Når kommuneplanen skal behandles på nyåret, vil reglene for solceller bli like i hele kommunen. Det varslet flertallspartiene i november.
– Med reglene vi har nå, mener byantikvaren at vi har en krevende sak. Jeg får beskjed om at jeg må finne solcelletak som er likt det original-taket, som er grønne asbestplater, men det ønsker vi ikke på taket vårt. Vi vil at solcellene skal integreres når taket legges, fordi det ser mye finere ut. Reglene endrer seg i løpet av 2023, men det vil ta minst seks måneder. Vi kan legge solceller oppå taket etter regelendringen, men det vil se mye styggere ut, sier tobarnsmoren Line Murphy da RA er på besøk i femtitallshuset på Storhaug.
Hun legger til:
– Det blir ironisk.
[ Sandnes slår Stavanger i solcelle-satsing ]
Nye retningslinjer til sommeren
Endringen i retningslinjene for trehusbyen, skal til politisk behandling i 2023. Utvalgsleder for Miljø og Utbygging, Rune Askeland (MDG), drister seg til å håpe at endringene vil bli vedtatt til sommeren.
– Med alle forbehold for hinder som jo kan oppstå i den politiske behandlingen, kan vi til sommeren ha en støtteordning og en regelendring være på plass. Jeg er optimistisk.
Han legger til:
– Dette er framtidsrettet. Jeg tror vi kan montere solceller overalt uten at det forverrer det visuelle uttrykket til husene.
Men i politikk er uforutsette hindrer hverdagskost.
– Kommunedirektøren skal gjøre den faglige vurderingen og kan si at det er problematisk. I hvor stor grad skal man prioritere det visuelle, vil nok bli en diskusjon med ulike meninger.
[ Vil la studenter styre en hel sykehjemsavdeling ]
Taklekkasje
Line Murphy har to sønner på 6 og 9 år som fremdeles deler soverom. I forbindelse med at eldstemann skal flytte opp på loftet, satte Line og mannen hennes i gang et med å renovere øverste etasje.
Men da det ble konstatert at taket ikke var tett, la byggestøvet seg.
– Da vi fant ut at vi var nødt til å bytte tak, tenkte vi med en gang på solceller. Vi hadde aldri skiftet tak hvis vi ikke måtte, ingen har jo lyst til å bruke en halv million på det. Vi vil at det skal integreres når taket legges, fordi det ser mye finere ut.
– Fremdeles håp
Strømregningen for november ble rekorddyr for familien.
– Jeg har avtalegiro med maksgrense satt til 4.500 kroner, slik at betalingen ikke automatisk skal gå gjennom hvis det har skjedd en feil. Da jeg fikk en purring, viste det seg at regningen var over grensen. Det er den dyreste regningen vi har hatt til nå.
Med heldekkende solcelletak kan familien forvente å produsere 11.300 kilowattimer i året.
– Det vil hjelpe veldig godt på. De sier at strømmen ikke vil bli billigere. Å få solcellepanel er som å sette penger i banken.
Nå har familien engasjert en arkitekt som skal ta hånd om søknadsprosessen. Prisen for det havnet på 8000 kroner.
– Slike søknadsprosesser er ikke enkle å forstå. Vi gjør det fordi vi fremdeles et håp.
[ LEDER: Sol over Trehusbyen ]
– Vil ikke forstyrre det visuelle
“Ved behandling av kommuneplanen vil samarbeidspartiene se på muligheter for at husstander i trehusbyen i større grad kan få bruke solceller på tak. Stavanger har mange gamle bygg, særlig i Trehusbyen, som vil kunne oppnå stor energisparingsgevinst med enkle tiltak. De nasjonale ordningene for energieffektivisering har dessverre kriterier som ikke lar seg forene med kulturminnevern”, heter det i vedtaket.
Leder i Utvalg for Miljø og Utbygging, Rune Askeland (MDG), skjønner at Murphy er frustrert.
– Jeg forstår godt frustrasjonen. Samtidig har vi med dagens regler ikke lov til å gi tillatelse, sier han.
[ Investerer i regionens største solcelleanlegg ]
– Strømprisen er høy og det ser ut som den vedvarer. Da må kommunen legge til rette for at alle kan spare. At 8000 hus i trehusbyen nærmest ikke kan ta i bruk framtidsrettede energiløsninger, og heller må bruke panelovner, er feil. Flertallet er samstemte om å gjøre det enklere å montere solceller i hele kommunen. Solceller er ikke slik de var for ti år siden. I dag finnes det metoder som ikke vil forstyrre bomiljøets visuelle uttrykk.
Jeg tror vi kan montere solceller overalt uten at det forverrer det visuelt uttrykket til husene.
— Rune Askeland (MDG), leder i Utvalg for Miljø og Utbygging
Byantikvaren: – Fritt fram å få balkonger og kabrioletvinduer
Stavanger har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse og blir ansett som et kulturminne. De gjeldende bydelene er Storhaug, Eiganes, Våland, Kampen, Stavanger sentrum og deler av Hundvåg. Gjennom store deler av 1900-tallet var det lite oppmerksomhet rundt verdien av bebyggelsen. Husene ble endret på etter tidens mote. Med husmorvinduer og masseproduserte dører, blant annet, forsvant noe av trehusbyens karakter og sjarm. Siden 80-tallet har Stavanger kommune jobbet aktivt med å reversere denne utviklingen.
– Hvis hun finner et solcelle-produkt som er rødt og integrert, vil hun få lov på et hus av denne typen og med denne beliggenheten. Eller hvis hun legger anlegget på taket av garasjen sin, sier Byantikvar Hanne Windsholt til RA.
– Jeg forstår godt ønsket om å installere solceller. Det er miljøvennlig og med strømprisene vi har nå, vil solcelleanlegget nedbetales raskt. Det er også lite strev sammenlignet med å etterisolere hus. Men det er også viktig å vite at disse husene i sin nåværende for er miljøvennlige fordi de ble bygget med et svært lite karbon- og miljømessig fotavtrykk. Strømprisen kan likevel bli dyr, selvfølgelig.
Imidlertid understreker Windsholt at taket er en vernet del av fasaden i trehusbyen og er ikke positivt til at man skal få lov til å gjøre hva man vil.
– Det framgår av retningslinjene, som finnes i kommuneplanen, at taket i trehusbyen er en viktig fasade og skal ivaretas med sin originale materialbruk og sitt opprinnelig utseende. Hvis politikerne virkelig ønsker at det skal være like fritt fram å endre på takflatene i trehusbyen, må de vite at takflaten som historisk fasade vil gå tapt på disse husene. Da er den til fri benyttelse og alle kan fritt fram kan få balkonger og kabriolet-vinduer.
– Vil vi det? Det vil ikke jeg. Det blir min anbefaling som jeg skal skrive i januar og presentere for politikerne på nyåret.
Hun forteller at det er aktuelt å legge fram tre forslag til politikerne når saken skal behandles politisk:
– I ytterste konsekvens presenterer vi tre forslag i høringen. Et med fullt frislipp, et uten frislipp i det hele tatt og et hvor vi har en mellomting – gjerne med en aldersbestemt linje slik at restriksjonene ikke er gjeldende for alle husene i trehusbyen. Hvordan retningslinjene eventuelt endres, blir ikke avgjort endelig før senere i vår. Spørsmålet nå er i hvilken form kommuneplanen sendes på høring siste gang.
– Vi er nødt til å møte framtiden
Tilbake på Storhaug understreker Line Murphy at området de bor i ikke er spesielt.
– Vi har ikke et spesielt hus og dette er ingen spesiell del av Storhaug. Det er ikke i et miljø med like arkitektoniske trekk eller fra en spesiell tidsalder.
Hun mener kommunen går for langt i å ta vare på det gamle, da det går på bekostning av å forholde seg til det som kommer.
– Jeg jobber med arkeologi og skjønner veldig godt viktigheten av å ta vare på fortiden. Samtidig vet jeg at vi er nødt til å møte framtiden. Nå har vi kunnskap om klimaendringer og vi må alle sammen tilpasse oss mer og bruke mindre energi. Vi har mer teknologi til å møte disse utfordringene. Da bryr jeg meg ikke så mye om at jeg burde legge grønne asbestplater på huset mitt. Da tar jeg heller solcelletak.
[ Vil ha solceller på skoletak ]
[ Nye BSU-skatteregler: – Boligdrømmen blir fjernere ]
