. Hva vil da skje? Kanskje blir det et regimeskifte der det kommer inn ledere som er farligere enn Putin, eller det skjer et statlig sammenbrudd i Russland som kan få ringvirkninger for europeisk utvikling.
[ Ukraina trenger hjelp på mange nivåer, og Stavanger kan bidra ]
Mener Russland mangler troverdighet
Videre peker Diesen på flere forhold som viser at til tross for russisk rasling med sabler, mangler de i realiteten troverdige mottrekk til Vestens strategi:
− Atomvåpentrusselen til Putin er ikke reell. Da vil han gi USA påskudd for å delta i krigen, og bruk av kjernevåpen vil også rokke ved forholdet mellom Russland og Kina, sier ha, og fortsetter:
− Så er det siste russerne trenger nå, mer krig. Den krigen de står til knes i nå, går allerede dårlig. Det står dårlig til med hele det russiske forsvaret. Men de ønsker å skape frykt og usikkerhet i sin kommunikasjon utad, noe som ikke er en reell trussel.
«Russland er en bensinstasjon med atomvåpen»
Ifølge Diesen er krigens viktigste konsekvens for USA trolig virkningen på russisk-kinesiske forbindelser. En uunngåelig konsekvens av samtidigheten mellom krigen og konfrontasjonen med Kina, er at den fører kineserne og russerne sammen.
− Det er ikke et alternativ for USA å «balansere» Kina for å ta Russland, men de kan bruke andre allierte i Asia og Europa til dette. Jeg må for øvrig også nevne at USA nok ikke tar Russland seriøst som stormakt. En senator har for eksempel tidligere uttalt at «Russland er ikke en stormakt, men en bensinstasjon med atomvåpen», sier Diesen.
− Er Ukraina en «gamechanger» for europeisk strategisk autonomi? Det er en berettiget tvil om sanksjonsregimet vil overleve en slutt på krigen. Europa er ikke lenger et eksistensielt sikkerhetsfellesskap. En langsiktig trend er fragmentering og regionalisering av europeisk sikkerhetsarkitektur, fortsetter han.
Når det gjelder lærdom fra Ukraina-krigen og tidligere kriger, framholder Diesen at det er stor forskjell på kriger og at erfaringer fra én krig er ikke utelukkende overførbar til en annen.
− Det er som å si at malariamedisin i Afrika kurerer kreft i Europa. Det eneste som kan sies generelt, er at krig er det motsatte av fred. Jeg advarer sterkt mot å fokusere på overfladisk overføringsverdi, avslutter han.
[ Nyaktuell bok skal framprovosere krigsfølelser hos leseren ]