RA har tidligere skrevet om en mann som ble dømt etter å ha kalt en politibetjent «jævla komlehåve». Advokat John Christian Elden, sa i etterkant av dommen at «politiet bør ta det med et smil», og at det svekker respekten til politiet når slike ting blir anmeldt.
Per Anders Røsjorde er lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Sør-Vest, og mener saken bør ses i et større perspektiv.
– På landsmøtet vårt ble det nylig vedtatt en resolusjon som viser at problemstillingen som er løftet er mer kompleks enn at det handler om ytringsfrihet og «komlehåve», sier Røsjorde til RA.
I resolusjonen påpekes det blant annet at antall anmeldelser for vold mot politiansatte har nesten tredoblet seg fra 2004.
«Det er uholdbart at vold og trusler mot politiet ansees som en akseptabel yrkesrisiko. Dette er ikke utelukkende et problem for politiet, men for hele samfunnet. Aksepterer man vold mot politiet, så aksepterer man at terskelen for vold i samfunnet også senkes. Resultatet blir et mindre trygt samfunn,» står det blant annet videre.
Røsjorde påpeker at i komlehåve-saken, handler det om konteksten, og ikke ordet som ble brukt.
– Det hadde vært noe annet om en person som er imøtekommende og respektfull mot politiet, sa dette som en spøk. Det er ikke ordet som er problemet, men konteksten rundt det som blir sagt, og det tror jeg ikke Elden har tatt helt innover seg når han sier det bør tas med et smil, forklarer lokallagslederen.
[ Elden om «komlehåve»-dom: – Politiet bør ta det med et smil ]
– Vi skal tåle kritikk
– Hvor mener dere grensen bør gå, på hva man kan si, og ikke kan si til politiet?
– Folk skal få lov til å fortelle hva de mener om politiet, og hvordan deres opplevelse har vært av politiet. Vi skal tåle å få kritikk, det er viktig, sier Røsjorde.
Men, han mener kritikken bør være på et nivå hvor det handler om sak, og det som har skjedd, eller det eventuelle overtrampet som har blitt gjort.
– Det bør ikke personifiseres i form av trusler og sjikaner mot de som har utført en tjenestehandling, forklarer han.
Røsjorde mener respekten mot politiet har vært i endring over tid.
– Det vi har av statistikk viser jo at vi i større grad nå er utsatt for vold og trusler, enn det vi var tidligere. Men, vi har fremdeles stor respekt blant en veldig stor del av befolkningen.
[ Vil ha 9600 kroner av mann som skal ha kalt politibetjent «j**** komlehåve» ]
Alkohol, rus og psykiatri
Han forteller at mesteparten av vold, trusler og sjikane mot politiet er knyttet til alkohol, rus og psykiatri.
– Det med psykiatri er et helseproblem, som det er litt vanskelig å belaste den enkelte for. Folk har utfordringer. Det med ulovlige rusmidler er også på mange måter et helseproblem, og vi ser ofte at det er veldig sammenfallende at hvis du har psykiske problemer kan man lett havne i rus og motsatt.
– Men alkohol … Det er i veldig mange tilfeller selvpåført med viten og vilje, og her tenker jeg at folk kunne tatt litt mer ansvar selv, sier Røsjorde.
Han forteller at det ofte er unge voksne i en kombinasjon med mye alkohol som har en høyere representasjon på voldssaker, trusler og sjikanering mot politiet, enn eldre voksne som kanskje vet bedre hvor mye de tåler å drikke.
– Det å drikke seg «dritings» gjør noe med hodet ditt. Du tillater deg å fjerne en del grenser, som du på ingen måte ville gjort hvis du var edru. Vi kommer i de fleste tilfellene der hvor det allerede har gått galt. Vi bistår etter krangling med vekter på utested, eller etter noen har vært i drosjekøen og klinket til noen. Da fortsetter de sin atferd når politiet kommer, og situasjonen kan eskalere, som fører til anmeldelser.
[ Mann sparket politiet i ansiktet ]
Økende problem
Røsjorde forteller at utviklingen har skjedd gradvis, og at det blir verre og verre for hvert år.
– Jeg tror mye henger sammen med samfunnets utvikling for øvrig, med tanke på internett, og utviklingen av sosiale medier. Det endrer noen perspektiver i samfunnet på en del områder.
– Det er et økende problem, som vi tar videre med arbeidsgiver. Jevnfør arbeidsmiljøloven har alle krav på et trygt arbeidsmiljø. Vi mener lovverket er for svakt i forhold til beskyttelse mot de som ønsker å skade oss i etterkant av at vi har utført en tjenestehandling, påpeker lokallagslederen.
Han forteller at de lenge har jobbet med det som handler om identitetsskjerming.
– Vi opplever at veldig mange forfølger tjenestepersoner på fritiden, i etterkant av en lovlig tjenestehandling. De får navnet på tjenestepersoner gjennom rettssystemet også oppsøker de polititjenestepersonene på privaten. Det er et ganske stort problem, sier Røsjorde.
Han påpeker at situasjonen i Sør-Vest politidistrikt ikke er unik, og at dette er et økende problem over hele landet.
[ Anmeldt for aggressiv atferd mot politiet ]
Etterlyser grep
Samtidig som ytringsfrihetskommisjonen foreslår å fjerne ordet «skjellsord» fra to paragrafer, for å heve terskelen for hva som er lov å si til politiet, mener Politiets Fellesforbund det er på tide å ta grep for å redusere vold, trusler og sjikane mot politiet.
– Jeg mener at vi allerede har et for dårlig vern, så at Ytringsfrihetskommisjonen ønsker å gå enda mer i feil vei, vil jeg tørre å påstå vil gi uheldige konsekvenser for demokratiet, sier Røsjorde.
Han mener det vil heve terskelen for hva som er greit å si i resten av samfunnet også.
– Der mener jeg vi allerede i dag har et ytringsklima imellom oss som er utenfor det som egentlig bør kunne tåles.
I resolusjonen til Politiets Fellesforbund gjøres det klart at nå må det tas grep. Røsjorde forklarer at det blant annet handler om identitetsskjerming, og vern av de ansatte.
– Politikere og arbeidsgiver har et kjempestort ansvar for å bedre situasjonen, sier han.
[ Vil ha 12.000 kroner av mann som skal ha presset ansiktet sitt mot politibetjent ]
[ Mann skal ha bitt politibetjent i rumpen ]
